Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 16. mai 2003.

Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Karin Andersen fremsatt i brev av 02.05.2003 og brev av 12.05.2003. Spørsmålene gjelder Ot.prp. nr. 49 (2002-2003) som er til behandling i Stortinget.

Siden en rekke av spørsmålene hører inn under justisministerens område, er svarene utarbeidet med bistand fra Justisdepartementet.

Reglene for registrering og sletting av fingeravtrykk i politiets fingeravtrykkregister (kriminalregisteret) følger av påtaleinstruksen kapittel 11, se vedlegg 1. Vilkårene for registrering følger av § 11-2. Første ledd i bestemmelsen antyder i hvilke tilfeller det kan tas fingeravtrykk i registerøyemed. Annet ledd i bestemmelsen sier når det skal tas fingeravtrykk i registerøyemed. Det fremgår her at det skal tas fingeravtrykk av personer som begjæres fengslet mistenkt for en forbrytelse, personer som settes inn til soning av dom på ubetinget frihetsstraff for forbrytelse, personer besluttet sikret, personer besluttet utvist og ukjent lik.

Av samme bestemmelse fjerde ledd fremgår når registrerte fingeravtrykk skal tilintetgjøres. Bestemmelsen innebærer at en person som er siktet eller dømt for en straffbar handling skal få sine fingeravtrykk tilintetgjort dersom vedkommende får sin sak endelig avgjort på en måte som ikke tilkjennegir at han er skyldig.

Reglene for registrering og sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret følger av utlendingsloven § 37, jf. utlendingsforskriften §§ 129, 130, 131 og 132.

Utlendingsforskriften § 129 annet ledd innebærer at fingeravtrykk blant annet skal tas av utlending som ikke kan dokumentere sin identitet, utlending som søker asyl, utlending over 18 år som søker familiegjenforening med en asylsøker, utlending som blir utvist, utlending som blir bortvist etter å ha blitt ilagt straff og utlending som har oppholdt seg ulovlig i riket.

Bestemmelsens annet ledd innebærer at fingeravtrykk kan tas av utlending som har fått avslag på søknad om en tillatelse etter loven, utlending som blir bortvist og av utlending som antas å oppholde seg ulovlig i riket.

Sletting av fingeravtrykk skjer i henhold til utlendingsloven § 132. Sletting skal skje når utlendingen har fått innvilget asyl eller en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, med mindre det fortsatt er tvil om utlendingens identitet. Fingeravtrykk av utlending som har fått endelig avslag på asyl eller annen tillatelse, eller som blir bortvist eller utvist fra riket, skal slettes når det er gått fem år fra vedtakstidspunktet. Unntak gjelder dersom vedtaket skyldes hensynet til rikets sikkerhet. Avtrykk som ikke er slettet tidligere skal slettes ti år etter siste registrering. Dette gjelder ikke for dem som har fått et vedtak begrunnet i hensynet til rikets sikkerhet.

Innledningsvis ønsker jeg å presisere at det forutsettes at representanten henviser til Rådsdirektiv 2001/40/EF av 28. mai om gjensidig anerkjennelse av beslutninger om utsendelse av tredjelandsborgere.

Utenriksdepartementet påpekte i sitt høringsbrev at utlendingsloven allerede i dag antas å oppfylle direktivets minstekrav. Etter en nærmere vurdering mente imidlertid Utenriksdepartementet at direktivet likevel innebar at utlendingsloven måtte endres. Dette ble påpekt i departementforeleggelsen av proposisjonen, og har dermed blitt innarbeidet i proposisjonen side 21 første spalte nederst.

Det er nå enighet om at det utvilsomt er behov for lovendring som følge av direktivet.

Årsaken til dette er at direktivet pålegger medlemsstatene å innrette sin nasjonale lovgivning slik at myndighetene har en mulighet til å anerkjenne et annet Schengen-lands avgjørelser om utsendelse. Uten lovendring vil norske utlendingsmyndigheter ikke ha tilstrekkelig hjemmel for å vurdere en anerkjennelse av annet Schengen-lands avgjørelse om utsendelse.

Selv om lovendringen gir utlendingsmyndighetene mulighet til å anerkjenne annet Schengen-lands avgjørelse om utsendelse, er det ikke pålagt noen plikt til å gjennomføre vedtaket. Norske utlendingsmyndigheter står fritt i å foreta denne vurderingen.

Lovendringen fremmes som en følge av direktivet, se ovenfor under punkt 2.

Det finnes ingen enhetlig statistikk som skiller mellom utlendinger og nordmenn i forbindelse med straffesaker. Informasjon fra Politidirektoratet og KRIPOS viser imidlertid at utlendinger er sterkt overrepresentert innen en del handlinger. Dette gjelder f.eks. innførsel av narkotika og spesielle former for vinningskriminalitet. KRIPOS gjennomførte en studie av 150 grove tobakkstyverier i 31 politidistrikter fra Helgeland i nord til Agder i sør høsten 2000 (i de politidistrikt som da hadde asylmottak). Etterforskning og oppklaring av identitet gjennom fingeravtrykk bekreftet da at asylsøkere bosatt på mottak sto helt sentralt i dette sakskomplekset.

Jeg er klar over at mange kvinner som lever i tvangssituasjoner også kan bli tvunget til å begå ulovlige handlinger. Det kan også tenkes at kvinnene ikke blir direkte tvunget til å begå slike handlinger, men situasjonen tilsier at de ikke har noe annet valg. Dersom kvinnen har avsatt fingeravtrykk på et åsted for den kriminelle handlingen, vil politiet kunne benytte dette fingeravtrykket til søk i utlendingsregisteret, for så å finne fram til personen.

Jeg mener at det ikke er en utilsiktet virkning av lovendringen at også de som blir tvunget til å begå straffbare handlinger avdekkes ved at søk i utlendingsregisteret tillates. Hensynet til ofrene for kriminelle handlinger og samfunnets behov for å oppklare straffbare forhold tilsier at også dette er straffbare handlinger som bør oppklares. Tvangselementet vil imidlertid både bli tillagt vekt i vurderingen av straffesaken og i behandlingen av utlendingssaken. Oppklaring av disse sakene vil dessuten være nødvendig i arbeidet med å straffeforfølge bakmennene.

Barne- og familiedepartementets høringsuttalelse følger vedlagt, se vedlegg 2.

Det er ikke en aktuell problemstilling å vurdere et fingeravtrykkregister som omfatter hele den norske befolkningen.

Formålet med utlendingsregisteret er å bringe utlendingers identitet på det rene, jf. Ot.prp. nr. 83 (1991-1992). Bakgrunnen for dette er at flere utlendinger kommer til Norge uten å være i besittelse av pass eller andre reisedokumenter, identitetspapirer for øvrig eller billetter. En del utlendinger ankommer med falske eller forfalskede dokumenter. Utlendingsregisteret er dermed et viktig virkemiddel for å sørge for å bringe utlendingers identitet på det rene.

For befolkningen i Norge for øvrig eksisterer det et system som innebærer at personers identitet lett kan bringes på det rene. Det er dermed ikke samme behov for et fingeravtrykksregister i utgangspunktet.

For øvrig vises det til det som er skrevet i proposisjonen side 10 annen spalte.

l høringsbrevet er det skrevet at det bør foreligge mistanke om en straffbar handling av "et visst alvor". Det blir presisert at grensen for hva slags kriminalitet det siktes til bør settes til forbrytelse som kan føre til fengsel i "mer enn 6 måneder". Jeg viser til begrunnelsen i proposisjonen side 12, for hvorfor straffbare handlinger med en slik strafferamme bør kunne danne grunnlag for søk i utlendingsregisteret.

Ved å øke strafferammen for søk i utlendingsregisteret til straffbare handlinger med en strafferamme på fengsel i 3 år eller mer, utelukkes blant annet visse narkotikaforbrytelser, legemsfornærmelse, skadeverk, naskeri m.v.

Ved å øke strafferammen for søk i utlendingsregisteret til straffbare handlinger med en strafferamme på fengsel i 5 år eller mer, utelukkes i tillegg straffbare forhold som tyveri, legemsbeskadigelse, heleri, det å inngå forbund om ran, trusler m.v.

Jeg viser igjen til begrunnelsen i proposisjonen side 12 for hvorfor det er et ønske om at straffbare handlinger med en lavere strafferamme bør kunne begrunne søk i utlendingsregisteret.

KRIPOS har innarbeidede rutiner for både innregistrering og sletting av fingeravtrykk i registrene. Rutinene finnes i Fingeravtrykksavdelingens eget kvalitetssikringssystem. Sletting av blanketter foretas i henhold til lister oversendt fra Utlendingsdirektoratet.

Utlendingsdirektoratet skal i henhold til utlendingsforskriften § 132 underrette KRIPOS når et avtrykk skal slettes.

Bruken av registeret fremgår av utlendingsforskriften § 131. 1 forbindelse med lovendringen vil det være nødvendig med endringer i forskriften hva gjelder adgang til søk i forbindelse med fingeravtrykk avsatt på et åsted for en kriminell handling.

Lovforslaget tar ikke sikte på å endre dagens praksis vedrørende registrering og sletting av fingeravtrykk i registeret. De problemstillinger som høringsinstansene påpeker vil imidlertid bli gjennomgått og vurdert i forbindelse med endringer i utlendingsforskriften som følge av lovendringen.

Det er ikke slik at Norge har forpliktet seg til å anerkjenne eller rette seg etter andre lands forvaltningsavgjørelser. Som påpekt i proposisjonen side 25 annen spalte pålegger direktivet medlemsstatene å innrette sin nasjonale lovgivning slik at myndighetene har mulighet til å anerkjenne et annet Schengen-lands avgjørelser om utsendelse. Men direktivet pålegger ikke noen plikt til å gjennomføre et slikt vedtak. Avgjørelser som tas i henhold til direktivets bestemmelser, skal iverksettes i samsvar med nasjonal lovgivning.

Jeg må først presisere at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen flere ganger har uttalt at utvisning ikke er straff.

Spørsmålet om utvisning bør treffes av domstolene sammen med straffesaken blir vurdert i forbindelse med Utlendingslovutvalgets utarbeidelse av ny utlendingslov.

Jeg er enig i at utvisning er et sterkt virkemiddel. Ved vurderingen av om en utlending skal utvises blir det alltid foretatt en forholdsmessighetsvurdering. Dette følger av utlendingsloven § 29 annet ledd og § 30 tredje ledd. En forholdsmessighetsvurdering skal sikre at det ikke treffes vedtak om utvisning dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Det er helt klart at utlendingsmyndighetene ved vurderingen av om vedkommende skal utvises må se hen til våre internasjonale forpliktelser, deriblant Barnekonvensjonen. Jeg viser i denne sammenheng til utlendingsloven § 4 hvor det heter: " Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling".

I tillegg kan det nevnes at utlending som er født i Norge og som siden har hatt uavbrutt fast bopel her, ikke kan utvises. Videre er det et utvidet utvisningsvern overfor utlendinger som har bosettingstillatelse eller som fyller vilkårene for slik tillatelse, jf. utlendingsloven § 30. Det utvidede utvisningsvernet vil i stor grad komme mindreårige kriminelle lovbrytere til gode. Utlendingslovutvalget skal dessuten vurdere om det i loven bør komme til uttrykk et absolutt vern mot utvisning for utlendinger som har kommet til Norge i ung alder, eller som har særlig lang botid i landet.

  • Internasjonal kriminalitet

  • Vanlig vinningsforbrytelser

  • Voldssaker

Politidistriktene opplever at fingeravtrykksidentifikasjon vil ha stor betydning på etterforskningsstadiet. Etter avhør med eventuelle tilståelser osv. vil en identifikasjon som følge av fingeravtrykk ha mindre betydning i retten.

Det er ikke mulig å oppgi i hvilket omfang åstedsavtrykk har direkte betydning for oppklaring av ulike straffbare forhold.

Etter at et åstedsavtrykk har blitt plottet/kodet vil avtrykket bli sendt til søk mot databasen over registrerte fingeravtrykksblanketter i dataregisteret AFIS, med de fingeravtrykksdata og filtreringer som operatøren har angitt (i dag ikke mot utlendingsregisteret). Datasystemet fungerer her som et "gjenfinnings verktøy". De angitte data for søking sammenlignes mot tilsvarende data i registeret. Dette får kun konsekvenser overfor den personen som har avsatt åstedsavtrykket, dersom vedkommende finnes i databasen.

Det er ikke mulig å svare på hvor sannsynlig det er at kriminelle ikke etterlater seg fingeravtrykk på et åsted. Årsakene til at kriminelle etterlater, eventuelt ikke etterlater seg avtrykk, på åsteder er mange og til dels sammensatte. I hvilken grad politiet greier å finne og sikre eventuelle avtrykk er like sammensatt. KRIPOS sin erfaring tilsier imidlertid at kriminelle i stor utstrekning etterlater fingeravtrykk i samband med kriminelle handlinger, også i volds- og narkotika saker.

Se ovenfor under svar på spørsmål 1 i brev av 02.05.2003.

Det ingen aktuell problemstilling å vurdere bruk av DNA registeret som nå opprettes for å kontrollere familiegjenforeningssaker. DNA-testing i familiegjenforeningssaker er et tilbud til den enkelte familie. Disse DNA-prøvene lagres ikke i noe register.