12. Klageordning
Samferdselsdepartementet foreslår at Statens teleforvaltningsråd endrer navn til Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon.
Etter gjeldende klageordning er kompetansen til klageavgjørelse delt mellom Samferdselsdepartementet og Statens teleforvaltningsråd. Saker som har prinsipiell eller telepolitisk betydning behandles av departementet etter at Statens teleforvaltningsråd har avgitt innstilling, mens øvrige saker avgjøres av Statens teleforvaltningsråd. Markedsaktørene har kritisert dagens klageordning som de mener skaper uklarhet og er svært tidkrevende.
EØS-landene må følge kravet i den nye EU-reguleringen om at nasjonalstatene skal sikre en effektiv klagemulighet på vedtak fattet av nasjonale tilsyn.
Samferdselsdepartementets vurdering er at dagens norske klageordning i det vesentlige tilfredsstiller EUs nye krav på området. Departementet foreslår likevel at Statens teleforvaltningsråd omgjøres til en nemnd og gis navnet "Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon". Videre foreslås det at den nye klagenemnda skal gis utvidet kompetanse slik at alle klager over enkeltvedtak som Post- og teletilsynet treffer med hjemmel i lov om elektronisk kommunikasjon med forskrifter, som hovedregel skal avgjøres av klagenemnda. Adgangen til å beslutte utsatt iverksetting av tilsynets avgjørelser foreslås også tillagt klagenemnda. Klagenemnda skal være rettslig uavhengig av regjeringen ved realitetsbehandlingen av klagesakene, men underordnes Kongen og Samferdselsdepartementet rent administrativt. På grunn av at utviklingen i markedet trolig vil føre til flere og tyng-re klagesaker, vil det være behov for å tilføre den nye nemnda noe mer ressurser slik at det kan bygges opp et miljø med ekspertise til å håndtere klagesakene på en effektiv og betryggende måte.
Dette innebærer at ordningen med Samferdselsdepartementet som ordinær klageinstans i saker av prinsipiell betydning eller telepolitisk karakter foreslås avskaffet.
For å sikre en mulighet for politisk styring i særlig samfunnsviktige saker foreslås det imidlertid en ordning der Samferdselsdepartementet i særskilte tilfeller kan ta opp et vedtak fra klagenemnda med sikte på endring eller oppheving dersom departementet finner at sterke samfunnsmessige hensyn tilsier det. For å markere at det skal gjelde en høy terskel i slike saker foreslås det at endring eller oppheving skal besluttes av Kongen i statsråd. Det stilles i lovforslaget krav om at melding om at et vedtak fra klagenemnda tas opp til vurdering av Samferdselsdepartementet må gis innen tre uker og at melding om en eventuell beslutning om endring eller oppheving må være sendt partene innen tre måneder fra klagenemndas vedtak. Det foreslås inntatt i loven at utsatt iverksetting skal kunne gjelde i slike tilfeller.
Lovforslaget inneholder en bestemmelse om å opprette en brukerklageordning på området for elektronisk kommunikasjon, til erstatning for den klageordning som Telenor iht. gjeldende konsesjon må ha for sine kunder. Dagens klageordning for brukere kalles Teleklagenemnda, og er opprettet i samarbeid mellom Telenor, Telia, NetCom, Tele2 og Forbrukerrådet. Nemnda behandler kun klager på telepriser.
Ettersom Telenors konsesjon vil bli opphevet, må klageordningen for brukere ivaretas på annen måte.
Fordi det gjennom Teleklagenemnda allerede eksisterer en klagenemnd for telepriser er det lite hensiktsmessig å etablere et nytt organ for å ivareta brukerklager på området for elektronisk kommunikasjon. I stedet foreslås det å utvide Teleklagenemndas kompetanse fra kun å omfatte klager på telepriser til å omfatte klager knyttet til leveringspliktige tjenester og klager på tjenester som en tilbyder har sterk markedsstilling på. Den nye nemnda foreslås kalt Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon, forkortet "Brukerklagenemnda". Nærmere organisering, omfang og finansiering av Brukerklagenemnda foreslås gitt i forskrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til inngått avtale om utflytting av ulike statlige tilsyn, herunder Post- og teletilsynet, jf. Innst. S. nr. 222 (2002-2003) om statlige tilsyn. Denne avtalen innebærer at det ikke skal foretas endringer i klageordningen som eksisterer. Det innebærer at forslaget om en ny klagenemnd for elektronisk kommunikasjon (§ 11-6), er uaktuelt å gå inn på. Det bør likevel vurderes hvilke muligheter som finnes til å presisere dagens ordning slik at tidsfaktoren i saksbehandlingen av en klage ikke bidrar til å svekke klagerens interesse.
Flertallet mener at dagens situasjon med departementet som endelig klageinstans skal opprettholdes.
Flertallet har etter en samlet vurdering kommet til at det er hensiktsmessig å endre noe av dagens klageordning. Det bør innføres en toinstans klageordning som vil innebære at Statens teleforvaltningsråd legges ned.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil be departementet utarbeide veiledende saksbehandlingsfrister for de ulike klageinstansene for å oppnå reduksjon av saksbehandlingstidene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at myndigheten etter § 2-4 kan pålegge avtaleplikt for tilbydere. Ofte vil kundene i boliger, bedrifter osv. være i en svak posisjon i forhold til store selskaper med teknisk ekspertise. Aktiv deltakelse fra brukernes ulike organisasjoner i utvikling av minimumsbestemmelser i slike avtaler er derfor viktig. Avtaler kan bl.a. gjelde tjenester, grensesnitt, eierrett, frekvensbruk, priser fra leverandører, vederlag til brukernett, og å unngå at sluttbruker betaler for en dyrere tjeneste enn han etterspør. Det er viktig at slike avtaler ikke kobler ulike typer tjenester sammen, f.eks. installasjon og programleveranse, og begrenser konkurranse på de ulike områdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at klagebehandlingen av enkeltsaker må være avsluttet innen tre måneder etter at saken er brakt inn for departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om en ny klagenemnd, men går imot at departementet skal opprettholdes som endelig klageinstans. Disse medlemmer vil også be Regjeringen om å stille større ressurser til rådighet enn rammen på 1,5 mill. kroner pr. år som antydes i proposisjonen.