13. Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen av EØS-forpliktelsene om utvidelse av kretsen av de personer og foretak som omfattes av pliktene i den nye loven, antas å bidra til redusert kriminell aktivitet. Samtidig innebærer utvidelsen økte økonomiske og administrative byrder for de myndigheter, personer og virksomheter som omfattes. Blant annet fordi nyttevirkningene er indirekte, og fordi kostnadene er mangeartede og spredt på et stort antall aktører, synes det vanskelig å foreta noen konkret vurdering av den samfunnsmessige gevinsten av en slik regelendring. Regjeringen viser her til at gjennomføringen i stor grad følger av våre internasjonale forpliktelser, og at Norge i noen grad vil nyte godt av tilsvarende tiltak som gjennomføres i andre land.
Regjeringen antar at utvidelsen av anvendelsesområdet vil medføre noe økt ressursbruk for berørte myndighetsorganer og politimyndigheter. Det antas bl.a. at ØKOKRIMs ressursbruk kan øke som følge av flere meldinger etter utvidelsen av kretsen av rapporteringspliktige etter regelverket, samtidig som etterforskning av ulike kriminelle handlinger vil kunne effektiviseres. Det antas videre at lovforslaget vil medføre en utvidelse av virksomheten til Kontrollutvalget som fører kontroll med ØKOKRIMs behandling av opplysninger mottatt i forbindelse med mistanke om hvitvasking.
Lovforslaget vil medføre noe økt ressursbruk i privat sektor både som følge av at pliktene utvides, og at de gjøres gjeldende for flere aktører. Når det gjelder finansinstitusjoner, er disse allerede registrerings- og rapporteringspliktige etter gjeldende regelverk. Det nye for slike institusjoner er særlig at rapporteringsplikten utløses også ved mistanke om kriminelle handlinger med en strafferamme lavere enn seks måneders fengsel, og ved mistanke om terrorfinansiering. Nytt er det også at finansinstitusjoner vil kunne pålegges å etablere elektroniske overvåkingssystemer.
Regjeringen antar at en vesentlig del av den samlede ressursøkningen i privat sektor vil følge av at pliktene gjøres gjeldende for et større antall aktører enn tidligere. Hvilken merbelastning etterlevelse av reglene vil kreve for den enkelte aktør, beror i noen grad på eksisterende rutiner og systemer for registrering og oppebevaring av kundeinformasjon. Et generelt trekk ved de aktørene som omfattes av lovforslaget, er at de enkelte transaksjonene typisk er store. Videre vil det for en del av aktørene gjerne handle om gjentatte transaksjoner med én og samme kunde. Begge deler taler for at registrering av vital kundeinformasjon uansett vil være en naturlig del av virksomheten.
Når det gjelder undersøkelses- og rapporteringsplikten ved mistanke om utbytte av straffbare handlinger, vil det nok være store variasjoner både med hensyn til hva en eventuell mistanke skal bygge på, hvor konkret den kan være, og hvilke muligheter aktøren har for å oppnå økt klarhet gjennom videre undersøkelser.
Komiteen tar dette til orientering.