Departementet legger i proposisjonen fram forslag til ny lov om frittstående skoler (friskolelova). Loven skal erstatte gjeldende privatskolelov, som regulerer tilskudd til private grunnskoler og private skoler som gir videregående opplæring.

Med frittstående skoler menes skoler som er i privat eie og som er godkjent etter den nye loven. Skoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12, skal fortsatt kalles private grunnskoler, bl.a. fordi disse skolene ikke er offentlig finansiert og kan drive sin virksomhet på kommersielt grunnlag. Lovforslaget omfatter heller ikke skoler som bare er godkjent for studiefinansiering, skoler som drives på politisk grunnlag, eller skoler som omfattes av folkehøyskoleloven eller voksenopplæringsloven.

Departementets endringsforslag i forhold til gjeldende privatskolelov er vesentlig knyttet til grunnskoler. Forslagene innebærer bl.a. at kravet til formål i privatskoleloven § 3 blir fjernet og erstattet med krav til innhold og kvalitet. Det innføres en rett til godkjenning for søkere som oppfyller lovens krav. Denne retten forutsetter at godkjenningen ikke medfører vesentlige og langsiktige negative følger for de kommunene det gjelder og innbyggerne der.

Departementet begrunner forslaget med at retten til å etablere skoler utenom det offentlige skoleverket er en grunnleggende demokratisk rett og en del av foreldreretten. Departementet viser i den forbindelse til FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13 § 3.

Departementets lovforslag åpner for godkjenning av alle grunnskoler som oppfyller fastsatte krav til innhold og kvalitet, og gir regler som er enklere å praktisere og åpner for større mangfold. Departementet ser det som et mål at økt mangfold av offentlige og private skoler skal medvirke til å heve kvaliteten i både frittstående og offentlige tilbud. Departementet gjør samtidig oppmerksom på at skoler som bygger på et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ, vil beholde sin pedagogiske og organisatoriske frihet.

Når det gjelder videregående skoler, inneholder ikke lovforslaget endringer i godkjenningskriteriene. Departementet ser at det er behov for endringer også her og vil vurdere dette i sammenheng med folkehøyskoleloven og ny lov om fagskoleutdanning (jf. Ot.prp. nr. 32 (2002-2003)).

Departementets lovforslag inneholder enkelte endringer som gjelder både grunnskoler og videregående skoler. Flere av disse innebærer en forenkling av reglene i forhold til gjeldende lov. I tillegg er lovforslaget innholdsmessig og språklig brakt mer i samsvar med opplæringsloven enn med den nåværende privatskoleloven.

Departementet mener det må forventes en gradvis økning i antallet frittstående skoler når en fjerner kravet om at skolen må være opprettet for bestemte formål for å få godkjenning. Departementet mener videre at forslaget trolig også vil føre til at det blir etablert frittstående skoler som vil appellere til bredere elev- og foreldregrupper enn i dag. Kommunale og frittstående skoler vil dermed i større grad kunne framstå som alternativer for elevene i et lokalt område, noe som gjør det vanskelig å forsvare at de skal ha ulike økonomiske vilkår. Departementet vurderer derfor endringer i finansieringssystemet for de frittstående grunnskolene (jf. Ot.prp. nr. 80 (2002-2003)).