Dersom registreringskontrollen begrenses som foreslått i proposisjonen, vil den totalt sett kreve noe mindre ressurser og slik bli noe mindre kostnadskrevende for Foretaksregisteret, totalt en effektiviseringsgevinst på ca. ett årsverk.

Ettersom særpreg og relative hindre ikke skal kontrolleres ved registrering, vil det ikke kunne klages på slike forhold. Statistisk sett knytter ca. 80 pst. av klagesakene til Foretaksregisteret seg til denne type forhold. På bakgrunn av dette forventes en reduksjon i antall klagesaker til Foretaksregisteret med ca. 225 (basert på Foretaksregisterets statistikk for år 2001). Dette utgjør en besparelse i Foretaksregisteret på ca. ett årsverk.

Departementet foreslår å legge ordningen med administrativ overprøving til Patentstyret. Det innebærer en ny type saker og nye administrative og økonomiske byrder for Patentstyret. Ordningen med administrativ overprøving foreslås å være gebyrfinansiert, innenfor et selvfinansieringsprinsipp. Det vil være et mål at ordningen gjøres så kostnadseffektiv som mulig, innenfor rammen av faglig forsvarlig saksbehandling. Sakene antas å kreve totalt sett ca. 3 dagsverk, dvs. i alt 7-8 årsverk. Dette vil gi et gebyr på ca. kr 5 000 pr. overprøvingssak.

En begrenset registreringskontroll som foreslått pålegger de næringsdrivende et noe større ansvar for å ivareta sine rettigheter. Ordningen forutsetter at næringsdrivende som ønsker størst mulig grad av sikkerhet, selv søker opp og vurderer om det foreligger forvekselbare foretaksnavn og varemerker i forkant av registrering. Kjennetegnsinnehavere vil måtte ta et større ansvar for selv å ivareta sine rettigheter. Dette vil kunne føre til at de næringsdrivende, i større grad enn etter dagens ordning, selv løser rettighetskonflikter seg imellom. En ordning med administrativ overprøving finansiert ved gebyr vil medføre at det blir noe dyrere for dem som ønsker å få prøvd rettighetskonflikter, sammenlignet med dagens ordning der dette kontrolleres ved registrering. For øvrig vil forslagene gi økt harmonisering med varemerkeretten, bl.a. gjennom felles klageorgan for rettighetskonflikter og felles særpregsvurdering. Dette vil totalt sett gi enklere regelverk og mer forutsigbare rammebetingelser på kjennetegnsrettsområdet.