Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, viser til kommunal- og regionalminister Erna Solberg si vurdering av dokument-8-forslaget i brev til komiteen av 2. desember 2002. Brevet er lagt ved innstillinga.

Fleirtalet er samd med statsråden i at ein slik regel som er foreslått, vil føre til ei vesentleg utviding av dei habilitetskrava som i dag gjeld for folkevalde.

Fleirtalet vil peike på at det er viktig å sikre legitimiteten til dei avgjerdene som blir tekne av folkevalde organ. Spørsmålet om habilitet er eit viktig element i den samanhengen. Fleirtalet vil vise til at reglar for inhabilitet blir regulert av kommunelova § 40 nr. 3 og forvaltningslova kap. II.

Fleirtalet vil vise til forvaltningslova § 6 andre ledd, som lyder:

"Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part."

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at der det kan vere tvil om habilitet på grunn av "særegne forhold", som t.d. ei slik avtale som forslaget gjeld, vil det måtte gjerast ei konkret vurdering i den enkelte saka for å ta stilling til spørsmålet om habilitet. Fleirtalet strekar under at samarbeid og avtaler mellom politiske parti og organisasjonar eller andre samfunnsaktø­rar ikkje automatisk vil føre til inhabilitet. Fleirtalet vil derfor peike på at det er viktig at avtaler og innhaldet i dei er opne og kjende for publikum. Fleirtalet poengterer at det er skjulte bindingar og interesser som representerer eit demokratisk problem. Det kan vere ulike meiningar om det er heldig eller ønskjeleg å ha avtaler som kan gi ulike former for bundne mandat. Fleirtalet er av den oppfatning at dette vil komme til uttrykk gjennom vala og den støtte som der blir gitt til dei ulike partia.

Fleirtalet meiner på bakgrunn av dette at det ikkje er behov for ei vesentleg utviding av habilitetskrava, slik forslagsstillarane ønskjer og vil på bakgrunn av dette foreslå at Dokument nr. 8:22 (2002-2003) vert å avvise.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig folkeparti vil påpeke at et sterkt bundet mandat som folkevalgt gjennom avtaler medfører et problem i et demokrati. De folkevalgte skal primært være moralsk bundet av sitt program og sine løfter til velgerne, og ikke av skriftlige avtaler med enkeltgrupper. Dette gjelder selvfølgelig også om det er åpenhet om en slik avtale. Disse medlemmer vil derfor understreke at slike avtaler representerer et demokratisk problem.

Disse medlemmer finner det likevel ikke mulig å støtte det forelagte forslag i dets nåværende form. Det er vanskelig å trekke klare linjer mellom velgerløfter til enkeltgrupper og avtaler som er alment kjent før valget. I tillegg vil det måtte foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Disse medlemmer viser til at det foreliggende forslaget derfor ville medføre en vesentlig utvidelse av de habilitetskrav som i dag gjelder for folkevalgte. Disse medlemmer mener dette ikke er ønskelig og kan derfor ikke støtte forslaget i Dokument nr. 8:22 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, deler ikke flertallets oppfatning om at et slikt forslag vil føre til en vesentlig utviding av habilitetskravene for folkevalgte. Disse medlemmer finner det også merkelig at flertallet vektlegger spørsmålet om at det i enkelte tilfeller vil være uklart hvorvidt det eksisterer slike avtaler. Avtalen som danner grunnlaget for dette forslaget er offisiell, og ingen har tilbakevist at en slik avtale eksisterer. Disse medlemmer viser til at det også finnes lignende avtaler mellom NKF og Landsforeningen for rådmenn og andre ledere. Noe disse medlemmer finner like, om ikke enda mer, betenkelig i forhold til habilitet og demokratiske prosesser. At rådmenn slutter seg til politiske budskap og bindinger i forbindelse med dette er direkte uansvarlig, mener disse medlemmer.

Disse medlemmer tolker komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, dithen at inhabilitet er akseptabelt så lenge det er åpenhet rundt dette. Slike holdninger er et direkte angrep på demokratiet, og forsterker den økende politikerforakten som allerede er voksende.

Disse medlemmer støtter forslaget og fremmer følgende:

"Vedtak til lov

om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

I

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring:

§ 40 nr. 3 ny bokstav d skal lyde:

• d) Hvis en folkevalgt deltar i en partigruppering i et fylkesting eller kommunestyre og hovedorganisasjonen eller fylkes- eller kommunelaget til denne partigrupperingen har inngått avtaler med noen person eller sammenslutning, er vedkommende folkevalgte inhabil i en sak når avtalen berører hvordan partigruppens folkevalgte skal opptre i den type sak som behandles. Tilsvarende gjelder folkevalgte medlemmer i et politisk parti ved behandling av saker i andre utvalg eller nemnder som er opprettet med bakgrunn i denne lovs § 10.

II

Loven trer i kraft straks."