Vedlegg 3: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen, datert 28. mai 2003.
Jeg viser til brev fra komiteen av 26. mai 2003, med vedlagt brev fra Nor-Trykk av 25. april. Komiteen ber om kommentarer til uttalelsene i Nor-Trykks brev, punktene l til og med 5.
Totaløkonomien i Norsk Lysingsblad har ikke vært noe sentralt tema for mitt departements arbeid med denne proposisjonen. Vi har imidlertid bygget arbeidet vårt på uttalelser fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om at man i fremtiden ser for seg Lysingsbladet som en elektronisk portal for de ulike kunngjøringstypene.
Mitt utgangspunkt har vært å se på hvordan kostnadene ved registreringene i Foretaksregisteret m.v. i Brønnøysundregistrene kan reduseres. Etter min mening er det ikke lenger noe behov for at disse kunngjøringene trykkes i en papirutgave av Lysingsbladet. Kombinasjonen av kunngjøringer i lokalaviser og elektronisk kunngjøring gir et minst like godt - og billigere - tilbud til brukerne. Dette er for øvrig en vurdering som fikk full støtte i høringsrunden.
Når det gjelder konkret om kostnadene ved dagens kunngjøringssystem, er det i proposisjonen uttalt at Brønnøysundregistrene betaler ca. 32 millioner kroner, regnskapstallene viser at kostnaden for 2002 ble på kr 34.739.940. Norsk Lysingsblad vil miste en tilsvarende inntektspost, da summen inntektsføres på Norsk lysingsblad/ Statens forvaltningstjeneste, under AADs budsjett. Som jeg skrev i mitt svar til komiteen av 14. mai, så fører de foreslåtte endringene til en nedgang i inntektene til Lysingsbladet, samtidig som utgiftene forventes også å gå noe ned. Størrelsen på innsparingene er imidlertid ikke mulig å si noe om uten en ny anbudsrunde på produksjonsoppdraget på Lysingsbladet. Driften av Lysingsbladet genererte i 2002 et overskudd på kr 13.175.429, for 2003 er det budsjettert med et overskudd på 24 millioner kroner.
Jeg vil få lov til å presisere, som jeg også orienterte om i mitt brev av 26. mai, at Brønnøysundregistrene allerede i dag har elektroniske kunngjøringer på sine nettsider. Informasjonen genereres automatisk fra de aktuelle registrene (Foretaksregisteret, Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret, Partiregisteret). Kunngjøringene er gratis tilgjengelige for brukerne, og hadde i 2002 over 3,2 millioner oppslag (totalt ble det gjort over 13,7 millioner automatiske oppslag mot Brønnøysundregistrenes databaser). På den bakgrunn mener jeg man trygt kan si at denne kunngjøringsløsningen er meget godt kjent for brukerne. Som omtalt i proposisjonen, vil det bli gjort en mindre investering (kr 400.000) for å få en forbedret kunngjøringsløsning med bl.a. bedre søke- og varslingsmuligheter. Dette er en del av Brønnøysundregistrenes daglige arbeid med å brukerrette sine tjenester.
Gjennom de lovendringene jeg har foreslått, vil den elektroniske kunngjøringen i Brønnøysundregistrene bli tillagt de samme rettsvirkninger som dagens papirbaserte kunngjøring har. Kommende regler i EUs første selskapsdirektiv (som ligger i EU-Parlamentet til behandling) vil ha krav om at slik informasjon fra Foretaksregister skal være elektronisk tilgjengelig. Elektronisk registrering, lagring og kunngjøring vil etter dette bli hovedregelen, og dette er og må være en integrert del av registerførers oppgaver og ansvar.
For de selskapsrelaterte kunngjøringene har Lysingsbladet i dag ingen elektronisk publisering, bare en lenke til Brønnøysundregistrenes base. Det uttales at det arbeides med en fullstendig elektronisk utgave av Lysingsbladet, inkludert de selskapsrettslige kunngjøringene.
I mitt brev 26. mai til komiteen viser jeg til at man ser for seg Norsk lysingsblad i fremtiden som en elektronisk portal for de fleste kunngjøringstypene, med en felles overbygning mot publikum. Det vil i denne sammenheng være naturlig fortsatt å ha lenke til Brønnøysundregistrenes kunngjøringer. Dobbeltpublisering på web i form av at Norsk lysingsblad legger ut på sine sider den samme informasjonen som Brønnøysundregistrene har kan gjøres uten vesentlige kostnader for Brønnøysundregistrene, men vil kunne være uheldig mht ansvar for riktigheten av innhold mv. Det vil heller ikke gi brukerne av tjenestene noen tilleggsnytte.
Som nevnt under punkt 2 har Brønnøysundregistrene en godt innarbeidet elektronisk kunngjøringsløsning. Alle høringsinstansene, inkludert næringsorganisasjonene, har støttet den foreslåtte ordningen. Jeg kan derfor vanskelig se at denne ordningen vil gi næringslivet mer komplisert tilgang til denne informasjonen.
Når det gjelder samlet tilgang til all offentlig informasjon, viser jeg til arbeidet med å etablere en felles portal for offentlige kunngjøringer/offentlig informasjon generelt.
Som Nor-Trykk påpeker er dagens kunngjøringer i Norsk Lysingsblad i dag hjemlet i en rekke lover og forskrifter. Den fremlagte proposisjon omhandler kun de kunngjøringene som er knyttet til selskapsrelatert informasjon.
Når det gjelder ordningen for de andre kunngjøringene, vil jeg vise til arbeidet AAD er i gang med for å utrede situasjonen for Norsk Lysingsblad generelt. Under pkt l har jeg orientert om Lysingsbladets økonomi, og at det er kostnadene for registrering i Foretaksregisteret mv som har vært mitt utgangpunkt for dette arbeidet Jeg ønsker ikke en ordning der de selskapsrelaterte kunngjøringer, via gebyrer fra næringslivet, skal dekke kostnadene til andre typer kunngjøringer.
Når det gjelder behovet for å bygge opp nye elektroniske løsninger i Brønnøysundregistrene for å gjennomføre elektroniske kunngjøringer, er det i proposisjonen sagt at dette vil være en engangsinvestering på 400.000 kroner, og at det ikke vil påløpe driftskostnader utover det man allerede har. Dette skyldes at all informasjonen allerede finnes i registrenes eksisterende kunngjøringsløsning. Investeringen er kun knyttet til økte søkemuligheter og etablering av varslingstjenester mv. Se også mitt svar under pkt 2.
Jeg vil videre få til å vise til mitt brev av 14. mai, der jeg skriver at Lysingsbladet produseres på kontrakt, inngått i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser.