Norsk straffelovgivning inneholder i dag ingen generell straffebestemmelse mot korrupsjon. De viktigste straffehjemlene rettet mot korrupsjon i offentlige forhold finnes i straffeloven §§ 112 og 113, som retter seg mot passiv korrupsjon, og i § 128, som gjelder aktiv korrupsjon. I praksis er det gjerne bestemmelsene om utroskap i straffeloven som brukes ved strafforfølgning av korrupsjon i privat sektor. Andre bestemmelser som setter straff for korrupsjon i tilknytning til privat virksomhet, finnes i straffeloven og markedsføringsloven. Straffebud som gjelder korrupsjon eller korrupsjonsliknende forhold finnes også ellers i straffeloven, aksjelovene, legemiddelloven og legemiddelforskriften.

Straffeloven har bestemmelser om foretaksstraff i kapittel 3 a. Etter straffeloven "kan" et foretak straffes dersom et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av foretaket. Det beror på et skjønn fra påtalemyndighetens og domstolenes side om foretaksstraff bør anvendes i den enkelte sak.