1. Hovedinnholdet i proposisjonen
Justisdepartementet fremmer forslag om nye alminnelige og skjerpede straffebestemmelser mot korrupsjon. Lovforslaget i proposisjonen omfatter også såkalt påvirkningshandel.
Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon 27. januar 1999 (Europarådskonvensjonen) ble undertegnet av Norge samme dag. Gjennom ratifikasjon av denne konvensjonen forplikter statene seg til å ha effektive, forholdsmessige og forebyggende straffesanksjoner mot korrupsjon som er begått av eller overfor nasjonale og utenlandske offentlige tjenestemenn og medlemmer av offentlige forsamlinger som utøver lovgivnings- eller forvaltningsmyndighet, tjenestemenn og andre ansatte i mellomstatlige organisasjoner, medlemmer av internasjonale parlamentarikerforsamlinger og dommere og tjenestemenn ved internasjonale domstoler. Konvensjonen retter seg også mot korrupsjon i privat næringsvirksomhet.
Europarådskonvensjonen pålegger statene å ha straffebestemmelser mot utilbørlig påvirkningshandel i offentlig sektor. Det er også vedtatt en tilleggsprotokoll til Europarådskonvensjonen, som utvider konvensjonens virkeområde til også å omfatte korrupsjon som begås av eller i forhold til norske og utenlandske voldgiftsdommere, meddommere og jurymedlemmer.
Gjeldende norsk straffelovgivning kommer på enkelte punkter til kort i forhold til de krav som stilles i Europarådskonvensjonen og tilleggsprotokollen. Dagens lovverk preges dessuten av tilsynelatende ubegrunnede forskjeller i straffbarhetsvilkår og strafferammer for korrupsjon i henholdsvis offentlig og privat sektor. Departementet foreslår i proposisjonen de tilpasninger som er nødvendige for å gjennomføre konvensjonen og tilleggsprotokollen i norsk rett. Departementets forslag går på flere sentrale punkter lenger enn det konvensjonen krever.
Departementet foreslår at en alminnelig straffebestemmelse mot korrupsjon tas inn i straffeloven som ny § 276 a. Bestemmelsen retter seg mot både aktiv og passiv korrupsjon. Forslaget skiller ikke mellom korrupsjon i offentlig og privat sektor.
Grov korrupsjon er behandlet i forslaget til ny straffeloven § 276 b.
Departementet foreslår en egen bestemmelse (ny straffeloven § 276 c) mot påvirkningshandel. Ved dette åpnes det for å straffe personer som er eller hevder å være i stand til å påvirke en annens utføring av stilling, verv eller oppdrag (påvirkningsagenter), og som forsøker å utnytte denne posisjonen ved å kreve eller motta utilbørlige fordeler (passiv påvirkningshandel).
Videre foreslår departementet i proposisjonen en øvre strafferamme på bøter eller fengsel inntil tre år ved simpel korrupsjon og påvirkningshandel. Ved grov korrupsjon foreslås en øvre strafferamme på fengsel inntil ti år.
Departementets forslag innebærer at det åpnes for kommunikasjonsavlytting ved mistanke om grov korrupsjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Helen Rui, Ola Røtvei og Bernt Egil Torp, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Øystein Andersen og Einar Holstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at korrupsjon er samfunnsskadelig, og utgjør etter komiteens mening en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene og den sosiale rettferdighet. Komiteen mener også at korrupsjon kan hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende. Det er derfor viktig at korrupsjon effektivt og aktivt bekjempes, både nasjonalt og internasjonalt.
I dag har norsk straffelovgivning få bestemmelser som retter seg direkte mot korrupsjon. Komiteen ser at endringer i straffeloven er nødvendig som tiltak for å bekjempe korrupsjon.
Mellomstatlig samarbeid og tiltak for å bekjempe korrupsjon er høyt prioritert internasjonalt. Komiteen vil derfor at Norge følger opp sine forpliktelser om tiltak mot korrupsjon i henhold til konvensjoner inngått med OECD, Europarådet og FN. Det er etter komiteens syn viktig at vi på nasjonalt nivå har et regelverk som klart angir hva som er straffbar korrupsjon. Komiteen ønsker at Norge skal være et foregangsland innen kampen mot korrupsjon på alle nivå, og at vårt lovverk på området kan være normdannende internasjonalt.
Komiteen har merket seg at Regjeringen har iverksatt et særskilt anti-korrupsjonsarbeid, og at dette arbeidet blant annet utføres gjennom arbeid i OECD og FN.
Forslaget om en alminnelig straffebestemmelse mot korrupsjon fikk bred støtte i høringen, og komiteen har merket seg dette. Komiteen er enig med flertallet av høringsinstansene i at det ikke er grunn til å videreføre skillet mellom korrupsjon i offentlig og privat sektor. Korrupsjonshandlinger i private forhold kan være like straffverdige og utgjøre et like stort problem som korrupsjon i offentlig sektor. Effektive straffebestemmelser på området er viktig for å opprettholde tilliten til det private nærings- og organisasjonsliv, samt for å sikre rettferdige konkurranseforhold.
Videre har komiteen merket seg at lovforslaget vil gjøre det enklere å utarbeide statistikk over forekomsten av korrupsjon i Norge, noe som er viktig med tanke på allmenn opplysning og for å kunne sammenligne kriminalitetsutviklingen med andre land.