1. Innledning
Proposisjonen inneheld forslag til nye burettslover. Det gjeld for det første forslag til ny lov om bustadbyggjelag, med bustadbyggjelagslova som korttittel. For det andre gjeld det forslag til ny lov om burettslag, med burettslagslova som korttittel. Lovforslaget skal etter planen erstatte lov 4. februar 1960 nr. 1 om bustadbyggjelag og lov 4. februar 1960 nr. 2 om burettslag.
Lovforslaget byggjer på ei utgreiing frå Burettslovutvalet i NOU 2000:17 Burettslovene. Utgreiinga har vore ute til høyring hos ei rekkje høyringsinstansar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at borettslag og boligbyggelag er meget utbredt i Norge. En gjennomgang av lovene som regulerer både borettslag og boligbyggelag er derfor viktig for svært mange. Regjeringen har i odelstingsproposisjonen kommet med forslag til ny boligbyggelagslov og borettslagslov som bygger på en utredning fra Borettslovutvalget, NOU 2000:17 Borettslovene. Utvalgets utgangspunkt var å sikre at lovverket legger til rette for at boligbyggelagene og borettslagene kan drive sin virksomhet på en måte som tar vare på sitt formål, sikrer interessene til partene og som samtidig kan gi en rasjonell planlegging og drift.
Komiteen vil vise til at boligbyggelagene har hatt en viktig rolle som utøvende organ for sosial boligbygging. Det er viktig at denne rollen nå blir tatt opp til en helhetlig gjennomgang og sett i sammenheng med den bredere utviklingen på boligmarkedet og i relevant lovgivning. Boligbyggelag og borettslag vil fortsatt spille en viktig rolle innen sosial boligbygging i Norge. Hvordan dette skal skje, reguleres nå i disse lover.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil særlig understreke viktigheten av at lovforslaget inneholder bestemmelser om forbud mot diskriminering. Tilsvarende lovendringer foreslås samtidig i lov av 23. mai 197 nr. 31 om eierseksjoner, og lov av 29. mars 1999 nr. 17 om husleie.
Komiteen viser til sine respektive merknader under kap. 4.2.
Komiteen har merket seg uttalelsene fra alle involverte høringsinstanser som i overveiende grad er positive til lovforslaget, både i hovedhøringen og i tilleggshøringen.