4. Avvikling av ordinær gravferdsstønad og forbedring av den behovsprøvde stønaden - folketrygdloven §§ 7-2, 7-3 og 7-5
Gravferdsstønad etter folketrygdloven kapittel 7 ytes når et medlem i trygden dør. Etter folketrygdloven § 7-2 første ledd ytes ordinær gravferdsstønad. Stønaden har vært uendret på 4 000 kroner siden 1982. Etter folketrygdloven § 7-2 andre ledd kan det ytes et behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden på inntil 8 250 kroner for å sikre at økonomisk vanskeligstilte kan gis en verdig gravferd.
Det redegjøres for den historiske bakgrunnen for gravferdsstønaden.
Det framholdes at de fleste som dør, i økende grad etterlater seg betydelige verdier, slik at det ikke medfører problemer å dekke begravelsesutgiftene, og at gravferdsstønaden stort sett kommer arvingene til gode.
Det uttales at en enkel, men verdig begravelse i gjennomsnitt vil komme på ca. 15 000 kroner på landsbasis.
Departementet foreslår at den ordinære gravferdsstønaden avvikles samtidig som den behovsprøvde stønaden økes til 15 000 kroner for 2003. Departementet foreslår videre at behovsprøvingen når en gift person dør, lempes ved at fribeløpet for finansformue og forsikringsutbetalinger settes lik den fulle gravferdsstønaden, dvs. 15 000 kroner i 2003. Det foreslås en omlegging ved at det blir lik øvre grense for alle tilfeller av gravlegging ved dødfødsler, uavhengig av antall barn i det dødfødte kullet. Det foreslås også at stønad til båretransport skal dekke de nødvendige utgifter med fradrag av en egenandel som settes til 10 pst. av full gravferdsstønad.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2003 og gis virkning for dødsfall som inntreffer tidligst på denne datoen.
Mindreutgiftene for folketrygden ved å oppheve den ordinære gravferdsstønaden er beregnet til 160 mill. kroner. Økningen av den behovsprøvde stønaden og lempningen av behovsprøvingen når en gift person dør, vil medføre en merutgift på 10 mill. kroner.
Endringene innebærer en administrativ forenkling for trygdeetaten. Det antas at endringene totalt sett ikke har administrative konsekvenser av betydning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Regjeringa ønsker å avvikle den ordinære gravferdsstønaden og i stedet ønsker å øke den behovsprøvde stønaden til 15 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at bl.a. pensjonistorganisasjonene har påpekt det urimelige utgiftsnivået som er forbundet med gravferd, og at de på den bakgrunn har bedt om oppjustering av dagens satser. Disse medlemmer har videre registrert at Regjeringen går motsatt vei idet den foreslår dagens allmenne gravferdshjelp avviklet samtidig som den ønsker innført en utvidet behovsprøvet ordning. Disse medlemmer ser dette som et eksempel på Regjeringens fattigdomspolitkk, der en omgjør allmenne velferdsordninger til behovsprøvde, og anser dette for å være en usosial tilnærming.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen viser til at det er i dag er betydelige verdier i boet, og at den mener at gravferdshjelpa vil være en støtte til arvingene og mener dette er urimelig. Disse medlemmer har på denne bakgrunn noe overrasket merket seg at Regjeringen i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2003 har inntatt et noe annet standpunkt og foreslått lempninger i arveavgiften.
Disse medlemmer ønsker å beholde gravferdsstønaden som en generell ordning som skal gjelde for alle som er medlem av folketrygden. Å fjerne en slik generell ordning til fordel for en behovsprøvd ordning vil lett kunne virke stigmatiserende og oppleves nedverdigende for mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon som i forbindelse med en tung opplevelse som det er å miste en av sine nærmeste, også skulle måtte utsettes for en vurdering av om man er verdig trengende i forhold til gravferdsstønad.
Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å opprettholde dagens lovtekst og vil stemme mot de foreslåtte endringer av §§ 7-2, 7-3 og 7-5.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at alle skal sikres en verdig begravelse. Gravferdsstønaden skal bidra til det. Den ordinære gravferdsstønaden som utbetales ved alle dødsfall, ble satt til 4 000 kroner i 1982 og har siden ikke blitt regulert.
Disse medlemmer vil framholde at den ordinære gravferdsstøtten utgjør en liten del av kostnadene ved en vanlig begravelse, og at den har ikke særlig betydning for de fleste dødsbo. De fleste dødsbo består i dag av betydelige verdier. Fremover vil bare dette forsterke seg idet Norge er i ferd med å få en stor del av befolkningen som er arvinger i annen generasjon. Dermed er støtten i realitet blitt en støtte til arvingene. Det er også på dette området slik at generelle velferdsordninger som skal bidra til alle, ikke sterkt nok hjelper de som virkelig trenger det. Det er etter disse medlemmers vurdering den sannsynlige årsaken til at skiftende regjeringer og flertall i 20 år ikke har funnet det hensiktsmessig å prioritere en økning i den generelle ordningen, men valgte i 1997 å innføre en mer målrettet behovsprøvet ordning. Denne ordningen vil gjennom dette forslaget bli styrket.
Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering av at den behovsprøvde gravferdsstønaden som i dag utgjør 12 250 kroner, ikke dekker utgiftene til en verdig begravelse. En enkel verdig begravelse vil ifølge departementets vurdering komme på ca. 15 000 kroner i gjennomsnitt på landsbasis. Disse medlemmer slutter seg derfor til at den behovsprøvde stønaden økes til dette beløpet som kombineres med en lemping på behovsprøvingen når en gift person dør. Disse medlemmer vil også understreke at det gis gravferdsstønad uavhengig av økonomisk situasjon når avdøde ikke hadde fylt 18 år.
Disse medlemmer mener at forslaget er en riktig målretting av velferdsordningen og slutter seg dermed til endringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det å fjerne den ordinære gravferdsstøtten er et meget usosialt forslag til innstramming i en ordning som er et håndslag til pårørende etter et dødsfall, slik at en kan få dekket noe av de til dels meget høye utgifter som påløper i forbindelse med en begravelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at mange ikke vil søke om den behovsprøvde gravferdsstøtten selv om de kan være berettiget til dette, fordi det er mange som, selv om de har dårlig økonomi, grunnet sin selvrespekt og verdighet ikke ønsker å bli stigmatisert ved å måtte søke om denne typen bidrag. Disse medlemmer må imidlertid vise til budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der det fra regjeringspartienes side ikke var vilje til å gå tilbake på dette forslaget til besparelse i budsjettet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme for forslaget.