Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Jon Koløy og fra Kristelig Folkeparti, Dag­run Eriksen og Ola T. Lånke, har merket seg at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i april 2000 vedtok nye retningslinjer for statsstøtte, som også omfatter støtte i form av statlige garantier. De nye retningslinjene innebærer at det er nødvendig å foreta endringer i den norske statsforetaksloven.

Flertallet viser til at Norge har en forpliktelse til å følge EØS-avtalen. Et av formålene med bestemmelsene om statsstøtte er å sikre at enkelte foretak ikke oppnår særskilte konkurransefortrinn i forhold til andre aktører. Flertallet peker samtidig på at funksjonen som statlig eierskap har hatt som virkemiddel for å oppnå samfunnsøkonomiske eller sektorpolitiske mål, har endret seg over tid.

Flertallet viser til at Arbeids- og Administrasjonsdepartementet allerede har satt ned et utvalg som skal foreta en nærmere gjennomgang og vurdering av behovet for statsforetaksloven i løpet av 2003, og at det i den forbindelse også vil bli vurdert alternative selskapsformer.

Flertallet har merket seg at departementet ser behovet for å innføre endringer i overgangsbestemmelsene i statsforetaksloven, som opprinnelig ble foreslått i høringen. Det er behov for å understreke at staten fremdeles skal ha ansvar for alle statsforetakenes eksisterende forpliktelser ved lovendringens ikrafttredelse og klargjøre at det skal fastsettes en årlig garantipremie.

Flertallet har merket seg at proposisjonen ikke endrer 10 pst. risikovektingen av eksisterende fordringer på statsforetak for kreditor etter kapitaldekningsforskriften § 5, men at nye fordringer inngått etter lovens ikrafttredelse vil måtte vektes 100 pst.

Flertallet viser til brev av 4. desember 2002 (vedlegg) fra arbeids- og administrasjonsministeren der komiteen blir orientert om at ESA har gitt uttrykk for at det ikke er tilfreds med Regjeringens forslag til løsning i Ot.prp. nr. 13 (2002-2003).

Flertallet har merket seg at statsråden anbefaler at Odelstinget behandler lovforslaget som planlagt, og at Regjeringen dersom det er behov for det vil komme tilbake med en ny odelstingsproposisjon etter at ESAs innvendinger er klarlagt og vurdert nærmere.

Flertallet slutter seg med dette til de foreslåtte endringene av statsforetaksloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen og fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, registrerer at ESA mener at statsforetaksloven innebærer en generell statsstøtteordning i strid med EØS-avtalen. Regjeringen foreslår på dette grunnlaget en lovendring om statsforetak. Statsforetaksordningens innhold er basert på at noen selskaper er betraktet som en så viktig del av landets infrastruktur at de ikke skal kunne gå konkurs. Dette gjelder Statkraft SF, Medinnova SF, Statskog SF, SIVA SF, Statnett SF og ENOVA SF.

Disse medlemmer vil peke på at det i det fremlagte forslaget ikke er gitt noen direkte sammenheng mellom ESAs henvendelse på den ene siden og nødvendigheten av en lovendring på den andre. Det er ikke vist til noen konkrete krav fra ESA, da det i proposisjonen kun skrives at det "Blant annet på bakgrunn (av) ESAs henvendelse har" (egen uthevelse) Regjeringen lagt frem dette lovendringsforslaget. Disse medlemmer mener at Regjeringen forsøker å skyve ESA foran seg, og at det normative innholdet i ESAs henvendelse må for alle praktiske og juridiske formål belyses med et større engasjement enn det Regjeringen legger opp til. Det er disse medlemmers oppfatning at lovendringsforslaget grunnleggende sett er fundert på en politisk vurdering mer enn på juridiske og praktiske realiteter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen gå imot det fremlagte lovendringsforslaget.

Det er komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartis oppfatning at lovendringsforslaget ikke er verken etterlengtet, nødvendig eller konsekvent. Hvis Regjeringen har et brennende engasjement i forhold til statsstøtteordninger, er det tilstrekkelig å peke på at den samme Regjeringen med rund hånd har innført generelle statsstøtter, som enten med eller uten ESAs initielle godkjenning, har blitt gjennomført. Eksempler på dette er spesielle skatteletter for rederinæringen, nettolønnsordning for sjøfolk og spesielle avskrivningsregler for oljeindustrien (Snøhvit-utbygginga). Disse medlemmer mener derfor at det ikke er konsekvent av Regjeringen å betingelsesløst bøye av for ESAs innsigelser i denne saken.

Videre vil disse medlemmer peke på at forslaget må ses på i lys av den sittende Regjeringens betenkelige Høyre-dreiing av Norge. Denne politikken utrykker seg spesielt i hvilken tilknytningsform statsselskaper får. De siste årene har vi sett at statlig infrastruktur, som sykehus, Posten og NSB er blitt aksjeselskap. Universitetene er gått fra å være forvaltningsorgan til å bli særlovsselskaper - og statsråd Clemet vurderer å tvinge dem over i selskapsform (Forskerforum 9/2002). Flere statseide selskaper skal selges helt eller delvis ut, som en del av overenskomsten mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet i behandling av Eierskapsmeldingen våren 2002. Som et neste ledd i denne prosessen varsler Regjeringen at den vil avvikle hele statsforetaksordningen i løpet av 2003, at Statkraft SF skal forberedes solgt ut i løpet av 2003 - og i mellomtiden skal selve statsforetaksordningen uthules, ved at den statlige garantiordningen tas bort. Disse medlemmer vil på dette grunnlaget gå mot det fremlagte forslaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til det utvalget Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i arbeid, og som i løpet av 2003 skal foreta en vurdering av statsforetaksformen. På bakgrunn av de særlige forvaltningsmessige oppgavene Statskog SF, SIVA SF, Statnett SF og ENOVA SF utfører på vegne av staten, foreslår dette medlem følgende:

"Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF, Statnett SF og ENOVA SF som gjør at disse selskapene fortsatt kan arbeide under forutsetning av at innholdet i statsforetaksloven § 4 og §§ 51 og 53 gjøres gjeldende."