4. Endringer i revisorloven
- 4.1 Bakgrunn for lovforslaget
- 4.2 Godkjenning av annen praksis enn praksis fra revisjon av årsregnskap
- 4.3 Adgang til å gjøre unntak fra kravet om fast kontorsted i Norge
- 4.4 Språkkrav til revisjonsberetningen
- 4.5 Registrering av opplysninger om medlemskap i revisororganisasjoner og opplysninger om godkjente revisorer i revisjonsselskap
Kredittilsynet foreslår følgende endringer i revisorloven:
For utenlandsk revisor/utenlandsk revisjonsselskap, som har rett til å yte revisjonstjenester i Norge uten å være etablert her i riket, erstattes kravet om å ha fast kontorsted i Norge med krav om oppbevaring av dokumenter i Norge på et fast sted i riket. Det foreslås samtidig krav om ordnet og forsvarlig oppbevaring samt tilgjengelighet.
Krav til at revisjonsberetningen som avgis av revisjonspliktige som hovedregel skal avgis på norsk.
Opphevelse av krav om å melde fra til revisorregisteret om medlemskap i revisororganisasjon.
Kravet om å melde fra til revisorregisteret om navn på godkjente revisorer i revisjonsselskap erstattes av et krav om å melde fra til registeret om navn på ansvarlige revisorer.
Kredittilsynet gis adgang til å godkjenne at inntil to av de obligatoriske tre år med praksis kan være opparbeidet hos Riksrevisjonen.
Det er i proposisjonen redegjort for høring av forslaget.
Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder godkjenning av annen praksis enn praksis fra revisjon av årsregnskap.
Revisorloven § 3-3 første ledd krever tre års variert praksis i revisjon av årsregnskap eller tilsvarende økonomiske oppgjør. Kredittilsynet viser til at praksis fra Riksrevisjonen i dag ikke kan godkjennes med inntil to år, jf. fjerde ledd siste punktum. Kredittilsynet foreslår å endre revisorlovens krav til godkjenning av praksis i § 3-3 fjerde ledd siste punktum, slik at departementets adgang til å gi nærmere regler om godkjenning av inntil to års praksis fra kommune- og fylkesrevisjon og skatterevisjon utvides til å omfatte praksis som nevnt i fjerde ledd første punktum. Slik praksis er internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet eller annet relevant virksomhet.
Det fremgår av Kredittilsynets brev 7. desember 2002 at forslaget er basert på en henvendelse fra Riksrevisjonen. Tilsynet uttaler om dette:
"Kredittilsynet slutter seg i det vesentlige til Riksrevisjonens anførsler og vil etter dette foreslå endringer i revisorloven § 3-3 fjerde ledd annet punktum. Slik Kredittilsynet ser det vil praksis fra Riksrevisjonen etter sitt innhold måtte være å sidestille med praksis som nevnt i annet punktum."
Tilsynet siterer videre følgende fra Riksrevisjonens henvendelse:
"Ettersom Riksrevisjonen har tilsvarende varierte oppgaver og har strenge krav til metodikk i revisjonen, mener vi at kravet til praksis for godkjenning av revisorer bør likestille praksis opparbeidet i statlig, kommunal eller fylkeskommunal regi."
Det er i proposisjonen redegjort for høringsinstansenes merknader
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å utvide adgangen til å godkjenne praksis opparbeidet i Riksrevisjonen slik at departementets hjemmel i revisorloven § 3-3 fjerde ledd siste punktum utvides til også å omfatte godkjennelse av praksis fra Riksrevisjonen. Departementet slutter seg til Kredittilsynets begrunnelse for forslaget. Forslaget er drøftet nærmere i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av revisorloven § 3-3 fjerde ledd annet punktum.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett, EØS-rett og andre internasjonale forpliktelser, Kredittilsynets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder adgang til å gjøre unntak fra kravet om fast kontorsted i Norge.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at det på visse vilkår bør åpnes for en adgang til å fravike kravet om fast kontorsted her i landet dersom kravet erstattes av et oppbevaringskrav. Departementet har lagt vekt på Kredittilsynets opplysninger om at tilsynet har praktisert kravet slik at et hvert sted hvor revisors arbeidspapirer, korrespondanse og ligningspapirer er oppbevart, har vært godkjent som fast kontorsted. Departementet legger til grunn at Kredittilsynet på denne bakgrunn mener at et krav om oppbevaring på de foreslåtte vilkår er tilstrekkelig for å ivareta hensynet til utføring av tilsyn, tilgang for offentlige myndigheter til dokumentasjon mv. Departementet viser til at ingen av høringsinstansene har hatt prinsipielle innvendinger mot Kredittilsynets forslag. Det synes derfor naturlig å endre lovteksten på dette punkt. En slik endring vil også fjerne grunnlaget for eventuell tvil om vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser.
DnR har uttrykt bekymring for Kredittilsynets mulighet til å følge opp de øvrige vilkår for å yte revisjonstjenester i Norge og kontrollere at disse blir overholdt. DnR er usikre på om manglende stedlig tilknytning kan få praktiske konsekvenser for muligheten "til å gå på revisor direkte" når det gjelder forsikringstilfeller. Til dette vil departementet bemerke at utenlandske revisjonsselskaper må ha revisorer som er godkjent etter norsk lov. Oppfyller vedkommende ikke kravene til sikkerhetsstillelse mv. etter loven § 3-7 første ledd nr. 4, jf. revisorforskriftens kapittel 3, kan revisjonsselskapet ikke lenger revidere årsregnskap for revisjonspliktige. Departementet kan for øvrig ikke se at det er grunn til å anta at det vil være særlig større vansker knyttet til å komme i kontakt med revisor i de tilfeller der revisor oppgir et fast oppbevaringssted enn der revisor har fast kontorsted.
Departementet kan ikke se at det bør gjelde ulike regler for utenlandske og norske revisor på dette punkt. Det foreslås derfor at forslaget om å gi adgang til å fravike kravet om fast kontorsted også skal gjelde for norske revisorer. Departementet foreslår at myndigheten til å fravike kravet om fast kontorsted legges til Kredittilsynet slik at Kredittilsynet i enkeltvedtak kan gjøre unntak fra kravet om fast kontorsted i Norge forutsatt at dokumentene oppbevares på et fast sted her i landet.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om krav til oppbevaring av dokumentasjon på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Videre foreslår departementet, i likhet med Kredittilsynet, at det kreves at dokumentene skal være tilgjengelige og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Til Skattedirektoratets anførsel om at dette forslaget bør gis en mer presis utforming vil departementet bemerke at Kredittilsynet etter departementets forslag vil måtte vurdere om dette kravet er oppfylt i det enkelte tilfelle. Dersom tilsynet finner at det ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, er det ikke adgang til å gjøre unntak fra kravet om fast kontorsted. Det følger videre av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper at et forvaltningsorgan kan sette vilkår for sine vedtak. Når det gjelder revisjonsselskaper antar departementet dessuten at det i medhold av forskriftskompetansen i § 3-5 annet ledd første punktum vil kunne fastsettes nærmere krav om oppbevaringsmåten. Departementet slutter seg for øvrig til Skattedirektoratets bemerkning om at forslaget om å fravike kravet om fast kontorsted må få sin tekniske oppfølging i kravet til hva som skal registreres i revisorregisteret, jf. § 10-1 annet ledd nr. 2. Departementet foreslår derfor at § 10-1 annet ledd nr. 2 endres slik at det stilles krav om at registeret skal inneholde opplysninger om bostedsadresse og eventuell kontoradresse eller annen adresse for oppbevaring av revisors dokumenter.
Det kan stilles spørsmål ved hvilke dokumenter som omfattes av oppbevaringskravet. Kredittilsynet foreslår at et oppbevaringskrav rettet mot utenlandske revisorer/revisjonsselskaper skal omfatte "dokumenter som gjelder klienter i Norge". Siden departementet foreslår at unntaksadgangen skal gjelde alle revisorer, foreslår departementet at dette erstattes med "revisors dokumenter som gjelder klienter i Norge". Dette vil blant annet omfatte revisors arbeidspapirer (herunder dokumenter som nevnt i § 5-5), korrespondanse og ligningsdokumenter.
Departementet viser for øvrig til ØKOKRIMs uttalelse om at bestemmelsen om tilgjengelighet og tilrettelegging for innsyn som foreslått av Kredittilsynet, bør formuleres slik at dokumentene skal være tilgjengelige og tilrettelagt for "lovbestemt innsyn". Bakgrunnen for ØKOKRIMs forslag er at enheten stiller spørsmål ved om Kredittilsynets formulering på dette punkt, ("innsyn fra offentlig kontrollmyndighet"), også omfatter innsyn i forbindelse med straffesak. Departementet ser at det kan være behov for å presisere lovteksten på dette punkt, og foreslår på denne bakgrunn at dokumenter skal være tilgjengelige og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet og lovhjemlet innsyn for øvrig, jf. forslag til § 3-5 annet ledd fjerde punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til nytt tredje og fjerde punktum i revisorloven § 3-5 annet ledd, § 3-7 annet ledd nytt annet og tredje punktum og § 10-1 annet ledd nr. 2.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Kredittilsynets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder språkkrav til revisjonsberetningen.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å lovfeste et krav om at revisjonsberetningen skal være på norsk. Departementet viser til Kredittilsynets begrunnelse som departementet i det vesentligste finner å kunne slutte seg til. Videre viser departementet til at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til innføringen av et slikt krav.
Slik departementet forstår DnRs høringsuttalelse, ønsker foreningen at departementet skal gis adgang til i forskrift eller enkeltvedtak å fravike kravet om at revisjonsberetningen skal være på norsk. Dette tilsvarer den adgang departementet har til å fravike språkkravet for føringen av årsregnskapet. Av hensyn til sammenhengen i systemet når det gjelder årsregnskapet og revisjonsberetningen, er departementet enig i at det bør være adgang til å fravike språkkravet for revisjonsberetningen i de tilfeller språkkravet for årsregnskapet er fraveket. Slik departementets forslag til forskriftshjemmel er formulert, holdes imidlertid muligheten åpen for at det kan gjøres unntak fra språkkravet for revisjonsberetningen også i tilfeller der det ikke er gjort unntak fra språkkravet når det gjelder årsregnskapet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til nytt fjerde punktum i revisorloven § 5-6 første ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder registrering av opplysninger om medlemskap i revisororganisasjoner og opplysninger om godkjente revisorer i revisjonsselskap.
Kredittilsynet foreslår å oppheve kravet om registrering av opplysninger om medlemskap i revisororganisasjon, jf. § 10-1 annet ledd nr. 5. Videre foreslår Kredittilsynet å erstatte kravet om å melde fra til revisorregisteret om navn på godkjente revisorer i revisjonsselskap med et krav om å melde fra om navn på ansvarlige revisorer i selskapet, jf. loven § 10-1 tredje ledd nr. 4. Forslagene er nærmere drøftet i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve revisorloven § 10-1 annet ledd nr. 5 og til nytt nr. 4 i samme lov § 10-1 tredje ledd.