Utgangspunktet er at den mistenkte og hans forsvarer har krav på å gjøre seg kjent med sakens dokumenter under etterforskningen. Politiet har en viss skjønnsmessig adgang til å vurdere hvorvidt arbeidsnotater om tips som mottas fra publikum, tysteropplysninger mv. skal gjøres til saksdokumenter og dermed falle inn under innsynsretten eller om de bare skal brukes som utgangspunkt for etterforskningen. Men innsynsretten må i hvert fall omfatte de dokumenter som ikke vil kunne nektes ført som bevis under hovedforhandlingen.

I den såkalte heroinsaken kom Høyesteretts kjæremålsutvalg til at påtalemyndigheten måtte gi den tiltaltes forsvarer innsyn i dokumenter fra politiets etterforskning i tiden før den tiltalte ble pågrepet. Påtalemyndigheten ønsket å nekte dokumentinnsyn av frykt for represalier mot politiets informanter og hevdet at et dokumentinnsyn ville bringe informantene i klar livsfare.

Straffeprosessloven inneholder forholdsvis vide unntak fra innsynsretten. Det kan nektes innsyn dersom dette ikke kan skje uten skade eller fare for "etterforskingens øyemed" eller for tredjeperson. Opplysninger fra kommunikasjonskontroll kan det nektes innsyn i dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker. Retten til dokumentinnsyn gjelder heller ikke for dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat. Når det er begjært anonym vitneførsel, kan den mistenkte ikke få innsyn i opplysninger som kan gjøre ham kjent med vitnets identitet.

Innsynsrett etter at tiltale er tatt ut er videre enn under etterforskningen. Etter straffeprosessloven har den tiltalte som hovedregel krav på innsyn i alle sakens dokumenter, men loven gjør to unntak fra innsynsretten. For det første er det et unntak som gjelder der påtalemyndigheten vil begjære anonym vitneførsel. For det andre har den tiltalte bare krav på innsyn i dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat, så langt retten finner det påkrevd av hensyn til den tiltaltes forsvar.

Etter at en straffesak er avsluttet har den fornærmede og enhver annen som det har rettslig interesse for, krav på "utskrift" av "dokumenter i en straffesak". Det er unntak for innsynsretten når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat ville være betenkelig, eller når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli "nyttet på urettmessig vis". Videre er det unntak for opplysninger som er fremkommet i forbindelse med spørsmål om anonym vitneførsel, og som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.

I første omgang avgjør vanligvis påtalemyndigheten om en begjæring om dokumentinnsyn skal tas til følge. Men spørsmålet om å nekte innsyn kan forelegges retten til avgjørelse.

Adgangen til anonym vitneførsel gjelder bare i saker som dreier seg om særlig oppregnede alvorlige straffebud. I disse sakene kan retten på begjæring fra statsadvokaten ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel når det kan være fare for en alvorlig forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller noen vitnet står i et særskilt forhold til. På samme måte kan anonym vitneførsel bestemmes når det kan være fare for at muligheten for et vitne til å delta skjult i etterforskningen av andre spesielle saker, blir vesentlig vanskeliggjort dersom vitnets identitet blir kjent. I begge tilfeller er det et vilkår at anonym vitneførsel er strengt nødvendig og ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.

I kapittel 4 i proposisjonen er rettstilstanden i enkelte andre land behandlet.

Norges folkerettslige forpliktelser er av betydning for utformingen av forslaget i proposisjonen. I kapittel 5 i proposisjonen omtales først forholdet til menneskerettighetene, og deretter FN-konvensjonen om internasjonal organisert kriminalitet (Palermo-konvensjonen).