7. Forslag om at ansvarlig søker skal være mottaker av naboprotester
Departementet foreslår i § 94 nr. 3 første ledd at det overlates til ansvarlig søker å være mottaker ("postkasse") av naboprotester, og at fristen for å protestere skal være gått ut før søknad om tiltak sendes kommunen. Naboprotestene skal vedlegges søknaden sammen med en kort redegjørelse fra ansvarlig søker for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme nabomerknader. Søknaden vil dermed bli mer komplett enn i dag, og kommunen kan avgjøre den på et tidligere tidspunkt fordi den ikke må vente på eventuelle protester fra naboer eller gjenboere. Endringen innebærer også en bedre tilrettelegging for elektronisk byggesaksbehandling.
Den foreslåtte endringen skal ikke påvirke kommunens beslutningsmyndighet, men vil gi ansvarlig søker en samordningsfunksjon i saksforberedelsen i forhold til naboer. Ansvarlig søker får også mulighet for å avklare naboforhold og justere tiltaket før saken sendes til kommunen. En effekt av forslaget kan bli økt dialog mellom nabo og tiltakshaver før søknaden sendes kommunen.
For å sikre at hensynet til notoritet og rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt skal naboer som ønsker det, kunne sende gjenpart av protesten direkte til kommunen. For at kommunen enkelt skal kunne motta slike gjenparter og koble dem til rett sak skal gjenpart av nabovarsel sendes kommunen samtidig med at det blir sendt naboene. Denne gjenparten vil samtidig fungere som en oppstartmelding til kommunen. Dermed kan kommunen, allerede før søknad sendes inn, om ønskelig kontakte tiltakshaver for avklaringer o.a.
Nabovarslets innhold foreslås utvidet slik at det alltid skal inneholde situasjonsplan og fasadetegninger. I dag må man oppsøke kommunen for å få dette grunnlagsmaterialet. Naboene skal likevel fortsatt kunne kontakte kommunen og få en (uavhengig) veiledning om konsekvensene av tiltaket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, avviser at ansvarlig søker skal pålegges å være mottaker av naboprotest. Dette syn er begrunnet i at dette vil gi økt byråkrati samt påføre, spesielt mindre byggevirksomheter, et betydelig merarbeid i enkelte saker. Slik sett bryter dette forslaget med tanken om forenklinger. Selv om forslaget i enkelte saker kan medvirke til å korte ned kommunens befatning og tidsbruk med byggesøknad, må hensynet til ikke å pålegge tiltakshaver/foretak økt arbeidsbyrde og økt papirmengde være det avgjørende.
Flertallet mener det er viktig at kommunen som nøytral part i klagesaker er garantist for rettssikkerheten for begge parter på området. For å sikre rettssikkerheten best i saker med naboprotest må kommunen være mottaker som nå.
Flertallet mener dagens ordning etter § 94 Søknad om tillatelse og nabovarsel, er godt innarbeidet i systemet for byggesaksbehandling og fungerer tilfredsstillende med hensyn til rettssikkerhet og partenes interesser for øvrig.
Flertallet ser det som den beste løsningen at naboer skal sende eventuelle protester på tiltak til kommunen som før. Et system der naboer skal levere sine protester til ansvarlig søker, kan ansvarlig søker unnlate å sende protestene videre til kommunen og dermed svekke naboers rettssikkerhet i vesentlig grad. På den andre siden er det klart at for å opprettholde rettssikkerheten til naboer må disse uansett ha adgang til å sende sine protester til kommunen. Da blir resultatet unødvendig dobbeltarbeid, noe som er uforenlig dersom fokus er forenkling.
Flertallet mener det kan bli forvirrende å ha to systemer for "postkassefunksjonen", en der kommunen er ansvarlig og en der tiltakshaver er ansvarlig. Flertallet ser at denne endringen, med to systemer, en for meldingssaker og en for søknadspliktige tiltak, kan virke mer kompliserende, ikke forenklende, slik Regjeringen mener den skal bli. Flertallet vil peke på at en profesjonell medhjelper for tiltakshaveren kan gi naboen mindre korrekte opplysninger om rettigheter mv. enn hva kommunen ville gjort. Naboen kan lett bli den tapende part i en slik situasjon. Flertallet mener kommunen er en god garantist for åpenhet og ryddighet i nabovarselsaker, og ønsker ikke å splitte dagens ordning i to forskjellige ordninger, men opprettholde dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget om at ansvarlig søker skal fungere som postkasse for naboklager, opprinnelig var fremmet av byggebransjen selv for å sikre større kontroll med saksforberedelsene og om mulig innarbeide naboprotester på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen. Forslaget vil virke både tidsbesparende og heller ikke føre til merarbeid for kommunen.
Disse medlemmer påpeker at man vil ha rett til å sende kopi av klage til kommunen, dersom det er ønskelig. Dette sammen med at nabovarsel skal sendes til kommunen som oppstartsvarsel, og at alle naboklager skal oversendes kommunen som del av den fullstendige søknaden, gjør at naboers rettssikkerhet blir ivaretatt. Nabo har i tillegg klagerett. Samtidig vil dette forenkle søknadsprosessen ved innføring av elektronisk byggesøknad og byggesaksbehandling.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslaget om innføring av straffeansvar ved uaktsom, mangelfull eller feilrapportering av opplysninger fra ansvarlig søker. Disse medlemmer mener at dette vil bidra til at rettssikkerheten til berørte parter ivaretas.