Firmaloven regulerer krav til firma. Ett av formålene er å ivareta det offentlige og andres behov for å identifisere et foretak ved navn og å skille det fra andre foretak. Et annet formål med loven er at firmaet ikke må gi et uriktig inntrykk av foretaket og virksomheten, og å hindre misbruk av firma. Et firma må ikke være egnet til å villede og ikke stride mot lov eller være egnet til å vekke forargelse.

Firmaloven gir også en enerett for foretakene til å inneha et bestemt firma. En enerett er et forbud for andre mot å bruke kjennetegnet, og en rett til å bruke det selv.

3.1 Firmaloven - hovedinnhold

Med "firma" forstås det offisielle navn som skal brukes i underskrift, i rettergang og overfor offentlig myndighet. Med foretak menes juridisk person som driver næringsvirksomhet, samt enkeltmannsforetak. Loven gjelder også andre kjennetegn som brukes for å betegne foretak ("sekundære forretningskjennetegn"). Slike kjennetegn kan næringsdrivende fritt gjøre bruk av såfremt navnet ikke nyttes i underskrift eller som partsbetegnelse.

Firmaloven inneholder krav om at et firma skal ha et visst særpreg. Bestemmelsen er generelt formet og er således både et registreringsvilkår og et vilkår for at firmaet skal kunne oppnå beskyttelse. Bestemmelsen har to siktemål. For det første vil et firma som mangler særpreg ikke kunne fylle oppgaven å skille et foretak fra andre. For det andre bør visse alminnelig brukte betegnelser på varer og tjenester, geografiske navn og lignende ikke kunne forbeholdes en enkel næringsdrivende alene.

Vurderingen av om et firma har tilstrekkelig særpreg er lovbundet, men innenfor skjønnsmessige tema. Dersom et foretak registreres, oppnås firmavern fra den dagen registreringsmeldingen kommer inn til registeret, såfremt virksomheten blir påbegynt senest ett år etter innsendelsen av meldingen. Ellers inntrer firmavernet fra den dag firmaet faktisk tas i bruk her i riket. Den enerett som er oppnådd innebærer at andre foretak ikke vil kunne ta i bruk eller registrere et forvekselbart firma. Med "samme firma" forstås et firma som er så likt et annet (kjennetegnslikhet) at det er egnet til å forveksles med dette i den alminnelige omsetning. Den geografiske rekkevidde av vernet (områdelikhet) omfatter den del av landet hvor firmaet er tatt i bruk, eller kan ventes tatt i bruk. Vernet er videre begrenset til å gjelde bare overfor virksomhet av samme eller lignende slag (bransjelikhet), men slik at særlig sterkt innarbeidede firma skal kunne ha beskyttelse ut over dette.

Reglene om registrering av firma er regulert av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven).

3.2 Forholdet til varemerkeretten

Ved å registrere varemerker etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker (varemerkeloven) eller ved å innarbeide et slikt, får innehaveren en enerett til å bruke varemerket. Et varemerke har som funksjon å være et hjelpemiddel for markedsføring av brukerens varer og tjenester. Man har ikke en plikt, men en rett til å registrere et varemerke i Varemerkeregisteret. Særpregskravet i firmaretten ble bevisst satt lavere enn for varemerker, fordi det ellers ville være etableringshindrende for de mange småbedrifter som kun har behov for et firma som et offisielt navn på foretak.