13. Om øvrige forslag
Kongen, departementet, Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon og Post- og teletilsynet gis myndighet etter loven.
Aktører på det elektroniske kommunikasjonsmarkedet er i noen situasjoner underlagt regelverk som blir administrert av ulike norske forvaltningsorganer og europeiske myndighetsorganer. I noen tilfeller kan forvaltnings- og tilsynsoppgavene være delvis overlappende.
Departementet legger til grunn at myndighetene for elektronisk kommunikasjon skal kunne utveksle informasjon som er nødvendig for implementering av rammedirektivet og særdirektivene. I forhold til dette er det ikke hensiktsmessig å særbehandle informasjon etter måten den er innhentet på. Det er for ordens skyld inntatt en merknad til bestemmelsen hvor det presiseres at samarbeidet gjelder informasjonsutveksling. Anledning til informasjonsinnhenting alene for den samarbeidende myndighets formål gis ikke gjennom denne foreslåtte lovbestemmelsen.
Lovforslaget viderefører dagens regler der trafikkdata som hovedregel skal slettes eller anonymiseres så snart oppbevaring ikke lenger er nødvendig for fakturering.
Gjeldende plikt for tilbyder til å legge til rette for at påtalemyndigheten og politiet får lovbestemt tilgang til informasjon som nå er nedfelt i forskrift, foreslås lovfestet.
Det foreslås gitt en forskriftshjemmel for å kunne gi utfyllende bestemmelser om tilretteleggingsplikten, herunder om plikt til å lagre trafikkdata i en bestemt periode. Det forutsettes at Stortinget skal informeres dersom lagringsplikt innføres.
Gjeldende regulering videreføres i tillegg til at det tas inn en ny bestemmelse som gjennomfører den nye strategien for telesikkerhet og beredskap som ble lagt i St.meld. nr. 47 (2000-2001) Om telesikkerhet og -beredskap i et telemarked med fri konkurranse.
Det er av stor betydning for myndighetene å sikre både vitale samfunnsinteresser og alminnelige brukeres kommunikasjon. Dette viser den siste tids erfaringer, blant annet i forbindelse med Enitels konkurs.
Samferdselsdepartementet foreslår bestemmelser i den nye loven som skal sikre elektronisk kommunikasjon til kundene i tilfelle tilbyder går konkurs.
Hovedregelen vil være at tilbyder skal fremlegge planer for håndtering av egne kunder i en periode på minimum to uker etter konkurs. I unntakstilfeller der de planlagte tiltak ikke holder mål etter at en konkurs er inntrådt, kan Post- og teletilsynet pålegge drift i en tidsperiode på inntil to uker for kreditors regning.
Lovforslaget inneholder en bestemmelse som begrenser bruk av voldgift. Bakgrunnen for forslaget er at de største aktørene ofte er de sterkeste i forhandlinger, og tar inn standardklausuler om voldgiftsløsning for ev. konflikter som følger av en avtale. Konflikter unntas dermed både fra offentlighet og andre tilbyderes innsyn. Dette vil blant annet kunne føre til brudd på ikke-diskrimineringsprinsippet. Det foreslås derfor å lovfeste at avtaler om at konflikter om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste som skal avgjøres ved voldgift, bare er bindende dersom avtalen om voldgift er inngått etter at konflikten oppstod. Voldgift kan videre bare anvendes på forhold avtalepartene har fri rådighet over. Lovforslaget presiserer derfor at voldgiftsavgjørelser ikke hindrer myndigheten i å pålegge forpliktelser eller fatte andre vedtak i medhold av loven.
Regler for fellesfakturerte tjenester følger i dag av forskrift om teletorgtjenester (teletorgforskriften). Samferdselsdepartementet arbeider med en revisjon av forskriften.
Bestemmelsen i teleloven § 6-6 foreslås derfor i hovedsak videreført. Begrepet "teletorgtjenester" er erstattet med "fellesfakturert tjeneste". Endringen er ment å bidra til en klarere avgrensning mot teletorglignende tjenester, dvs. tjenester som ytes via ordinære nummer og som faktureres av tilbyder av tjenesten og således ikke omfattes av regelverket for teletorgtjenester.
Post- og teletilsynet er blant annet gjennom de årlige budsjettvedtak pålagt å være selvfinansierende. Utgiftene til Statens teleforvaltningsråd dekkes etter gjeldende ordning også over tilsynets budsjett.
Kravet til selvfinansiering gjelder fullt ut for tilsynets forvaltningsoppgaver. Det er imidlertid et unntak fra selvfinansieringsplikten knyttet til Radiostøykontrollen.
Samferdselsdepartementet mener at Post- og teletilsynets forvaltningsoppgaver fortsatt skal finansieres gjennom vedtak om gebyr rettet mot aktører i markedet for elektronisk kommunikasjon. Gebyrene skal fortsatt bare dekke kostnader som er nødvendige for å utføre relevante forvaltningsoppgaver. Gebyrene skal være ikke-diskriminerende og ikke innebære etableringshindringer. Det må for øvrig skilles mellom gebyrer knyttet til tilsynets utførelse av forvaltningsoppgaver etter loven og avgifter som fastsettes særskilt i forbindelse med tillatelse til bruk av frekvens- og nummerressurser.
Komiteen vil understreke at et samfunn med økende avhengighet av elektroniske nett er sårbart. Elektronisk sikkerhet, gjennom signalsikring, brannmurer, osv. er vesentlig. Den fysiske sikkerheten i nettene, ikke minst i et land med krevende naturlige forutsetninger er viktig. I stamnett øker sikkerheten bl.a. ved bygging av hensiktsmessige sammenkoblingspunkter. Den lokale sikkerheten øker ved at uavhengige aksessnett har et felles sammenkoplingspunkt i forhold til ulike stamnett, slik at de kan motta signaler fra ulike stamnett, selv om ett av disse bryter sammen.
Komiteen konstaterer at forskrifter om grensesnitt og samkjøring så langt har bidratt til slike nettstrukturer, og går inn for at slike infrastrukturkrav videreføres gjennom forskrifter, slik proposisjonen åpner for.
Komiteen registrerer at det er uenighet om hvilken sikringsordning som er mest effektiv for fortsatt levering ved konkurs hos tilbyder. Komiteen slutter seg til departementets forslag om at tilbyder skal ha det økonomiske ansvaret for opprettholdelse av kommunikasjonen for kundene i en periode på to uker.