1. Innledning
Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til lov om elektronisk kommunikasjon. Loven vil avløse gjeldende telelov og annen regulering som gjelder elektronisk kommunikasjon.
I EU er det vedtatt åtte rettsakter på området for elektronisk kommunikasjon. Lik anvendelse av regelverket (harmonisering) som virkemiddel for å få konkurranse i det indre marked har vært en viktig drivkraft i arbeidet med å revidere det regulatoriske rammeverket i EU. I og med at EØS-avtalen omfatter telekommunikasjon som del av det indre marked, må EFTA-landene i EØS-området også implementere det nye regelverket.
Rettsaktene er en del av reguleringen av det indre marked, og vil bli tatt inn i EØS-avtalen med tilsvarende frister for gjennomføring i Norge, dvs. må implementeres innen 25. juli 2003. Gjennom lovforslaget foreslås det at disse rettsaktene tas inn i norsk rett, og at det legges til rette for harmonisering med EU-lovgivningen både gjennom lov/forskrifter og gjennom den løpende forvaltning av regelverket. Harmoniserte rammebetingelser sikrer norske virksomheter med aktiviteter innenfor EØS-området lik behandling innenfor hele EØS-området som den de er kjent med i Norge.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Kenneth Svendsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at Samferdselsdepartementet i proposisjonen legger fram forslag til lov om elektronisk kommunikasjon. Loven skal avløse gjeldende telelov og lov om standarder ved overføring av fjernsynssignaler og omfatter alle former for elektromagnetiske signaler.
Komiteen er enig i at det er viktig for norske næringsinteresser å ha et harmonisert regelverk med andre lands lovgivning og viser videre til at EU behandlet denne saken februar 2002, og at det tas sikte på å implementere nytt regelverk for medlemslandene i EU/EØS fra 25. juli 2005. Implementeringen sikrer norske bedrifter lik behandling innenfor hele EØS-området.
Komiteen vil peke på at hovedformålet med gjeldende regulering har vært å bidra til en fornuftig overgang fra et rettslig monopol til et marked med konkurranse. Den nye reguleringen må ta høyde for den økende konvergensen på området. På den ene siden øker etterspørselen etter digitale tjenester, samtidig som utviklingen går i retning av en integrert IKT-sektor. Det blir mindre skille mellom IT-, kringkastings- og teletjenester. Konvergensen mellom sektorene innebærer også at strukturen endres på tvers av sektorer og den internasjonale konkurransen øker. Det er i dette perspektivet at en internasjonal harmonisering er viktig.
Komiteen mener at Norge skal være et av de landene som ligger lengst framme i verden med å ta i bruk elektronisk kommunikasjon. Komiteen mener at Norge skal være et land for innovasjon av både tekniske løsninger og for nye innholdsprodukter. Komiteen peker på at elektronisk kommunikasjon vil være avgjørende viktig for utviklingen av eksisterende næringsliv, offentlig forvaltning, helse- og utdanning i Norge. Komiteen ønsker at Norge skal være et land der det skapes nye arbeidsplasser og nye bedrifter innen elektronisk kommunikasjon. Derfor er det viktig at staten har klare målsettinger og virkemidler for å oppnå dette.
Komiteen vil peke på at et godt utbygd tilbud innen elektronisk kommunikasjon vil være et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Hele landet må sikres gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester.
Komiteen mener at Norge har et stort potensial for å utvikle løsninger for bruk innen IKT og elektronisk kommunikasjon. Samtidig er det viktig at produkter utviklet i Norge kan bli til nye eksportartikler. Det er i Norge samlet stor kunnskap om dette feltet. Derfor vil det være mulig med ytterligere verdiskapning og økt eksport innenfor dette feltet. Komiteen peker på at staten i denne sammenheng har et stort og viktig ansvar for å hjelpe og stimulere til dette.
Komiteen viser til at den nye loven skal gjøre det mulig for Norge å være blant de land som ligger helt først i å ta i bruk nye teknologiske løsninger innen næringsliv, offentlig forvaltning og i privatmarkedet. Loven skal gi grunnlag for innovasjon og nyskaping, noe som vil kunne sikre gamle arbeidsplasser og skape nye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det ikke er noe mål at et stort antall aktører bygger ut mobilnett, men at konkurranse sikres ved at mindre aktører leier nettkapasitet på permanent basis. Det er ønskelig med et stort antall slike virtuelle aktører, slik at mangfoldet i tjenestetilbudet sikres.
Komiteen mener at klageordningen blir en reell klageordning og ikke et institutt som gir mulighet for obstruksjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkepartiog Senterpartiet, mener det er viktig at avgjørelser i de forskjellige klageinstanser skjer raskt og at avgjørelser/vedtak fattes så snart ansvarlig saksbehandling gjør det mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener det er viktig at avgjørelser i de forskjellige klageinstanser skjer raskt og at avgjørelser/vedtak fattes innenfor et forhåndbestemt tidsrom.