Implementering av direktivet for elektronisk handel i norsk rett vil bl.a. kunne bidra til å styrke tilliten til elektronisk handel i Norge, og vil samtidig på et internasjonalt nivå harmonisere reguleringen innenfor deler av elektronisk handel. Harmoniseringseffekten vil særlig oppnås innenfor EØS, men direktivet tar sikte på å være i samsvar med annen internasjonal regulering.

Store deler av den eksisterende reguleringen rundt handel og avtaleinngåelse vil også gjelde i forhold til elektronisk handel. Blant annet vil kjøpsloven, avtaleloven, angrerettsloven og markedsføringsloven være relevante ved elektronisk handel og forretningsdrift. Disse lovene kan, sammen med ehandelsloven, supplere hverandre i ett og samme kjøpsforhold over Internett.

Tatt i betraktning den raske utviklingen av informasjonsteknologisamfunnet vil det være hensiktsmessig innenfor noen områder å gi en rammeregulering, med mulighet for partene på det aktuelle området til selv å finne frem til gode løsninger (selvregulering). På den måten vil det legges til rette for en hensiktsmessig fleksibilitet i forhold til utviklingen i informasjonssamfunnet. Direktivet anbefaler også at statene oppmuntrer til selvregulering. Departementet vil nøye følge utviklingen og vurdere behovet for å lovregulere områder innenfor elektronisk handel dersom ikke mulighetene til selvregulering blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte.

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for gjennomføringen av direktivet om elektronisk handel. Direktivet berører ulike rettsområder som forvaltes av andre departementer enn Nærings- og handelsdepartementet. På bakgrunn av dette nedsatte Nærings- og handelsdepartementet en interdepartemental arbeidsgruppe, med representanter fra Nærings- og handelsdepartementet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet (nå Kultur- og kirkedepartementet) og Samferdselsdepartementet. Denne gruppen har i fellesskap arbeidet frem dette lovforslag.

Det har også vært et tett samarbeid mellom de relevante myndigheter i Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge. Dette samarbeid har hatt som mål å utveksle erfaringer, og i størst mulig grad å komme frem til et felles rettslig rammeverk for innføringen av direktivet om elektronisk handel i nasjonal rett. Gjennomføringen av direktivet om elektronisk handel er i de nordiske landene tilnærmet lik. Den store forskjellen ligger i implementeringen av artikkelen om ansvarsfrihet for lagring (nettvert). Det vil i endringsproposisjonen som innfører bestemmelsen i norsk rett bli redegjort for de nordiske landenes implementering av artikkelen.

Deler av direktivet krever lovendringer. Andre bestemmelser i direktivet er kun pålegg om at statene skal oppmuntre en viss adferd mv. De deler av direktivet som må implementeres i norsk rett skal innføres ved lov eller forskrift. Her finnes det to alternativer, at dette skjer i allerede eksisterende regelverk eller at det skrives en ny lov, med eller uten forskrifter. Departementet har lagt avgjørende vekt på at direktivets virkeområde er relativt komplisert avgrenset. Dersom direktivets bestemmelser innføres i flere lover må hver lov bl.a. inneholde en definisjon av informasjonssamfunnstjenester og etableringslandsprinsippet, samt nevne unntakene i vedlegget til direktivet. Dette vil være tungvint både for lovgiver og for den hvis virksomhet reguleres av loven. Departementet mener også at deler av direktivets bestemmelser ikke naturlig kan legges i eksisterende regelverk, herunder særlig det koordinerte regelområdet og ansvarsfrihetsbestemmelsene, og at det derfor uansett må innføres en ny lov. Videre vil øvrige nordiske land, og så langt departementet er kjent med også alle øvrige EU-land, gjennomføre direktivet i hovedsak i en ny lov.