2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, merker seg at departementet gjennom Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) legger frem forslag om å oppheve lov 26. juni 1998 nr. 43 Åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven), og endre lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred - slik at reguleringen av åpningstider på disse dager tas inn i loven. Tilsvarende gjøres for lov av 26. april 1947 nr. 1 om 1. mai og 17. mai som høytidsdager.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen i tråd med Sem-erklæringen har lagt frem forslag om å oppheve åpningstidsloven og overføre bestemmelser som regulerer og begrenser åpningstider på søn- og helligdager til helligdagslovgivingen. Disse medlemmer mener lovforslaget vil bidra til bedre tilpasning av åpningstidene til brukernes behov og samtidig opprettholde søndagen som en annerledes dag med begrenset handelsvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter arbeidet med å revidere åpningstidsbestemmelsene for å få til forenklinger og større brukervennlighet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har foreslått å utvide ølsalget med en time, slik at det skulle falle sammen med åpningstidene for butikkene slik at man kunne få bort forhengene. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene. Disse medlemmer er for å revurdere systemet med arealbegrensning. Regjeringen foreslår å fjerne åpningstidsloven. Dette kan Arbeiderpartiet slutte seg til.
Regjeringen foreslår å fjerne regelen om nattarbeid i arbeidsmiljøloven, da den henviser til åpningstidsloven. Disse medlemmer er enig i at en fjerning av åpningstidsloven krever endringer av arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer synes likevel det er for drastisk å fjerne all lovbeskyttelse av arbeidstakere i varehandelen i forhold til nattarbeid. I arbeidet for forbrukerinteressene er det også viktig å ivareta fundamentale rettigheter for arbeidstakerne.
Regjeringen foreslår ingen nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven som kunne gitt arbeidstakerne sikkerhet i forhold til nattarbeid. Dette burde vært vurdert og drøftet av Regjeringen, for eksempel bestemmelser når det gjelder rett til ubekvemstillegg, rett til ikke å bli pålagt nattskift, rett til bemanningskrav som gir sikkerhet i forhold til bråk, ran og utrygghet som kan være et problem på natten. På den måten kunne en kombinere arbeidstakernes rettigheter med behovet for nattåpne butikker, bensinstasjoner og kiosker. Proposisjonen er derfor etter disse medlemmers syn dårlig forberedt.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fjerner arealreglene, da disse skal innarbeides i lov om helligdager. Disse medlemmer finner dette underlig på bakgrunn av den kraftige kritikken særlig Høyre har kommet med mot arealreglene. Disse medlemmer mener at en grundigere drøfting av arbeidsmiljølovens bestemmelser kunne gjort at også helligdager kunne vært regulert gjennom disse bestemmelsene.
Disse medlemmer mener at endringen av arbeidsmiljøloven bør gjøres etter en grundigere gjennomgang. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av arbeidsmiljøloven slik at arbeidstakernes rettigheter og beskyttelse i forhold til arbeid i natt- og søndagsåpne virksomheter i varehandelen ivaretas gjennom denne loven."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de endringer som er foreslått vil ha store negative konsekvenser for samfunns- og familieliv. Disse medlemmer mener at tilbud og etterspørsel er lite egna som regulator på dette området,- og at grunnleggende mål som likestilling, helse, miljø og demokrati ikke kan ivaretas på samme måte som ved lovmessig regulering.
Disse medlemmer mener de endringer som er foreslått vil innebære nattarbeid for flere enn de som i dag er unntatt fra forbudet i arbeidsmiljøloven § 42. Begrensning i nattarbeid og forsvar av normalarbeidsdagen må sees i lys av at nattarbeid og skift/turnusarbeid medfører større belastninger og helseproblemer enn dagarbeid. Uønskede sosiale og helsemessige belastninger ved kvelds- og nattarbeid gjør at berørte arbeidstakere vil få dårligere muligheter til å ivareta omsorgsoppgaver og annen sosial aktivitet.
Disse medlemmer mener det er en kjensgjerning at det er vanskeligere enn før å samle folk til sosiale aktiviteter, til å organisere aktiviteter for barn og ungdom, til å påta seg verv og delta i møter i borettslag, fagforeninger og annet organisasjonsarbeid. Med flere arbeidstakere i arbeid på kvelds- og nattetid vil det bli enda færre som har mulighet for å engasjere seg på disse viktige fellesarenaene som er en forutsetning for et levende demokrati.
Varehandelen er det forretningsområdet som de foreslåtte endringer har størst konsekvenser for. Om lag tre fjerdedeler av arbeidstakerne i varehandelen er kvinner. Disse medlemmer mener en utvidet adgang til nattarbeid kan gi dramatiske følger for mange barns og unges familieliv. Dette særlig sett på bakgrunn av at ca. 22 pst. av barn i Norge vokser opp med enslige foreldre - de fleste med mor som hovedomsorgsperson.
Disse medlemmer viser også til at svært mange foreldre, både enslige og i parforhold, er avhengige av velferdsordninger som f.eks. barnehager og skolefritidsordninger. Slike institusjoner fyller viktige funksjoner foreldre sjøl ikke kan ivareta mens de er på arbeid. Når arbeidstiden i større grad skyves over til ettermiddag/kveld/natt og tider der slike velferdsordninger ikke eksisterer, skaper dette problemer både for foreldre og barn. Særlig rammer dette kvinner som i hovedsak fortsatt har hovedansvar for barn og hjem. En slik utvikling kan derfor også føre til at varehandelen blir ødelagt som arbeidsplass for voksne kvinner med omsorgsansvar, og dermed ta fra store grupper kvinner muligheten til lønnet arbeid og slik også evnen til å kunne forsørge seg selv.
Disse medlemmer mener også at en konsekvens av utvida åpningstid vil være behov for flere ansatte, som igjen fører til økte utgifter. Dette vil i neste omgang kunne føre til økte varekostnader for forbrukerne - noe som slett ikke er ønskelig.
Disse medlemmer finner det også uforståelig at man vil øke behovet for arbeidskraft i varehandelen når det stadig påpekes mangel på arbeidskraft innenfor mange andre områder i tjenesteytende sektor.
Disse medlemmer viser til at det pågår et offentlig utredningsarbeid med sikte på å lage en ny arbeidslivslov. Målet med en slik lov må være å videreføre og styrke arbeidsmiljølovens vern av arbeidstakerne. Store endringer i arbeidstakernes rettigheter i en eller flere bransjer bør derfor ikke foretas før en vurderer en eventuell ny arbeidslivslov.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå mot å oppheve lov av 26. juni 1998 nr. 43 (åpningstidsloven).
Disse medlemmer vil også opprettholde det vern i arbeidsmiljøloven som arbeidstakerne har mot å arbeide utover normalarbeidstida, dvs. etter kl. 21.00 og fram til kl. 06.00.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er imot en ytterligere liberalisering av åpningstidsbestemmelsene slik Regjeringen går inn for i proposisjonen. Dette medlem har merket seg at verken forbrukerne eller detaljhandelen har ivret for en slik endring. Det synes som om dagens åpningstidsbestemmelser fungerer tilfredsstillende. Dagens bestemmelser gir forbrukeren mulighet til å handle fram til kl. 21.00 på kvelden, noe som også tilfredsstiller behovene til skiftarbeidende og pendlere. Dette medlem er av den oppfatning at folk er fornøyde og har innrettet seg etter dagens bestemmelser. Dette medlem mener en regulering av åpningstidene må balanseres mot arbeidstakernes interesser. En oppheving av åpningstidsloven vil påvirke arbeidstakerne ved utsalgssteder sitt arbeidsmiljø i negativ retning. Utstrakt bruk av kvelds- og nattarbeid utsetter arbeidstakerne både for helsemessige påkjenninger og sikkerhetsrisiko. I tillegg vil en utviding av åpningstidene påvirke arbeidstakernes familieliv og samfunnslivet for øvrig. Dette medlem viser til at sentrale aktører på detaljistsiden er imot den foreslåtte endringen. Det er lite trolig at volumet i handelen vil øke som følge av endringen, men det vil kunne bli et press i retning av lengre åpningstider. En slik kombinasjon vil føre til høyere kostnader for butikkene uten tilsvarende økning i inntjening. Dette medlem vil peke på at merkostnadene i så fall vil bli belastet kundene i form av høyere priser.
Dette medlem vil vise til partiets merknader ved forrige behandling av åpningstidsloven i Innst. O. nr. 46 (1997-1998). Dette medlem har merket seg at Senterpartiets innvendinger til en kvadratmeter-regulering, i dag får støtte fra flere av høringsinstansene. Dette medlem reagerer på denne modellen og mener den virker konkurransevridende mellom dagligvarebutikker og bensinstasjoner som fører tilnærmet samme vareutvalg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil si seg enig med departementet i at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene. En oppheving av loven vil gi mer fleksible tilpasninger, som naturlig vil variere med bransjetype, sted, lokale forhold osv. En av fordelene ved oppheving av åpningstidsloven er at man fjerner de konkurransevridninger som har vært følgen av at enkelte typer utsalg har vært unntatt fra de åpningstidsbegrensninger som har rådet.
Flertallet har merket seg at Barne- og familiedepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har foretatt en grundig høring i forkant av at denne proposisjonen fremmes. Flertallet konstaterer at det er delte meninger blant høringsinstansene. Mest skeptisk ser arbeidstakerorganisasjonene ut til å være. Flertallet har forståelse for dette, men viser her til høringsuttalelse fra Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) som mener at oppheving av åpningstidsloven ikke vil innebære særlig store endringer i de åpningstidene som blir praktisert i varehandelen i dag. Antagelig vil bare et fåtall utsalgssteder finne det fornuftig å forlenge åpningstiden utover det som man har i dag.
Flertallet vil legge vekt på høringsuttalelser fra Forbrukerrådet. Rådet tar til orde for sterkere konkurranse i dagligvarehandelen, og er derfor enig i forslaget. Forbrukerrådet viser til at med en oppheving av loven vil det enkelte utsalgssted selv bestemme når butikken skal være åpen på hverdager ut fra lokalt handlemønster og de behov forbrukerne har.
Flertallet støtter Regjeringens forslag til opphevelse av åpningstidsloven. Flertallet legger til grunn at Regjeringen vil følge utviklingen i kjølvannet av denne endringen, og at de ansatte i handelsnæringen vil få ivaretatt sine behov for helse, miljø og sikkerhet innenfor de alminnelige regler som gjelder i arbeidsforhold i henhold til arbeidsmiljøloven.
Komiteen merker seg at departementet foreslår at det i lov om helligdager og helligdagsfreden blir tatt inn en ny § 5 som regulerer salg fra faste utsalgssteder på helligdager. Denne regelen skal etter forslaget også gjelde for 1. og 17. mai.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg videre at hovedprinsippet er at det på helligdager og 1. og 17. mai skal holdes stengt i faste utsalgssteder. Det listes dog opp en rekke unntak fra denne regelen som er hentet fra åpningstidsloven. Blant annet opprettholdes den såkalte "Brustad-bua". Det opprettholdes også et unntak for bensinstasjoner på under 150 m2, salgssteder på campingplasser osv.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til siktemålet med lov om helligdager og helligdagsfred, (jf. lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred) og støtter Regjeringens forslag til lovendring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en endring av arbeidsmiljølovens bestemmelser kan gjøre at også arbeid i varehandelen på søndager og helligdager kan reguleres gjennom disse bestemmelser. Disse medlemmer støtter de foreslåtte endringene i helligdagslovgivningen inntil slike endringer i arbeidsmiljøloven er på plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at departementet ifølge proposisjonen mener at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstiden. Disse medlemmer mener dette er tilfellet alle dager i uken, ikke kun på hverdager slik departementet ser ut til å mene. Disse medlemmer vil derfor gå imot romertall I og II i proposisjonen.
Disse medlemmer ser det som hensiktsløst at offentlig ansatte kontrollører skal foreta åpningstidskontroll i helger og på helligdager utstyrt med målbånd. Disse medlemmer mener også at slike spesialregler for de spesielle kristne helligdager og for 1. og 17. mai vil medføre at man må beholde et byråkratisk system for å kontrollere at reglene etterleves. Disse medlemmer føler seg trygge på at det er en svært liten del av norske forbrukere som ønsker å foreta store innkjøp søndager, jul, påske, og på 1. og 17. mai. Behovet for å holde åpent på disse dager vil derfor være minimalt - og det vil være unødvendig å ha spesielle regler på dette området.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sin tid var sentral i utformingen av dagens begrensninger på åpningstidene, men nå ser ut til å ha endret synspunkt i denne saken. Det vises til avisen Verdens Gang (VG) 18. juli 2002 der de tidligere statsråder Karita Bekkemellem Orheim og Bjarne Håkon Hanssen tar til orde for søndagsåpne butikker. Bekkemellem Orheim uttaler:
"Det er vanskelig å være prinsipiell på at vi ikke kan kjøpe varer på Rimi på en søndag, når vi kan kjøpe de samme varene dyrt på bensinstasjonen. Dette rimer ikke."
Disse medlemmer viser også til at den daværende statsråd som fremmet reglene nå ser ut til å ha endret syn. Til Dagsavisen 15. juli 2002 og VG 16. juli 2002 sier stortingsrepresentant Sylvia Brustad at hun angrer på "Brustad-bua", og at hun aldri ville fremmet dette forslaget i dag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. O. nr. 31 (2001-2002) hvor et tilsvarende forslag ble behandlet, og til at Sosialdepartementet sammen med Nærings- og handelsdepartementet arbeider med en evaluering av virkningene av alkoholloven og serveringsloven. Flertallet viser til at alkoholpolitiske spørsmål vanligvis behandles av sosialkomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til artikkel i VG 18. juli 2002 der Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og tidligere statsråd Karita Bekkemellem Orheim tar til orde for at regulering av salgstider for øl bør fjernes. Bekkemellem Orheim sier:
"Jeg er absolutt for mer liberalisering av ølsalget. Vi oppnår ikke mye med tidsbegrensning. Folk klarer å regulere kjøpene sine selv om de kan handle døgnet rundt."
Disse medlemmer viser til at også Arbeiderpartiets sosialpolitiske talsmann Bjarne Håkon Hanssen i VG samme dag tar til orde for en liberaliseringslinje. Disse medlemmer slutter seg til ønsket om liberalisering fremmet av de to nevnte stortingsrepresentanter. Disse medlemmer mener at det ikke er grunn til å skille mellom mat og øl, når butikkene skal kunne holde åpent døgnet rundt.
Disse medlemmer ser ingen grunn til at det er enkelte varer forbrukerne ikke skal ha tilgang til. Øl er en lovlig vare. Disse medlemmer mener erfaringer klart viser at tiden hvor man kunne stoppe tilgangen på alkohol enkelte dager og enkelte tider på døgnet er forbi. Erfaringer viser at når tilgang på lovlige alkoholholdige produkter er lav, har man desto lettere for å få tak i ulovlige rusmidler (slik som blant annet smuglervarer, hjemmebrent og narkotika).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om endring av alkohollov og evt. andre lover slik at salg av øl kan følge åpningstidene i butikkene."