Sammendrag

Dagens mønsterlov har to ordninger for den som ønsker å få opphevet en designregistrering. Den ene ordningen er den administrative innsigelsesprosedyren. Etter mønsterloven kan det fremsettes innsigelse mot registreringen av en design i en periode på fire måneder fra tidspunktet da registreringen ble kunngjort. Registreringen skal oppheves administrativt hvis Patentstyret etter en slik innsigelse kommer til at vilkårene for designrett ikke er oppfylt. Etter den andre ordnigen må det etter utløpet av innsigelsesperioden på fire måneder eventuelt reises ugyldighetssøksmål for domstolene. Søksmål reises for Oslo ting­rett.

Når det gjelder fremgangsmåten for å få kjent en registrering ugyldig, foreslår Patentstyret at dagens system for domstolprøving av registreringer videreføres. Dette innebærer at registreringer skal kunne angripes ved ugyldighetssøksmål både mens de består og etter at de er bortfalt. Ved siden av systemet for domstolprøving foreslår Patentstyret at det innføres et system for administrativ overprøving av registreringer. Systemet vil gjøre det mulig å be Patentstyret om å treffe et administrativt vedtak om hel eller delvis oppheving eller overføring av en registrering. Det foreslåtte systemet for administrativ overprøving er en nyskaping i norsk immaterialrett og henger nøye sammen med forslaget om å fjerne den obligatoriske nyhetsgranskningen av designsøknader.

Høringsinstansene er positive til innføring av et system for administrativ overprøving av registreringer.

Departementet slutter seg til Patentstyrets forslag om at den private parten skal kunne velge mellom å angripe registreringen administrativt eller for domstolene. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot dette prinsipielle utgangspunktet.

Departementet viderefører forslaget i designutredningen om at designregistreringer skal kunne oppheves administrativt i hele levetiden. Departementet følger opp forslagene i designutredningen om at den som krever administrativ overprøving, skal betale en avgift. En avgiftsplikt er i samsvar med prinsippet om at Patentstyrets virksomhet skal være selvfinansiert. Avgiftsplikten kan hindre at det leveres inn grunnløse krav som påfører Patentstyret og designhavere en unødvendig belastning.

Departementet er enig med Patentstyret i at designloven bør inneholde regler som utelukker parallelle overprøvingssaker for Patentstyret og domstolene. Departementet er derimot skeptisk til en regel som gjør det nødvendig å bringe en påbegynt sak om administrativ overprøving gjennom Patentstyrets to instanser før det kan reises søksmål om samme forhold. Departementet foreslår derfor i § 32 tredje ledd at den som har fremmet krav om administrativ overprøving, ikke kan reise søksmål om ugyldighet eller overføring mens saken pågår for Patentstyret. Det foreslås videre en bestemmelse i § 39 første ledd som får frem at klageretten ikke trenger å være brukt før registreringen angripes for domstolene.

For ugyldighetssøksmål som er begrunnet med at designen tilhører en annen, oppstiller mønsterloven en søksmålsfrist på ett år. Det gjelder en absolutt søksmålsfrist på tre år hvis innehaveren av registreringen var i god tro ved registreringen. I designutredningen er det foreslått at disse søksmålsfristene skal føres videre. Etter forslaget skal fristen også gjelde for krav om at Patentstyret skal oppheve eller overføre en registrering administrativt på grunnlag av at designen tilhører en annen enn designhaveren. Departementet støtter dette forslaget. Det er ikke urimelig at den som har frembrakt en design - eller som retten til designen har gått over til - i noen grad må følge med på om designen blir registrert av andre, jf. den foreslåtte treårsfristen.

Etter gjeldende rett kan man vente ett år med å gå til søksmål regnet fra tidspunktet da man fikk tilstrekkelig kunnskap om saken. Det kan reises spørsmål om det er behov for en så lang frist for å forberede en administrativ sak. Blant annet på bakgrunn av målsettingen om nordisk rettsenhet foreslår departementet imidlertid ingen endringer i forhold til designutredningen.

Departementet har videreført hovedregelen i designutredningen om at hvem som helst kan kreve administrativ overprøving eller reise ugyldighetssøksmål.

Videre foreslår departementet at en regel om plikt for den private part til å begrunne innsigelser tas inn i den norske designloven, som foreslått i designutredningen.

Det er en målsetting at det nye overprøvingssy­stemet skal være mer brukervennlig enn dagens innsigelsesordning. Ut fra dette mener departementet at reglene om adgang til retting bør være mer liberale enn i dag. Departementet foreslår derfor at den private parten skal varsles om mangler og gis mulighet til retting og utfylling før overprøvingskravet eventuelt avvises. Det bør ikke være et vilkår for retting at det foreligger "særlige grunner". Hvis det ikke er opplagt hva slags begrunnelse eller dokumentasjon Patentstyret mener er nødvendig i saken, må Patentstyret opplyse parten om dette.

Departementet foreslår en hovedregel om at Patentstyret skal ha rett, men ikke plikt, til å gå utenfor grunnlagene som er anført av partene i saker om administrativ overprøving. En slik regel foreslås også inntatt i reglene om klage til Patentstyrets annen avdeling.

Departementet har kommet til at Patentstyrets avgjørelse om at en designregistrering er ugyldig, som hovedregel bør ha tilbakevirkende kraft, slik Patentstyret har foreslått. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget. Departementet viser til at systemet med administrativ overprøving vil bli mindre nyttig for brukerne hvis avgjørelsen om ugyldighet bare får virkning fremover i tid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets forslag og mener at de foreslåtte bestemmelser er en forbedring av dagens praksis. Komiteen støtter helhjertet opp om at de private parter som vil angripe registreringen enten administrativt eller gjennom domstolene, må betale en avgift til Patenstyret. Avgiftsplikten er viktig for å hindre grunnløse krav som vil påføre Patentstyret men særlig designhaveren unødvendige belastninger. Komiteen mener som departementet at hovedregelen må være at en ugyldig designregistrering skal ha tilbakevirkende kraft.