9. Rettshåndhevelsesarrest
Etter straffeprosesslovens bestemmelse om rettshåndhevelsesarrest kan politiet i visse alvorlige straffesaker pågripe en mistenkt uten at de alminnelige vilkårene i straffeprosessloven er oppfylt. Bestemmelsen ble gitt for å motvirke den følelse av utrygghet eller mangel på tillit til samfunnets rettshåndhevelse som en løslatelse vil kunne lede til i alvorlige straffesaker.
I høringsnotat foreslo departementet at hensynet til folks rettsfølelse burde komme klarere frem i lovteksten. Det er ulike oppfatninger blant høringsinstansene om behovet for å klargjøre bestemmelsen i straffeprosessloven § 172. Departementet holder likevel fast ved forslaget i høringsnotatet, og fremmer forslag i tråd med dette.
Komiteen har merket seg forslaget om endring av straffeprosessloven § 434, og at de er i tråd med de retningslinjer som ble gitt i Ot.prp. nr. 18 (2000-2001). Komiteen er enig i endringen, og synes det er ryddig at begrepet "vesentlig ulempe" får samme innhold som i straffeprosessloven § 428. Komiteen forutsetter at den foreslåtte lovendringen ikke resulterer i noen nevneverdig endring av rettstilstanden, slik Justisdepartementet og flere av høringsinstansene har påpekt.