7. Tilgang og samtrafikk
Tilgang er en funksjon som gir bruker tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste. Samtrafikk er en form for tilgang som tilrettelegger for formidling av trafikk mellom tilbydere, slik at sluttbrukere kan kommunisere med hverandre uavhengig av hvilken tilbyder de er tilknyttet.
Utgangspunktet i det nye regelverket er at tilbydere skal kunne forhandle om tilgang og samtrafikk på forretningsmessig grunnlag.
Lovforslaget innebærer visse justeringer av reguleringsmåten og omfanget i forhold til dagens regelverk. Lovforslaget opprettholder plikt til å inngå avtale for aktører med sterk markedsstilling, men viderefører ikke automatikken i at tilbydere med sterk markedsstilling skal tilby tilgang og samtrafikk til kostnadsorienterte priser, eller at avtalene om slik tilgang skal tilbys til offentlig tilgjengelige og ikke-diskriminerende vilkår. I lovforslaget er tilsynsmyndigheten gitt kompetanse til å vurdere hvilke virkemidler som skal brukes i det enkelte tilfellet. Det settet av virkemidler som er nedfelt i lovforslaget er imidlertid et maksimumssett, og angir ytterrammene for hva tilsynsmyndighetene kan pålegge tilbydere med sterk markedsstilling. Omfanget av hvilke typer tilgang og samtrafikk som kan reguleres er i lovforslaget utvidet, blant annet som følge av at lovens virkeområde er utvidet, men også som følge av at forvaltningen av gjeldende rett har identifisert et behov for en mer målrettet tilgangs- og samtrafikkregulering.
Komiteen viser til at tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett/tjeneste, og samtrafikk som gir plikt for å tilrettelegge for trafikk mellom tilbydere, er av de viktigste elementene i dagens regulering.
Komiteen mener at også i det nye lov- og forskriftsverket vil tilgang og samtrafikk være blant de viktigste elementene. Som følge av at lov om elektronisk kommunikasjon omfatter et mye større samfunnsområde enn den gamle teleloven, vil det være nødvendig at prinsippet/formålet med tilgang og samtrafikk også blir gjort gjeldende for de nye områdene som kommer inn i denne loven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener at dette vil være nødvendig som følge av avmonopoliseringen innenfor kabel-tv-nett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til Stortingets behandling av mobilmeldingene hvor et bredt flertall i Innst. S. nr. 192 (2002-2003) støttet bruk av nasjonal roaming i mobilnettene generelt og åpnet for dette virkemidlet også i UMTS-nettene når det oppstår aktør(er) med sterk markedsstilling.
Flertallet stiller seg fortsatt positiv til bruk av nasjonal roaming, men ser det ikke som hensiktsmessig å lovfeste de ulike regulatoriske virkemidlene, ei heller nasjonal roaming.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. S. nr. 192 (2002-2003) hvor komiteens flertall pålegger aktører med sterk markedsstiling i UMTS-nettet nasjonal roaming. Dette er av avgjørende betydning for å sikre forbrukernes tilgjengelighet i et sammenhengende nett. Det er disse medlemmes oppfatning at loven om elektronisk kommunikasjon må inneholde en bestemmelse om dette.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sine merknader i Innst. S. nr. 192 (2002-2003) der partiet gjekk mot å innføre pålegg om nasjonal roaming, men bad om at det vart laga eit opplegg for ei frivillig ordning.