2.1 Sammendrag

I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling er det forutsatt at egne planleggingshjemler i særlover fjernes slik at samfunns- og arealplanleggingen i kommunene og fylkene heretter skjer med utgangspunkt i plan- og bygningslovens system.

Det foreslås å oppheve lov 19. november 1982 nr. 68 om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene (planleggingsloven). Det framholdes at kommunal planlegging skjer uavhengig av denne loven og fortrinnsvis med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at det derfor er unødvendig å opprettholde et statlig pålegg om slik planlegging i særlovgivningen.

Departementet foreslår også å oppheve de fleste bestemmelser i andre lover innen sosial- og helsesektoren hvor kommunene pålegges plikt til å planlegge.

Departementet foreslår å oppheve kommunehelsetjenesteloven § 1-4 første ledd som en konsekvens av at planleggingsloven foreslås opphevet. Departementet foreslår videre at det gjøres endringer i § 1-3 fjerde ledd slik at også helsetjeneste ved primærnæring i kommunen omfattes av bestemmelsen. I § 1-3 femte ledd foreslås ordet "planlegging" sløyfet, da departementet ikke anser at det er behov for dette i opplistingen av hva en eventuell forskrift om sykehjem kan inneholde.

Departementet foreslår å endre § 1-4 første ledd i tannhelsetjenesteloven slik at bestemmelsen kun skal omhandle samordning av den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor. Det framholdes at fylkeskommunen har ansvar for planlegging som en følge av at den har ansvaret for tannhelsetjenesten, og at dette derfor ikke behøver reguleres i § 1-4. Videre foreslås annet ledd opphevet med samme begrunnelse som for plankravene rettet mot primærkommunene, jf. forslag om planleggingsloven og kommunehelsetjenesteloven § 1-4 første ledd. Endringen i § 1-4 vil medføre at også overskriften må endres. Som en konsekvens av forslaget om å oppheve § 1-4 annet ledd foreslås endringer i § 1-3 første ledd bokstav e) og annet ledd og § 2-2 første ledd. Videre foreslås plankravet i § 2-3 første ledd første punktum opphevet. Det framholdes at dette ikke vil innebære noen realitetsendring.

Departementet foreslår å oppheve sosialtjenesteloven § 7-5 første ledd annet punktum som en konsekvens av at planleggingsloven foreslås opphevet.

Organisatoriske bestemmelser mv. i kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesteloven foreslås opphevet. Dette gjelder kommunehelsetjenesteloven § 3-1 og tannhelsetjenesteloven kapittel 3 § 3-4, som ble tilføyd ved helsepersonelloven som trådte i kraft 1. januar 2001, og endret i forbindelse med helseregisterloven med virkning fra 1. januar 2002, foreslås imidlertid videreført slik den nå lyder, som ny § 1-5.

Bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 3-3 foreslås opphevet fordi departementet ikke anser det nødvendig med lovregulering av at den som ansettes, skal ha nødvendige kvalifikasjoner, jf. første ledd. Departementet finner heller ikke grunn til å opprettholde forskriftshjemmelen i annet ledd.

Kommunehelsetjenesteloven § 2-4 første ledd fastslår at det organ som behandler klage på helsehjelp etter § 2-1, skal ha fem medlemmer. Tilsvarende antall medlemmer skal organ som behandler klientsaker i henhold til sosialtjenesteloven ha, jf. sosialtjenesteloven § 8-5a. Det foreslås at disse bestemmelsene endres slik at det lovbestemte antallet blir fra tre til fem medlemmer.

Bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven § 2-4 tredje ledd første punktum og tannhelsetjenesteloven § 2-3 annet ledd første punktum om at fristen for å klage over avgjørelser om rett til nødvendig (tann)helsehjelp er fire uker, foreslås endret slik at fristen blir tre uker.

Ved lov 2. juli 1999 nr. 64 ble det i kommunehelsetjenesteloven § 3-5 innført en bestemmelse om at kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen til Dødsårsaksregisteret. Bestemmelsen ble tatt inn som nytt fjerde ledd i § 3-5. Ved en inkurie falt dette leddet bort etter endring ved lov 23. juli 2000 nr. 56. Departementet foreslår at bestemmelsen igjen tas inn i § 3-5 som fjerde ledd.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Sigbjørn Molvik og Kirsti Saxi, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at tre regjeringer har arbeidet med forenklinger og fornyelse av offentlig forvaltning. Det startet med Bondevik I-regjeringen som fremmet sine forslag under betegnelsen "Et enklere Norge". Arbeidet ble videreført av Stoltenberg-regjeringen som "Fornyelse av offentlig sektor" og av Bondevik II-regjeringen som "Modernisering av offentlig sektor". Et ledd i dette arbeidet har vært en gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunene med sikte på å gi kommunene og fylkeskommunene større muligheter til å foreta egne prioriteringer. Som en del av dette arbeidet er komiteen enig i at egne planleggingshjemler i særlover fjernes slik at samfunns- og arealplanlegging i kommunene og fylkeskommunene i utgangspunktet skjer gjennom plan- og bygningslovens system.

Komiteen sier seg derfor enig i at lov 19. november 1982 nr. 68 om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene (planleggingsloven) oppheves. Komiteen har merket seg at fylkeslegen i Nordland har gått imot at planleggingsloven oppheves, og at fylkeslegen i Buskerud går imot endringer i planleggingsreglene i de andre lovene, idet dagens regler kan bidra til å tydeliggjøre og presisere den plikt som følger av ansvaret for tjenestetilbudet. Komiteen kan se dette argumentet, men mener at kommunale myndigheter allikevel vil være seg bevisst dette ansvaret, og dialogen med statlige myndigheter og prioriteringer som gjøres sentralt, må følges opp og understøtte dette ansvaret. I denne sammenhengen er det viktig at kommunene gis ressurser og økonomiske rammevilkår som kan skape et godt og ansvarsfullt tjenestetilbud.

Komiteen slutter seg til endringene i kommunehelsetjenesteloven § 1-4 første ledd og § 1-3 fjerde ledd slik at helsetjeneste ved primærnæring i kommunen fortsatt omfattes av loven.

Komiteen slutter seg også til endringen av § 1-3 femte ledd og forutsetter at behov for utbygging av sykehjem også betinger planlegging.

Komiteen støtter også endringene når det gjelder planbestemmelsene som er foreslått endret i tannhelsetjenesteloven. Komiteen vil understreke viktigheten av at endringer innenfor dette området er av en slik art at de faller inn under forvaltningslovens regler. Dette vil gjelde for bestemmelser om vederlag, skyssutgifter og også andre forhold som følger av fylkeskommunale vedtak eller bestemmelser. Komiteen ønsker å påpeke at klageadgangen ikke må svekkes, og at hvilke avgjørelser det kan klages over, ikke må innskrenkes.

Komiteen vil understreke at det fortsatt vil være behov for planmessig arbeid innenfor den offentlige tannhelsetjenesten og også i forhold til et samarbeid og samvirke med den privatpraktiserende tannhelsetjenesten. Dette betyr at selv om planleggingsplikten nå bortfaller, må tannhelsetjenesten fortsatt organiseres slik at den er forutsigbar og helhetlig, og i stand til å yte tjenester både i forhold til nåværende og framtidige behov.

Komiteen støtter opphevelsen av § 7-5 første ledd annet punktum, men vil understreke at behov for etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester forutsetter planlegging fra ansvarlig myndighet.

Komiteen kan også støtte opphevelsen av § 3-1 i kommunehelsetjenesteloven når det gjelder at kommunestyret skal fastsette organisasjonsform og ledelse for helsetjenestene i samsvar med lov og helseplan. Men komiteen vil understreke at ansvarlig organisering og fastsettelse av ledelsesansvar fortsatt må gjelde i minst like stor grad som i dag. Komiteen vil vise til at det ved flere anledninger fra Stortingets side er påpekt at god organisering og et klart ledelsesansvar kombinert med god kompetanse er av de viktigste forutsetningene for en god helse- og omsorgstjeneste.

Komiteen er fornøyd med at departementet etter reaksjonen fra høringsrunden allikevel ikke vil endre bestemmelsene om opplæring, etter- og videreutdanning. Komiteen sier seg enig med de hovedinnvendingene som er framkommet bl.a. fra fylkeskommunene, Statens eldreråd, Norsk Kommuneforbund og flere av fylkeslegene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker ikke å oppheve kapittel 3 i tannhelsetjenesteloven og vil stemme mot dette. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde de krav som dette kapitlet omhandler bl.a. når det gjelder organisering og fordeling av ressurser. Disse medlemmer viser til Helsetilsynets engstelse for at det i dagens situasjon kan oppstå et ansvarsvakuum i tannhelsetjenesten, og at regler om organisering derfor kan være hensiktsmessig.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene fortsatt har ansvaret for organiseringen av den offentlige tannhelsetjenesten. Disse medlemmer ser at det over tid vil være et behov for å gjennomgå organiseringen av den offentlige tannhelsetjenesten som en konsekvens av overføringen av øvrige helsetjenestetilbud fra fylkeskommunene til staten. I påvente av en slik gjennomgang finner disse medlemmer det mest hensiktsmessig å beholde dagens lovgivning uendret, slik at eventuelle lovendringer som konsekvens av en eventuell framtidig endret organisering av tannhelsetjenesten kan foretas samlet.

Disse medlemmer ønsker ikke å endre kvalifikasjonskravene for personellet, og vil også stemme mot at kommunehelsetjenesteloven § 3-3 oppheves. Disse medlemmer slutter seg til de høringsmerknader og holdninger som framkommer fra Landsorganisasjonen i Norge og Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, der det understrekes at det må ansettes personell med de nødvendige kvalifikasjoner for å sikre brukerne kvalifisert hjelp. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at slike kvalifikasjonskrav ikke nødvendigvis innebærer en profesjonsavhengig administrativ ledelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at bestemmelsene foreslås opphevet fordi de anses som overflødige. Kravet til kvalifikasjoner ivaretas på andre måter. Det er både et gjennomgående prinsipp i tjenestelovene at helsetjenesten skal være forsvarlig, jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-3, tannhelsetjenesteloven § 6-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-3, og det ligger som en åpenbar forutsetning at personellet som skal jobbe innenfor helsetjenesten, må være tilstrekkelig kvalifisert. I tillegg følger det av arbeidsgiveransvaret å sørge for kvalifisert personell til de oppgaver som skal utføres i helsetjenesten i kommunene/fylkeskommunene.

Komiteen støtter at kommunehelsetjenesteloven § 2-4 første ledd og sosialtjenesteloven § 8-5a kan endres slik at det folkevalgte organet som skal behandle klager/saker vedrørende enkeltklienter, skal ha fra tre til fem medlemmer.

Komiteen slutter seg til en bedre harmonisering av klagefrister innenfor helse- og sosialområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at klagefristen bør være på tre uker. Det vil være i samsvar med de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven og med sosialtjenesteloven. Det er vanskelig å se at det er særtrekk ved vedtak i kommunehelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven som tilsier en lengre frist. Alle høringsinstansene med unntak av LHL er positive til forslaget. Flertallet viser også til det overordnede mål med forenklings- og harmoniseringsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke har reelle argument i sin høringsuttalelse, og disse medlemmer vil derfor foreslå at klagefristen settes til seks uker, og at kommunehelsetjenesteloven § 2-4 tredje ledd første punktum og tannhelsetjenesteloven § 2-3 annet ledd første punktum endres i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at folketrygdloven setter en klagefrist på seks uker. Disse medlemmer mener at klageadgangen ved medisinsk behandling ikke må settes så kort at den enkelte får redusert sin klageadgang. Ved en samordning mellom ulikt lovverk mener disse medlemmer at det er logisk å ha samme klagefrist for folketrygdsaker og for klageadgang ved medisinsk behandling, og går på denne bakgrunn inn for at klagefristen utvides fra fire til seks uker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal § 2-4 tredje ledd første punktum lyde:

Fristen for klage er i alle tilfelle seks uker fra vedkommende fikk høve til å klage."

"I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal § 2-3 annet ledd første punktum lyde:

Fristen for å klage er i alle tilfelle seks uker fra vedkommende fikk høve til å klage."

Komiteen slutter seg til at kommunehelsetjenesteloven § 3-5 får et nytt fjerde ledd slik at den blir i tråd med § 36 i lov om helsepersonell.