Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen frem forslag om lov om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og i lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett (statsborgerloven). Det foreslås at det i begge lover inntas en hjemmel for Kongen til å fastsette ved forskrift at det skal tas gebyr for søknader etter henholdsvis utlendingsloven og statsborgerloven. Hjemmelen som foreslås i utlendingsloven vil likevel ikke gjelde søknader om asyl. Her vil det dermed ikke være anledning til å kreve gebyr.

Hensikten med å innføre et gebyr for å søke, er å redusere omfanget av mangelfulle og åpenbart grunnløse søknader. Dette vil spare forvaltningen for tid og ressurser.

Departementet viser til at andre nordiske land innkrever behandlingsgebyr.

I høringsbrev av 6. mai 2002 foreslo departementet forskriftshjemler i hhv. utlendingsloven og statsborgerloven for å innføre behandlingsgebyr ved søknader etter disse lovene.

I proposisjonen er det gjengitt høringsuttalelser og departementets vurdering av disse.

Når det gjelder konsekvensene av forslagene til endringer i utlendingsloven § 59 og statsborgerloven § 17 om behandlingsgebyr, er utgangspunktet for beregningene et gebyr på 1 000 kroner for en søknad om statsborgerskap, 600 kroner for en søknad om oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelse og 600 kroner for en søknad om fornyelse. Videre legges det til grunn et forventet antall gebyrbelagte søknader på ca. 73 000 pr. år, der søknader om statsborgerskap utgjør ca. 7,5 pst. og søknader om arbeids-, oppholds- og bosettingstillatelse samt fornyelse utgjør ca. 92,5 pst. På bakgrunn av dette vil man kunne regne med en inntekt i størrelsesorden 45,8 mill. kroner. Departementet gjør oppmerksom på at det hefter stor usikkerhet ved tallmaterialet og prognosene på dette feltet.

Det vil imidlertid påløpe administrasjonsutgifter i form av utgifter til trykking av betalingsblanketter, utarbeiding av eventuelle informasjonsbrosjyrer og eventuelt andre utgifter til oppstart av ordningen. Utover dette antar departementet at det vil være et begrenset behov for økt bemanning.

Når inntektssiden og utgiftssiden ses i sammenheng, antas ordningen å føre til inntekter på vel 41 mill. kroner.