Departementets forslag til endring i opplæringsloven innebærer en utvidelse av ordningen for realkompetanse og yrkesprøving. Departementet går inn for å åpne for bruk av realkompetansevurdering også når formålet ikke er videre utdanning. De som ønsker å få dokumentert sin yrkeskompetanse med sikte på arbeid, får dermed anledning til det. Yrkesprøving som metode for å vurdere realkompetanse har vist seg særlig godt egnet for å få innvandrere og arbeidssøkere raskere i arbeid. En utvidet ordning for realkompetansevurdering er etter departementets oppfatning tjenlig både for integrerings- og arbeidsmarkedspolitikken. Det foreslås at lovendringen trer i kraft umiddelbart.

Etter lovforslaget har voksne som har rett til videregående opplæring, også rett til å få vurdert sin realkompetanse og til kompetansebevis. De som ikke har rett til videregående opplæring, skal få vurdert sin realkompetanse dersom de blir henvist fra kommune, arbeidsmarkedsetat eller trygdeetat. Fylkeskommunen har etter lovforslaget plikt til å gi et kompetansebevis til dem som blir vurdert. Kompetansebevis defineres i dag som dokumentasjon for videregående opplæring i de tilfellene vilkårene for å få vitnemål eller for fag/svennebrev ikke er oppfylt. Privatskoler med eksamensrett vil ha anledning til å utstede kompetansebevis, jf. gjeldende forskrifter.

Departementet foreslår at det er fylkeskommunen som skal legge til rette for og gjennomføre en utvidet ordning, men instansene må samarbeide slik at ansvaret i forhold til den enkelte bruker før og etter vurderingen er tydelig. Fylkeskommunen skal følge opp dem som har rett til videregående opplæring. Aetat følger opp registrerte arbeidssøkere uten rett til videregående opplæring. Kommunen følger opp flyktninger i introduksjonsprogram og trygdeetaten følger opp sine brukere. Departementet legger til grunn at den instansen som i utgangspunktet har ansvar for å finansiere vurderingen for en bruker, også vil ha det grunnleggende ansvaret for å sikre en passende oppfølging av brukeren.

Departementet legger til grunn at lovendringen skal gjennomføres uten tilførsel av friske midler. Ut fra erfaringene med realkompetanseprosjektet er utgiftene til yrkesprøving anslått til kr 15 000 pr. prøve, inkludert administrasjonskostnader og tolketjeneste. Departementet venter ikke at de samlede kostnadene for fylkeskommunen vil bli høyere enn i dag, ettersom det ikke blir knyttet opplæring til en realkompetansevurdering. Utgifter til slik vurdering for flyktninger som nylig er kommet til landet, og som ikke har rett til videregående opplæring, dekkes av kommunen gjennom integreringstilskudd. Vurdering for tilsvarende registrerte arbeidssøkere dekkes av Aetat. Endelig vil realkompetansevurdering for trygdemottakere bli dekket som en del av trygdeetatens satsing på å få flere som mottar trygd over i arbeid. Departementet refererer innvendinger fra høringsinstanser til at nyordningen kan gjennomføres uten økte kostnader, særlig for fylkeskommunen. Departementet understreker i den forbindelse den samfunnsøkonomiske vinningen ved at flere kommer raskere ut i arbeid.

Departementet vil følge opp og evaluere hele det nasjonale systemet for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Spørsmålet om mulige følgekostnader av at flere blir motivert til opplæring etter en realkompetansevurdering, vil en se nærmere på i den forbindelse. Det samme gjelder mulig bruk for mulig behov for nærmere retningslinjer og eventuell annen avklaring av den praktiske utøvelsen av vurdering og yrkesprøving. Departementet presiserer ellers i proposisjonen at lovforslaget ikke berører de eksisterende ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning.