Sammendrag

Straffeloven setter straff for ulike former for befatning med barnepornografi. Barnepornografi defineres som "kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn, noen som må regnes som barn eller noen som er fremstilt som barn". Barnepornografi er det straffbart å produsere, innføre til eget bruk, besitte, overlate til en annen eller mot vederlag gjøre seg kjent med.

Barnekonvensjonen inneholder flere bestemmelser som skal verne barn mot å bli utnyttet. Artikkel 34 forplikter statene til å verne barn mot seksuell utnytting, blant annet ved at statene skal treffe tiltak for å hindre at noen utnytter barn ved å bruke dem i pornografiske forestillinger eller i pornografisk materiale. Den valgfrie protokollen styrker dette vernet. Den pålegger statene å gjøre en lang rekke handlinger knyttet til salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi straffbare i den nasjonale lovgivningen.

Europarådet vedtok 8. november 2001 en konvensjon om kriminalitet knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Convention on Cybercrime). Konvensjonen ble undertegnet av Norge 23. november 2001. Konvensjonsstatene forplikter seg bl.a. til å kriminalisere nærmere bestemte handlinger, som ulike former for befatning med barnepornografi. Det såkalte Datakrimutvalget (oppnevnt ved kgl. res. 11. januar 2002) skal blant annet vurdere hvilke lovendringer som er nødvendige for å ratifisere konvensjonen om IKT-kriminalitet. Utvalgets utredning om ratifikasjonsspørsmålet er ventet å foreligge i løpet av første halvdel av 2003.

Departementet foreslo i høringsnotatet at "barnepornografi" defineres i § 204 første ledd bokstav d som kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn. Departementet slo i høringsnotatet fast at det vil oppfylle våre internasjonale forpliktelser best om § 204 definerer barn som personer under 18 år. Dette gjelder særlig i forhold til den valgfrie protokollen til FNs barnekonvensjon, men også i forhold til Europarådets konvensjon om IKT-kriminalitet. Videre pekte departementet på at hensynet til å beskytte barn og unge mot seksuell utnyttelse også taler for i relasjon til § 204 å definere barn som alle personer under 18 år.

I høringsnotatet presenterte departementet to alternative forslag til § 204 annet ledd annet punktum:

"Alternativ 1

Med barn menes personer som er eller må regnes å være under 18 år.

Alternativ 2

Med barn menes personer som ikke er kjønnsmodne, eller som er under 18 år etter det som fremgår av bildet eller omstendighetene ellers."

Departementet foreslo en straffritaksregel i et nytt femte ledd i § 204 etter mønster av straffeloven §§ 195 og 196. Straff skulle etter forslaget kunne falle bort når gjerningspersonen og den fornærmede er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. I høringsnotatet la departementet til grunn at fiktive fremstillinger allerede etter gjeldende rett er omfattet av § 204. Departementet ba likevel høringsinstansene om å uttale seg om ordlyden uttrykkelig bør nevne dette.

Et flertall av høringsinstansene som uttaler seg, er positive til forslaget i høringsnotatet. Når det gjelder synet på hvilket av de to foreslåtte alternativene til nytt annet punktum i § 204 annet ledd som bør velges, er det en liten overvekt blant høringsinstansene som foretrekker alternativ 1. Et flertall av høringsinstansene går imot en regel om straffritak slik departementet foreslo. Når det gjelder spørsmålet om § 204 uttrykkelig bør nevne at fiktive framstillinger er omfattet, er et flertall av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, positive til dette.

Departementet har gjennom høringen blitt styrket i troen på at forslaget vil gi barn og unge et bedre vern mot seksuell utnyttelse. I tillegg til våre folkerettslige forpliktelser, anser departementet hensynet til best mulig beskyttelse av barn og unge og hensynet til effektivt internasjonalt samarbeid som tungtveiende argumenter for den foreslåtte endringen. Departementet vil derfor holde fast ved at § 204 bør endres.

I valget mellom alternativ 1 og 2 slik de ble presentert i høringsnotatet, fremmer departementet forslag i tråd med alternativ 1. Departementet mener at det etter forholdene ikke behøver å være straffverdig å ta og besitte private bilder dersom den som er avbildet, er mellom 16 og 18 år og har samtykket, og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Departementet foreslår derfor et nytt femte ledd i § 204 om straffritak, men med et snevrere omfang enn det som var foreslått i høringsnotatet. Regelen slik den nå foreslås, ligner mer på de forhold som det er tenkt på ved straffritaksregelen i straffeloven §§ 195 og 196 - nemlig unge menneskers rom for å utforske egen seksualitet. På den andre siden er en slik avgrensning i tråd med formålet om å gi denne gruppen et vern mot press på egne grenser.

Kripos har med støtte av Politidirektoratet og Redd Barna tatt opp i sine høringsuttalelser at barnepornografi skiller seg klart fra annen pornografi, og derfor bør reguleres av et eget straffebud. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å foreta en slik oppdeling nå, men vil vurdere spørsmålet i forbindelse med arbeidet med en ny straffelov.

Komiteens merknader

Komiteen mener det er behov for å gjøre det klart at barn skal forstås på samme måte i forhold til alle befatningsmåtene i straffeloven § 204, og støtter derfor Regjeringens forslag til språkendring i bestemmelsens første ledd bokstav d.

Etter komiteens oppfatning bør § 204 definere barn som personer under 18 år. En slik definisjon vil på en god måte oppfylle Norges internasjonale forpliktelser på området og gi et tydelig signal om at barn ikke skal vurderes som seksualobjekter. Den foreslåtte lovendring innebærer en internasjonal harmonisering av straffelovens pornografibestemmelse. Et effektivt internasjonalt politisamarbeid for å bekjempe produksjon, distribusjon og besittelse av barnepornografi, forutsetter samsvarende lovgivning på området landende imellom.

For øvrig har komiteen ingen merknader til de foreslåtte endringer i straffeloven.

Komiteen er kjent med at Regjeringen i januar 2002 oppnevnte det såkalte Datakrimutvalget. Utvalget skal vurdere hvilke lovendringer som er nødvendige for at Norge skal kunne ratifisere Europarådets konvensjon om kriminalitet knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi av 8. november 2001. Komiteen ber Regjeringen prioritere oppfølgingen av de anbefalinger som Datakrimutvalget gir.

Komiteen vil understreke at barn har behov for et styrket rettsvern. Barnepornografi er et alvorlig samfunnsproblem. Pornografiske bilder av barn vil i praksis være produkt av overgrep mot barna, ikke sjelden også gjentatte overgrep over tid. Befatning med barnepornografi innebærer en utnyttelse av dette. Etterspørsel etter barnepornografi bidrar til å opprettholde et marked der barn kan bli utsatt for nye og vedvarende overgrep - det leder direkte eller indirekte til produksjon av nye bilder mv. Dette vil også gjelde ved etterspørsel av materiale som det ikke betales for, selv om sammenhengen er klarere ved betaling.

Komiteen viser til at forbudet mot besittelse av barnepornografi er regulert i den alminnelige pornografibestemmelsen. Denne paragrafen skal beskytte samfunnet mot handlinger en finner umoralske, ubehagelige eller støtende. Komiteen vil understreke at et forbud mot barnepornografi først og fremst skal beskytte barn mot at seksuelle overgrep blir begått mot dem. Dette vil slik komiteen ser det, komme tydeligere frem dersom forbudet mot barnepornografi gis i egen lovbestemmelse. En egen lovbestemmelse vil markere overfor samfunnet at barn har krav på et utvidet vern, slik det understrekes bl.a. i Barnekonvensjonen. Komiteen vil vise til at Redd Barna og Kripos med støtte av Politidirektoratet i sine høringsuttalelser har pekt på at barnepornografi skiller seg klart fra annen pornografi, og derfor bør reguleres av et eget straffebud.

Komiteen ber derfor departementet utrede et eget straffebud om barnepornografi som klart definerer at barnepornografi ikke er alminnelig pornografi, men en skildring av overgrep mot barn. Det fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et eget straffebud om barnepornografi som klart definerer at barnepornografi ikke er alminnelig pornografi, men en skildring av overgrep mot barn. Forslaget fremmes for Stortinget så raskt som mulig, uavhengig av fremleggelse av ny straffelov."

Komiteen vil understreke at barn ikke på noen måte skal være seksuelle objekter for voksne. Barn beskyttes best ved at man skaper holdninger i samfunnet som gjør det uakseptabelt at barn ansees på en slik måte. Overgangen er ikke skarp mellom seksuelle overgrep og annen seksuell utnytting. Barn har uansett krav på beskyttelse. Komiteen er kjent med at det har vært usikkerhet knyttet til om barn som poserer, er omfattet av forbudet i dagens lovbestemmelse. Komiteen er av den klare oppfatning at såkalte poseringsbilder er omfattet av lovens § 204 og viser til Ot.prp. nr.28 (1999-2000) Om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbruddutvalgets innstilling) s. 98-99:

"Begrepet "kjønnslig skildring" kan etter forholdene være mer omfattende når det er barn som er avbildet enn når modellen er voksne. Det avgjørende må være om barn er brukt på en slik måte at det er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner. Det er ikke et vilkår at barnet er involvert i åpenbare seksuelle situasjoner eller at barnet kan sies å ha deltatt i en seksuell situasjon ved avbildningen."

Komiteen vil presisere at alle former for befatning med barnepornografisk materiale skal være ulovlig. Den nedre grense må trekkes mot tilfeller der en under surfing på Internett støter på materiale som vedkommende ikke lette etter eller forventet å se.

Når det gjelder produksjon av barnepornografisk materiale, vil komiteen i likhet med departementet understreke at det seksuelle overgrepet som fremstilles, er straffbart etter de vanlige sedelighetsreglene. Den som utfører overgrepshandlingen eller er til stede og f.eks. filmer denne, skal straffes etter bestemmelser med langt høyere strafferammer, blant annet som sedelighetsforbrytelse eller medvirkning til slik forbrytelse. Den form for produksjon som skal rammes av lovbestemmelsen uten samtidig å være en del av overgrepshandlingene, må slik komiteen ser det, avgrenses til å være den nødvendige etterfølgende tekniske behandlingen av fremstillingene, som å overføre barnepornografi fra ett teknisk medium til et annet, fremkalle film eller ved hjelp av datateknikk å gjøre et digitalt bilde synbart.

Komiteen er kjent med at domstolene den siste tiden har skjerpet straffenivået i denne type saker, i tråd med de signaler lovgiver har gitt knyttet til saker vedrørende overgrep mot barn. Komiteen vil understreke at også den øvre del av strafferammen må tas i bruk.

Komiteen viser til at departementet i Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel, gjengangerstraff mv.) foreslår en ny straffebestemmelse som åpner adgang til å skjerpe straffen ved organisert kriminalitet. Komiteen vil som departementet presisere at det er behov for å skjerpe straffen der det er tale om organisert befatning med barnepornografi.

Komiteen viser videre til at det i EU foreligger forslag til rammebeslutning om bekjempelse av seksuell utnyttelse av barn og barnepornografi. Rammeavgjørelsens formål er å sikre en tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bekjempelse av seksuell utnyttelse av barn og barnepornografi. Det følger av beslutningen at medlemsstatene skal sikre at overtredelser som omfattes av bestemmelsen om barnepornografi, skal kunne straffes med fengsel i minst 1 til 3 år. Utbredelse av barnepornografi der den fornærmede er under den seksuelle lavalder og der minst en av de øvrige skjerpende omstendigheter som beslutningen nevner, foreligger, skal kunne medføre en fengselsstraff på 5 til 10 år. Komiteen ber departementet utrede behovet for endringer i strafferammer som følge av dette, særlig sett hen til nødvendigheten av politisamarbeid på tvers av landegrenser. Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for endringer i strafferammen, basert på nødvendigheten av å skape rettsenhet med EU i bekjempelsen av organisert kriminalitet knyttet til barnepornografi."

Komiteen mener at politiet må gå aktivt inn i arbeidet med å avdekke og bekjempe barnepornografi på Internett. Politiets etterforskningsarbeid må systematiseres og styrkes. Det må kartlegges om etterforskningsmetodene og dataverktøyene er gode nok i arbeidet med å avdekke og etterforske barnepornografi på Internett. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av at det settes inn ressurser i arbeidet med å identifisere ofre og gjerningspersoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg Redd Barnas behov for å sikre en full stilling viet arbeidet mot barnepornografi. Redd Barna benyttes av mange som faginstans på området, de driver en tipslinje og de driver aktiv informasjonsvirksomhet. Dette medlem mener dette arbeidet må støttes med større ressurser enn i dag.