16. Komiteens merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
- Til kapittel 1 Innledende bestemmelser
- Til kapittel 2 Generelle bestemmelser
- Til kapittel 3 Sterk markedsstilling
- Til kapittel 4 Tilgang mv.
- Til kapittel 5 Leveringspliktige tjenester og spesielle samfunnspålagte oppgaver
- Til kapittel 6 Om frekvensplanlegging, tillatelse og vilkår for frekvensbruk
- Til kapittel 7 Forvaltning av nummer, navn og adresser
- Til kapittel 8 Om tillatt utstyr, innførsel, omsetning og bruk
- Til kapittel 9 Saksbehandlingsregler
- Til kapittel 10 Tilsyn
- Til kapittel 11 Konfliktløsning og klage
- Til kapittel 12 Gebyr, vederlag, ekspropriasjon og straff
- Til kapittel 13 Avsluttende bestemmelser
Komiteen har merket seg at lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser og bærekraftig konkurranse.
Komiteen oppfatter at man med bærekraftig konkurranse mener at ingen aktører har sterk markedsstilling og/eller kan utnytte sin posisjon til skade for konkurransen. Med bærekraftig konkurranse legger man samtidig til rette for en utvikling av markeder som på lengre sikt kan klare seg uten statlig særregulering.
Det er komiteens oppfatning at forslaget til ny lov om elektronisk kommunikasjon skal bidra til en ny næringsutvikling og innovasjon over hele landet.
Komiteen vil understreke behovet for et lovverk som stimulerer utviklingen av produkter og tjenester i hele verdikjeden innenfor elektronisk kommunikasjon. Dette er produkter og tjenester med eksportmuligheter som kan bidra til utvikling av et sterkt kunnskapsbasert næringsliv i Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at lovens formålsparagraf § 1-1 skal lyde:
"§ 1-1 Formål skal lyde:
Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at lovens formålsparagraf § 1-1 skal lyde:
"§ 1-1 Formål skal lyde:
Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår som konsekvens av sitt forslag om en toinstansordning for klagesaker følgende:
"§ 1-4 første ledd første punktum skal lyde:
Myndighet etter loven er Kongen, departementet og Post- og teletilsynet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
"§ 1-4 første ledd første punktum skal lyde:
Myndighet etter loven er Kongen, klagenemnd for elektronisk kommunikasjon og Post- og teletilsynet."
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteen foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om at plikten til å lagre trafikkdata i en bestemt periode skal forelegges Stortinget til godkjenning, jf. Innst. O. nr. 121 (2002-2003) om lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår:
"§ 2-8 andre ledd skal lyde:
Tilbyders driftskostnader knyttet til oppfyllelse av tilretteleggingsplikten dekkes av staten for de merkostnader som følger av disse tjenestene.
Andre ledd blir tredje ledd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:
"§ 2-8 andre ledd skal lyde:
Tilbyders kostnader knyttet til oppfyllelse av tilretteleggingsplikten dekkes av staten."
Disse medlemmer vil videre stemme imot § 2-8 tredje ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. S. nr. 192 (2002-2003) vedrørende muligheten til å la være å oppgi personalia ved etablering av mobilabonnement, og hvor en enstemmig komité uttrykte:
"Komiteen vil vise til at det hittil har vært mulig å la være å oppgi personalia ved etablering av mobilabonnement. Departementet foreslår nå å fjerne denne muligheten ut fra hensynet til å bedre vilkårene for kriminalitetsbekjempelse.
Komiteen støtter dette forslaget."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at søkelyset er blitt rettet mot ordningen med "anonyme" kontantabonnementer for mobiltelefon. Dette er kontantabonnementer der mobiloperatøren ikke har personopplysninger knyttet til abonnementet. Det er blitt hevdet at denne typen telefonabonnementer kan benyttes for å anonymisere aktører i organisert kriminell virksomhet. Ordningen er på den annen side blitt fremhevet som gunstig av personvernhensyn. Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem en vurdering av dette sakskomplekset for Stortinget.
Komiteen foreslår følgende:
"§ 2-10 fjerde ledd skal lyde:
Tilbyder skal i utgangspunktet dekke kostnader ved sikkerhets- og beredskapstiltak etter denne paragrafen. Tilbyderes reelle merkostnader forbundet med levering av sikkerhets- og beredskapstiltak, skal kompenseres av staten med basis i fyldestgjørende dokumentasjon som fremskaffes av tilbydere. Med merkostnad menes kostnad som vil falle bort uten pålegget, utover kostnaden ved en ren kommersiell tilpasning."
Komiteen understreker bestemmelsens første ledd hvor enhver som tilbyr nett eller tjenester innenfor området for elektronisk kommunikasjon pålegges å lage en beredskapsplan som skal sørge for at de som kjøper kapasitet eller tjeneste fra tilbyderen, skal kunne opprettholde sin kommunikasjon i minimum to uker etter en eventuell konkursåpning.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke forpliktelsen til aktører med sterk markedsstilling å åpne for nasjonal roaming.
Disse medlemmer foreslår følgende tillegg i § 3-4 som femte ledd:
"§ 3-4 femte ledd skal lyde:
Aktører med sterk markedsstilling pålegges å åpne for nasjonal roaming."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet er imot å innføre pålegg om tilgang til andre aktørar sine nett. Denne medlemen meiner at dei regulatoriske verkemidla i alle høve må nyttast med varsemd.
Denne medlemen går imot dei foreslegne første til tredje ledd i § 3-4 og vil røyste for det foreslegne fjerde ledd.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har ingen merknader til lovforslaget i proposisjonen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet er imot å innføre pålegg om tilgang til andre aktørar sine nett.
Denne medlemen vil røyste mot dei foreslegne første til fjerde ledd i § 4-1
Denne medlemen vil røyste for femte ledd i § 4-1.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet er imot å innføre pålegg om tilgang til andre aktørar sine nett, og vil røyste mot dei foreslegne andre til tredje ledd i § 4-2.
Denne medlemen vil røyste for første til og fjerde ledd i § 4-2.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at den foreslegne § 4-4 går alt for vidt, og vil røyste mot første til sjette ledd
Denne medlemen vil røyste for siste ledd i § 4-4. Pålegg om delt infrastruktur bør avgrensast til saker der det er opplagt at det vil vere riktig å ha delt bruk av infrastruktur av omsyn til mellom anna tryggleik, arealplanlegging, helse og miljø.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet er imot å innføre pålegg om tilgang til andre aktørar sine nett, og vil røyste mot dei foreslegne første og andre ledd i § 4-5.
Denne medlemen vil røyste for tredje ledd i § 4-5.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet meiner at andre aktørar sin tilgang til nettet framleis bør baserast på avtalar mellom partane, og vil røyste mot § 4-7.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at slik prisregulering bør nyttast i minst mogleg grad. Når prisregulering blir brukt, må ein ta omsyn til dei investeringane som er lagt ned og den risikoen det inneber å vere tidleg ute med investeringar i infrastruktur og tenester.
Komiteen viser til at bestemmelsene omtaler oppgaver som naturlig må kunne defineres som spesielle samfunnsoppgaver. Slike oppgaver er ivaretatt gjennom Telenors konsesjon. I et avregulert marked synes det urimelig at kostnader til slike oppgaver skal dekkes av de private aktørene. Det kan være mange grunner til at slike oppgaver utføres av de private aktørene, men det bør i tilfellet utløse en kostnadsrefusjon for de merkostnadene som følger av å ivareta disse tjenestene.
Komiteen mener det her bør komme inn en bestemmelse som kan sikre de/den private aktøren(e) en kostnadsrefusjon for de merkostnadene som følger av å ivareta disse tjenestene.
Komiteen foreslår følgende tillegg i § 5-3 som andre ledd:
"§ 5-3 andre ledd skal lyde:
Merkostnader ved avtaler eller pålegg etter denne paragrafen skal dekkes av staten.
Andre ledd blir tredje ledd."
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen vil understreke at saksbehandling og implementering av vedtak må skje så raskt som forsvarlig saksbehandling muliggjør.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
"§ 10-2 nytt første ledd skal lyde:
Departementet kan pålegge Post- og teletilsynet å behandle saker innenfor lovens virkeområde.
Første ledd blir nytt annet ledd."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at i de tilfeller Post- og teletilsynet avdekker at det i avtaler mellom tilbydere av elektronisk kommunikasjon, for eksempel abonnementsvilkår eller vilkår for tilgang, ikke er tatt hensyn til kravet om kostnadsorienterte priser, kan Post- og teletilsynet fatte vedtak med tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende tillegg i § 10-6 som fjerde ledd:
"§ 10-6 fjerde ledd skal lyde:
I de tilfeller Post- og teletilsynet avdekker at det i avtaler mellom tilbydere av elektronisk kommunikasjon, for eksempel abonnementsvilkår eller vilkår for tilgang, ikke er tatt hensyn til kravet om kostnadsorienterte priser, kan Post- og teletilsynet fatte vedtak med tilbakevirkende kraft."
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avtalen som er inngått om utflytting av de ulike tilsynene, innebærer at § 11-6 og § 11-7 må endres, jf. Innst. S. nr. 222 (2002-2003) om statlige tilsyn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil forslå en toinstansordning for klagesaker. Post- og teletilsynets vedtak i klagesaker kan påklages direkte til departementet, uten behandling i mellomliggende instans.
Flertallet viser til at med denne endringen i klageordningen bortfaller Statens teleforvaltningsråd.
Flertallet fremmer følgende forslag til § 11-6:
"§ 11-6 Klage over enkeltvedtak skal lyde:
Departementet avgjør klager over enkeltvedtak Post- og teletilsynet gjør med hjemmel i eller i medhold av denne lov.
Klagen skal fremsettes overfor Post- og teletilsynet, jf. forvaltningsloven § 32. Post- og teletilsynet skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, jf. forvaltningsloven § 33. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger skal den avvises. Dersom det ikke er grunn til å omgjøre klagen, skal klagesaken uten ugrunnet opphold oversendes departementet.
Departementet skal avgjøre klagesaken så snart forsvarlig saksbehandling gjør det tilrådelig, jf. forvaltningsloven § 33.
Bare departementet kan treffe avgjørelser som nevnt i forvaltningsloven § 42.
Vedtak som departementet gjør kan ikke påklages til Kongen."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at klagebehandlingen av enkeltsaker må være avsluttet innen tre måneder etter at saken er brakt inn for departementet.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag til § 11-6 nytt femte ledd:
"§ 11-6 nytt femte ledd skal lyde:
Klagebehandlingen av enkeltsaker må være avsluttet innen tre måneder etter at saken er brakt inn for departementet.
Femte ledd blir sjette ledd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:
"§ 11-6 Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon skal lyde:
Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon skal avgjøre klager over enkeltvedtak som Post- og teletilsynet treffer med hjemmel i eller i medhold av denne lov, med unntak av §§ 12-1 og 12-2. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagde vedtaket. Klagenemndas avgjørelse i en klagesak kan ikke stride mot pålegg gitt av EFTAs overvåkningsorgan, jf. § 9-3.
Bare klagenemnda kan treffe avgjørelser som nevnt i forvaltningsloven § 42.
Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Det kan ikke gis instrukser til klagenemnda om behandlingen eller avgjørelsen av enkeltsaker. Klagenemndas vedtak kan ikke omgjøres utover det som følger av § 11-7. Klagenemnda kan ikke gi Post- og teletilsynet instrukser i enkeltsaker som tilsynet har til behandling eller omgjøre tilsynets vedtak av eget tiltak.
Heller ikke vedtak som klagenemnda treffer som førsteinstans kan påklages til departementet eller Kongen.
Klagenemnda skal ha fem medlemmer og fra ett til fem varamedlemmer etter nærmere fastsettelse av Kongen. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av Kongen for fire år med adgang til gjenoppnevning for ytterligere fire år. Ved første gangs oppnevning kan det for noen av medlemmene fastsettes kortere oppnevningstid. Kongen bestemmer hvem som skal være leder og nestleder.
Klagenemnda kan bestemme at lederen eller nestlederen sammen med to andre medlemmer kan behandle saker som må avgjøres uten opphold.
Klagenemnda skal gi årlig melding til departementet om behandling av klagesakene.
Kongen kan gi nærmere regler om klagenemndas organisering og saksbehandling. Kongen kan bestemme at også andre klagesaker enn nevnt i første ledd skal behandles og avgjøres av klagenemnda.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag til § 11-7:
"§ 11-7 Omgjøring skal lyde:
Kongen kan omgjøre eller oppheve Post- og teletilsynets vedtak i saker etter § 10-2 når de er av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Underretning om at departementet har tatt opp et vedtak til vurdering må sendes partene innen fire uker. Underretning om at et vedtak er endret eller opphevet må sendes partene innen tre måneder. Fristene etter dette ledd løper fra Post- og teletilsynets vedtak."
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen foreslår:
"§ 13-3 punkt 3 skal lyde:
3. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål skal § 204 nr. 2 annet og tredje punktum lyde:
Tilsvarende gjelder for vitne som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid for familievernkontor, postoperatør, tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, eller statens lufthavnselskap. Tilsvarende gjelder også for vitne som har lovbestemt taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid i teknisk kontrollorgan.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum."
Komiteen har for øvrig ingen merknader.