4. Lovstruktur: Bør det gis en egen hundelov?
I gjeldende lovgivning er forskjellige slags regler om hunder spredt på en rekke forskjellige lover, og myndigheten til å gi forskrifter og treffe enkeltvedtak er lagt til ulike nivåer og organer. Særlig med sikte på sikring av hunder og om avliving av hunder ga Justisdepartementet i høringsnotatet en oversikt over lovbestemmelsene.
I sin utredning NOU 1992:32, "Bedre struktur i lovverket", viste Lovstrukturutvalget til at reglene om hunder er spredt og lite oversiktlige, og ga uttrykk for at en felles lov om hunder og hundehold kan være en løsning å vurdere.
Blant annet på denne bakgrunn konkluderte departementet i høringsnotatet med at det burde utarbeides en egen lov om hundehold.
Det er bred oppslutning blant høringsinstansene om forslaget om å samle de spredte lovreglene om hundehold i en ny lov.
Justisdepartementet viser til den store oppslutningen om at sentrale deler av lovgivningen om hundehold bør bli samlet i en ny lov. Hensynet til å få tilgjengelige, praktiserbare og effektive lovregler om hundehold taler for en slik løsning. Det som i dag fremstår som problematisk, er først og fremst det spredte lovverket når det gjelder de praktisk viktige reglene om sikring av hunder (båndtvang m.m.) og om avliving av hunder, enten etter at hunden har gått løs, har skadet eller forulempet folk eller dyr eller på grunnlag av at hunden er ulovlig innført, holdt eller avlet i landet. Departementet går inn for at det blir utferdiget en ny lov om hundehold, der de nevnte sentrale delene av lovgivningen av hunder inngår som en viktig del.