1. Sammendrag
Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven) § 4 annet ledd fastslår at konkurs- og gjeldsforhandling ikke kan åpnes i et statsforetak. Dersom foretaket ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal statsforetaket oppløses med mindre det vedtas en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, jf. § 47. Etter statsforetaksloven §§ 51 og 53 har staten ved oppløsning ansvar overfor kreditorer som ikke har fått dekket sine krav direkte fra statsforetaket. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) legger til grunn at disse bestemmelsene i statsforetaksloven innebærer en garantistillelse fra staten. Denne garantien mottar statsforetakene uten å betale en markedsmessig premie. Etter ESAs oppfatning innebærer statsforetaksloven derfor en generell statsstøtteordning i strid med EØS-avtalen.
Blant annet på bakgrunn av ESAs henvendelse har Arbeids- og administrasjonsdepartementet funnet det hensiktsmessig å foreslå i proposisjonen å oppheve de bestemmelsene i statsforetaksloven §§ 51 og 53 som innebærer at staten har ansvaret for statsforetakenes forpliktelser ved oppløsningen av foretaket. Videre foreslås det å oppheve bestemmelsen i statsforetaksloven § 4 annet ledd, som sier at det ikke kan åpnes gjeldsforhandling eller konkurs i et statsforetak. Departementet legger til grunn at forslagene fjerner det påståtte konkurransefortrinnet statsforetakene har etter statsforetaksloven. Statsforetaksloven antas dermed å bli brakt i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk og i tråd med ESAs oppfatning av loven. Departementet foreslår at statens ansvar etter gjeldende statsforetakslov erstattes med et begrenset deltakeransvar etter mønster av lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 1-1 annet ledd.
Det foreslås også enkelte andre justeringer i statsforetaksloven. Videre foreslås det å endre lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner samt lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet, som henviser til bestemmelser i statsforetaksloven som nå foreslås opphevet eller endret. Etter departementets syn følger disse endringene naturlig av forslaget om å oppheve statens garantiansvar og bestemmelsene om egen insolvensprosedyre i statsforetaksloven. Et eventuelt behov for endringer utover departementets foreliggende forslag, vil bli vurdert av et utvalg som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvar for. Dette utvalget skal i løpet av 2003 foreta en vurdering av behovet for og hensiktsmessigheten av statsforetaksformen, samt vurdere eventuell ny organisasjonsform for statlig virksomhet.
Departementet foreslår at lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2003. Statsforetakene må fra dette tidspunktet oppta lån på vanlige markedsmessige vilkår.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår innført en overgangsbestemmelse for alle statsforetakenes forpliktelser, som er opptatt frem til lovendringen trer i kraft. Forpliktelser som et statsforetak har stiftet før 1. januar 2003 og som er knyttet til konkrete låneavtaler gis samme vern som tidligere, mot at statsforetakene betaler en garantipremie til staten som vederlag for garantistillelsen. For forpliktelser som ikke er knyttet til konkrete låneavtaler foreslår departementet at statens garantiansvar skal begrenses frem til 10 år etter lovens ikrafttredelse. For å sikre at kreditorene i størst mulig grad får oppgjør til samme tidspunkt som etter dagens statsforetakslov, foreslår departementet at dersom forfalte forpliktelser står udekket, hefter staten seks måneder etter beslutning om avvikling eller seks måneder etter boåpning ved konkurs eller tvangsakkord. Videre foreslås en overgangsbestemmelse om fastsettelse av en garantiprovisjon til staten som vederlag for garantistillelsen. Det foreslås at størrelsen på garantiprovisjonen for foretakene fastsettes av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.
Blant annet med utgangspunkt i ESAs henvendelse har Stortinget allerede vedtatt en overgangsordning som innebærer at statsforetakene betaler en garantipremie til staten for garantistillelsen fra 1. juli 2002 og frem til endringene i statsforetaksloven trer i kraft ved årsskiftet. Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2002 at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag om garantipremier basert på mer detaljerte beregninger, som skal gjelde fra 1. januar 2003. I budsjettet for 2003 vil Regjeringen imidlertid foreslå at premien som gjelder fra juli 2002 også skal legges til grunn i 2003.
Seks selskaper er organisert etter statsforetaksloven: Statskog SF, SIVA-Selskapet for industrivekst SF, Medinnova SF, Statnett SF, Statkraft SF og Enova SF. Regjeringen har gått inn for å omdanne Statkraft SF til et statsaksjeselskap, og tar sikte på at en omdanning vil skje med virkning fra 1. juli 2003. Det vises for øvrig til nærmere omtale av Statkraft SF i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.
Regjeringen har i forbindelse med blant annet ESAs henvendelse vurdert å oppheve statsforetaksloven. Regjeringen har opprettet et utvalg for å utrede nærmere behovet for og hensiktsmessigheten av statsforetaksloven, samt alternative selskapsformer, før det eventuelt konkluderes med at statsforetaksloven skal oppheves. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for utvalgsarbeidet, og legger opp til å ferdigstille utredningen i løpet av 2003.
På denne bakgrunn har Regjeringen funnet det mest hensiktsmessig å foreslå for Stortinget å oppheve statsforetakslovens bestemmelser om det statlige garantiansvaret. Gjennom lovforslaget og innføring av garantipremie fjernes det påståtte konkurransefortrinnet i statsforetaksloven, og norsk rett antas derved å bli brakt i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk, i tråd med ESAs henvendelse.