Departementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i opplæringslova i retning av større lokal handlefrihet i arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. Forslagene til lovendringer går ut på å erstatte bestemmelsene om klassedeling med en bestemmelse om at elevene kan inndeles i grupper etter behov. Elevgruppene skal ha en pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig størrelse. Lovens krav om klassestyrer bortfaller. I stedet skal hver elev være knyttet til en kontaktlærer. Formelle kompetansekrav for rektor erstattes av realkompetansekrav. Det skal være rektor ved alle skoler, også de minste, men flere skoler kan ha samme rektor. Bestemmelsene om videregående opplæring foreslås endret slik at yrkesopplæringsnemndene kan godkjenne lærekontrakt der hele eller en større del av opplæringen finner sted i bedrift. Proposisjonen inneholder også enkelte andre endringsforslag, blant annet i betalingsbestemmelsene for skolefritidsordningen. Kommunen kan kreve utgiftene til SFO dekket gjennom foreldrenes egenbetaling og kan bruke private aktører til å ivareta den lovpålagte plikten til å gi et tilbud.

Departementet vil arbeide videre med ytterligere endringer i opplæringsloven med sikte på å utvide handlingsfriheten lokalt. Departementet varsler nye forslag til lovendringer våren 2004. Disse vil bli vurdert blant annet i lys av forslag fra Kvalitetsutvalget.

Generelt viser departementet til at det en tid har arbeidet med en samlet strategi for å gjøre grunnopplæringen bedre i stand til å møte utfordringene og behovet for å heve kvaliteten i norsk skole. Departementet viser i den forbindelse til undersøkelser av elevers læringsutbytte og leseferdighet, samt av problematferd i grunnskolen. Et av elementene i departementets strategi har vært å få fram bedre kunnskap som grunnlag for å utvikle kvaliteten i grunnopplæringen. Det vises her til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som Stortinget sluttet seg til under behandlingen av statsbudsjettet for 2003. Departementet varsler i proposisjonen at det i det videre arbeid med dette vil vurdere å legge fram et lovforslag med sikte på å gjøre oppfølgingen av de nasjonale kvalitetsvurderingene fra skoleeierens side til gjenstand for tilsyn.

Departementet ser kompetanseutvikling som en viktig del av strategien for å høyne kvaliteten i skolen, likeledes nasjonale prøver for å kartlegge elevenes ferdigheter i basisfag. De første prøvene vil etter planen kunne tas i bruk våren 2004. Når det gjelder arbeidet med å opprette et nettsted med informasjon om kvaliteten i opplæringen, vil departementet trekke brukerne aktivt med i den videre prosessen og ta sikte på at nettstedet gradvis kan tas i bruk våren 2004. Departementet vil senere komme tilbake med et lovforslag som legger det formelle grunnlaget for å innhente nødvendig informasjon. Forslag til bedre organisering av den statlige utdanningsadministrasjonen kommer i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. En rapport om ressurssituasjonen i grunnopplæringen og en vurdering av finansieringsordningen for grunnskolen legges fram våren 2003.

Når det gjelder de konkrete lovendringsforslagene i proposisjonen, foreslår departementet at dagens detaljerte klasseordningsregler blir opphevet og erstattet av en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform for både grunnskolen og den videregående skolen. Etter forslaget fastslår loven at elevene kan deles i grupper etter behov. Men gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk forsvarlig i en gitt situasjon. Dette må vurderes etter skjønn og ut fra den konkrete opplæringssituasjonen. Hva som er pedagogisk forsvarlig vil kunne avhenge av elevsammensetningen, det pedagogiske personalets antall og forutsetninger, men også hvilket tema det gis opplæring i, hva slags arbeidsform som brukes og de fysiske rammevilkårene. Departementet anfører at vurderingene derfor vil kunne variere over tid. Departementet har etter høringen også lagt inn en forutsetning om at gruppene ikke må være større enn det som er trygghetsmessig forsvarlig. Dette er særlig myntet på en del aktiviteter innenfor yrkesfagene. Departementet foreslår videre et lovpålagt krav om at organiseringen av elever i grupper skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Kravet om at organiseringen vanligvis ikke skal skje etter faglig nivå, skjønn eller etnisk tilhørighet er en videreføring av gjeldende lov.

Departementet foreslår å lovfeste at hver elev skal være knyttet til en kontaktlærer som har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål som gjelder eleven, blant annet kontakten med hjemmet. Departementet understreker at organisering i grupper, til forskjell fra dagens klassedelingsregler, vil virke slik at ressursomfanget i skolen i større grad kan fastsettes ut fra elevtallene og elevenes behov. Departementet peker i proposisjonen på vanskeligheten med å gi en rent rettledende minimumsnorm for hva man ser som forsvarlig ressursbruk i skolen, og går ikke inn for dette. Under enhver omstendighet vil en slik rettledende ressursnorm ikke avhenge av lov eller forskrift.

I lovforslaget er det lagt inn en ny bestemmelse om hhv. kommunens, fylkeskommunens og privat skoleeiers ansvar for å oppfylle kravene i loven og forskriftene, herunder å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for å oppfylle kravene. Dette forslaget innebærer ikke annet enn en synliggjøring av gjeldende bestemmelser.

Dagens kompetansekrav til rektor foreslås erstattet med krav om pedagogisk kompetanse og nødvendige lederegenskaper, forstått som dokumenterbar realkompetanse, vurdert ut fra skjønn. En dispensasjonshjemmel ligger fortsatt inne, men denne bør ikke åpne for å kunne dispensere fra det generelle forsvarlighetskravet til skoleledelsen. Forslagene til ledelseskrav vil også gjelde private skoler godkjent etter lovens § 2-12. Departementets forslag om at små skoler kan ha felles rektor, gjelder så langt dette er mulig å forene med lovkravet om at rektorene skal holde seg oppdatert med den daglige virksomheten i skolen og arbeidet for å videreutvikle denne.

Departementets forslag om å åpne for at yrkesopplæringsnemnda i det enkelte tilfelle kan godkjenne alternativ lærekontrakt, innebærer at videregående opplæring også kan starte direkte i bedrift. Departementet vil med dette forslaget legge opp til et mer fleksibelt opplæringssystem for dem som ikke følger hovedmodellen. Hele eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, kan etter dette skje i bedrift. Opplæringen kan også veksle mellom perioder i skole og i bedrift. Forslaget gir ikke adgang til å avvike fra målene i læreplanen eller tiden til opplæring.

Loven foreslås tilpasset at tilskuddet til skolefritidsordningene blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Departementet foreslår samtidig at det ikke skal legges opp til noen avgrensning i kommunens adgang til å kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. Kommunen kan bruke andre til å oppfylle plikten til å ha et SFO-tilbud, og fører tilsyn med private skolefritidsordninger. Departementet foreslår videre en lovfesting av dagens plikt til å gi et tilbud til barn med særskilte behov fram til og med 7. klassetrinn.

Departementet kan ikke se at lovforslaget vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.