Sammendrag

Norsk straffelovgivning har ingen generelle bestemmelser om straffen for organisert kriminalitet. Derimot finnes det noen bestemmelser som regulerer straffen for enkelte nærmere angitte forbrytelser som er begått i tilknytning til organisert kriminalitet.

Departementet reiste i høringsnotatet først spørsmål ved om strafferammen i det hele tatt bør skjerpes når lovbruddet er begått som ledd i organisert kriminalitet. Spørsmålet ble besvart bekreftende, særlig under henvisning til den økte straffverdigheten som normalt gjør seg gjeldende i slike saker.

Videre drøftet departementet om straffskjerpingen bør gå frem av det enkelte straffebud eller av en generell straffskjerpingsregel. Departementet gikk inn for at det utarbeides en generell regel som tas inn som ny § 60 a i straffeloven. Departementet foreslo at strafferammen skal forhøyes inntil det dobbelte dersom den straffbare handlingen er utøvet som ledd i organisert kriminalitet. Når det gjelder hvilke handlinger som bør rammes av straffskjerpingsregelen, ga departementet uttrykk for at den nærmere grensedragningen må overlates til rettspraksis.

En rekke høringsinstanser støtter forslaget om en egen straffskjerpingsregel for de tilfellene der lovbruddet er begått som ledd i organisert kriminalitet. Enkelte av disse høringsinstansene har imidlertid kommet med forslag til endringer i bestemmelsens innhold.

Departementet holder etter høringsrunden fast ved at det er behov for å skjerpe strafferammene ved organisert kriminalitet. Det er spørsmål om skjerpelsen bør skje i enkelte utvalgte straffebud hvor det er et særlig behov for å skjerpe straffen, eller om det bør innføres en generell straffskjerpingsregel.

En generell straffskjerpingsregel vil sikre at straffen kan skjerpes der det er behov for det. Dermed risikerer man ikke å utelate straffebud hvor straffen burde vært skjerpet. En generell straffskjerpingsregel har også lovtekniske fordeler. Departementet legger vekt på at en generell straffskjerpingsregel bare vil utvide domstolenes fullmakter; ikke pålegge domstolene å ilegge en strengere straff i den enkelte sak enn det er grunnlag for. Departementet går etter dette i likhet med et flertall av høringsinstansene inn for at det innføres en generell straffskjerpingsregel. Bestemmelsen bør tas inn som en ny § 60 a i straffeloven. På bakgrunn av høringsrunden foreslås det flere viktige endringer i forhold til det opprinnelige forslaget.

Den beste løsningen er etter departementets oppfatning å ha en generell straffskjerpingsregel som dob­ler strafferammen ved organisert kriminalitet, slik som foreslått i høringsnotatet. Men i tillegg bør det fastsettes et absolutt tak for hvor mange år strafferammen kan bli utvidet med på dette grunnlaget. Etter departementets oppfatning vil 5 år være en rimelig øvre grense. Strafferammen vil uansett ikke bli forhøyet til mer enn 20 års fengsel, jf. utkastet til § 17 første ledd bokstav a. Straffskjerpingsregelen foreslås avgrenset til straffbare handlinger som er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. I tråd med dette foreslås bestemmelsen supplert med den samme definisjonen av en organisert kriminell gruppe som i utkastet til § 162 c.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at dagens strafferammer i en viss utstrekning er for lave til å dekke den maksimale straffverdighet ved organisert kriminalitet. Etter flertallets oppfatning er det en fare for at Norge vil tiltrekke seg denne type samfunnsnedbrytende virksomhet dersom vår straffeutmålingspraksis ikke minst er på linje med de europeiske land for øvrig.

Flertallet vil peke på at det er en kjensgjerning at lovendringer ofte er nødvendig for at den lovgivende myndighet skal kunne påvirke domstolenes straffeutmålingspraksis. Av den grunn støttes forslaget om en egen straffeskjerpingsregel for organisert kriminalitet. Flertallet vil påpeke at gjerningspersonens rolle i den organiserte kriminelle gruppen skal tillegges stor betydning ved straffeutmålingen etter ny straffeloven § 60 a.

Flertallet ser likevel at de straffbare forhold kriminelle organiserer seg for å begå, ofte vil ha en strafferamme på 3 år, typisk tyveri etter straffeloven § 257. Det er ønskelig å harmonisere hva som anses som organisert kriminalitet i denne sammenheng i størst mulig grad med det komiteens flertall uttalte i Innst. O. nr. 73 (2002-2003) under kapittel 6.1. Derfor vil dette flertallet endre definisjonen av organisert kriminell gruppe i forslaget til straffeloven ny § 60 a annet ledd og ny §§ 162 c første ledd og annet ledd, slik at kravet til strafferamme i definisjonen reduseres fra minst 4 års fengsel til minst 3 års fengsel. Dette vil få den betydning at en vil fange opp organiserte kriminelle grupper som har som hovedformål å begå en serie av vinningsforbrytelser med strafferamme på 3 års fengsel, selv om lovteksten som sådan ikke stiller krav om at det skal begås flere handlinger. 

Flertallet mener det er viktig at også organiserte pedofile nettverk som utelukkende utveksler barnepornografisk materiale seg imellom, uten å begå andre mer alvorlige handlinger, omfattes av straffeskjerpelsen i ny straffeloven § 60 a. Derfor foreslår komiteen at strafferammen i pornografibestemmelsen i straffeloven § 204 første ledd, utvides fra to til tre års fengsel. Formålet med denne utvidelsen i strafferammen er særlig å ramme ulovlig befatning med barnepornografisk materiale. Komiteen vil presisere at konsekvensene av nevnte endring i straffeloven § 204 er at den maksimale strafferammen for medlemmer av organiserte nettverk som utveksler barnepornografi blir seks års fengsel, jf. ny straffeloven § 60 a.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen mener det er størst behov for å heve strafferammene ved organisert kriminalitet når lovbruddet i utgangspunktet har en lav strafferamme. Dette fordi det ellers vil være tilstrekkelig anledning til å ta høyde for det straffeskjerpende moment innenfor de alminnelige strafferammene. På bakgrunn av dette gir dette flertallet sin støtte til forslaget om at det fastsettes et absolutt tak for hvor mange år strafferammen kan utvides med i ny straffeloven § 60 a. Dette flertallet er enig i at det er rimelig at den øvre grense settes til fem år.

I vurderingen har dette flertallet også lagt vekt på at et flertall av høringsinstansene, blant andre Advokatforeningen, støtter forslaget om en særskilt straffeskjerpingsregel. Det har dessuten hatt betydning at forslaget innebærer utvidet adgang til å anvende ekstraordinære etterforskningsmetoder. Dette fordi trusler fra de organiserte kriminelle miljøene i mange tilfeller gjør det vanskelig for politiet og for retten å basere seg på vitneforklaringer.

Dette flertallet vil i den forbindelse bemerke at forslaget innebærer en omfattende utvidelse av det saklige virkeområdet for de ekstraordinære etterforskningsmetodene. Alle de sentrale formuesforbrytelsene, som i grov form har en øvre strafferamme på seks års fengsel, vil etter dette danne grunnlag for bruk av nevnte etterforskningsmetoder fra politiets side. I lys av de viktige mothensyn som gjør seg gjeldende med hensynt til bruk av slike metoder, støtter dette flertallet forslaget om å stramme inn kriteriet i lovteksten fra "organisert kriminalitet" til "organisert kriminell gruppe". For dette flertallet er det viktig å fremheve at ny straffeloven § 60 a ikke er ment å generelt ramme handlinger som er utført av flere i fellesskap, men særlig samfunnsskadelige og organiserte kriminelle grupper.

Dette flertallet har merket seg at flere av høringsinstansene har påpekt at ny § 60 a vil få mange konsekvenser - ikke minst av prosessuell art. På denne bakgrunn ber dette flertallet Regjeringen følge utviklingen nøye, og eventuelt melde tilbake til Stortinget i egnet form.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er problematisk at regjeringspartiene gang på gang i siste liten fremmer forslag til endringer under komiteens behandling av saker, og at dette gir liten mulighet for å vurdere forslagene på en grundig nok måte. Særlig er det et problem at høringsinstansene ikke får sagt sin mening, og disse medlemmer vil understreke at dette er svært uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at en handling utført som ledd i organisert kriminalitet er mer graverende enn et tilfeldig lovbrudd. Disse medlemmer er derfor enig i at maksimumsstraffen forhøyes til det dobbelte. Det at Regjeringen legger seg på et lavt nivå, slik at økningen aldri kan bli mer enn 5 år, fremstår som en vurdering av at det er "lettere" kriminalitet som skal bekjempes. Dette er etter disse medlemmers syn et direkte feilaktig signal å gi.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende endringsforslag til § 60 a første ledd:

"Straffeloven § 60 a første ledd skal lyde:

Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke til mer enn en samlet straff på 30 års fengsel."

Disse medlemmer vil påpeke at det er uheldig at Norge ikke åpner for tilsvarende etterforskningsmetoder som er mulig i mange andre europeiske land. Siden organisert kriminalitet er grenseuavhengig, kan dette medføre at Norge bevisst profilerer seg som et land der vilkårene for å bedrive organisert kriminalitet er bedre enn i andre land. Dette er en så uheldig situasjon at den må i den utstrekning det er mulig unngås. Disse medlemmer mener derfor at en bør foreta en reell vurdering av å innføre muligheten av å benytte for eksempel romavlytting i alvorlige saker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å slå hardt ned på organisert kriminalitet. Slik kriminalitet er ekstra skadelig for samfunnet, og må bekjempes. Dette medlem støtter likevel ikke det fremlagte forslaget fra Regjeringen om dobling av strafferammen, likevel ikke med mer enn fem års fengsel. Årsaken til dette er at dette medlem mener det er svært uheldig å foreta et slikt grep nå, når Straffelovkommisjonens innstilling ligger til vurdering i departementet. Flere høringsinstanser har påpekt dette poenget, og det vises særlig til uttalelser fra Agder lagmannsrett, med tilslutning fra Borgarting lagmannsrett og Dommerforeningens utvalg for strafferett, som mener den foreslåtte bestemmelsen bryter med den systematikken Straffelovkommisjonen går inn for. Stortinget bør følgelig, etter dette medlems mening, behandle strafferammene for organisert kriminalitet først når Straffelovkommisjonens delutredning nr. 7 skal behandles av Stortinget. Dette medlem viser også til uttalelser fra Dommerforeningens utvalg for strafferett, riksadvokaten, Oslo og Hordaland statsadvokatembeter og Borgarting lagmannsrett, som er uenige i at det innføres en generell straffeskjerpningsregel. Dette medlem viser til riksadvokatens spørsmål om den foreslåtte regelen vil forrykke den innbyrdes sammenhengen mellom strafferammene. Dette medlem mener det er svært uheldig dersom riksadvokatens spørsmål kan besvares bekreftende og mener slike effekter nettopp kan unngås dersom Straffelovkommisjonens arbeid tas mer på alvor. At departementet skriver (side 52 i proposisjonen) at "forholdet mellom de aktuelle bestemmelser vil imidlertid bli vurdert på nytt i en større sammenheng ved oppfølgingen av Straffelovkommisjonens forslag til ny straffelov", forsterker ikke et eventuelt inntrykk av denne regjeringen som grundig og langsiktig - men muligens som handlekraftig. Det synes også etter dette medlems oppfatning noe merkelig at man her tilsynelatende legger opp til dobbeltarbeid i stor stil, med mindre man allerede har bestemt seg for å avvise kommisjonens forslag til oppbygging av ny straffelov.