En person som er forfulgt kan i dag - etter søknad - få endret navn. Videre kan det legges sperre på vedkommendes adresse i folkeregisteret. En navneendring kombinert med adressesperre kode 6, er det mest inngripende tiltak som i dag kan iverksettes for å skjule en forfulgt person. Det er ikke anledning til å endre fødselsnummeret eller til å bruke fiktive personopplysninger.

Arbeidsgruppen gikk i sin utredning inn for at det skulle innføres regler som ga trusselutsatte anledning til å bytte identitet. Arbeidsgruppen ga videre uttrykk for at dette kunne gjennomføres på to måter, enten ved å bytte fødselsnummer slik at det gamle fødselsnummer opphørte å eksistere, eller ved å åpne adgang til å benytte fingerte personopplysninger som ville bli den trusselutsattes offisielle identitet. De reelle personopplysninger ville da fortsatt eksistere. Arbeidsgruppen gikk inn for det siste alternativ - rett til å benytte fingerte personopplysninger.

Høringsinstansene er generelt enige i at trusselutsatte personer bør gis et bedre vern og de fleste gir tilslutning til forslaget om å åpne adgang til å benytte fiktiv identitet i spesielle, graverende tilfelle. Enkelte høringsinstanser påpeker at man må utrede nærmere de spesielle problemer som oppstår når den forfulgte har barn, og særlig når forfølgeren er en av foreldrene.

Departementet er kommet til at det i helt ekstraordinære tilfelle, for enkelte personer, er behov for et identitetsbytte for å trygge vedkommendes sikkerhet.

Departementets forslag er at det åpnes adgang til å benytte fingerte personopplysninger. Den gamle identitet vil fortsatt bestå og vil kunne tas i bruk igjen som offisiell identitet på et senere tidspunkt dersom det blir trygt. En løsning hvoretter en person gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger, gir etter departementets syn et bedre vern enn det som kan oppnås ved å endre fødselsnummeret permanent.

Det at en person gis rett til å benytte fingerte personopplysninger, skal ikke medføre noen andre rettsvirkninger. Det innebærer at rettigheter som vedkommende har opptjent, forpliktelser som vedkommende har og eventuelle anmerkninger i strafferegisteret som er registrert på vedkommende, fortsatt består. Ved bruk av fingerte opplysninger vil det imidlertid kunne være svært vanskelig praktisk sett å videreføre personens rettigheter og plikter. Det er grunn til å understreke at det kan være vanskelig å gi et tilfredsstillende vern av personopplysningene til personer med fiktiv identitet og samtidig ha rimelig sikkerhet for at det ikke oppstår rettsvirkninger som følge av at vedkommende opptrer under fiktiv identitet.

For å avhjelpe de praktiske problemer som oppstår, foreslår departementet at det av loven skal fremgå at den trusselutsatte, under saksforberedelsen, må opplyse om alle rettsforhold som kan bli berørt. Videre forslås det lovfestet at Politidirektoratet, under saksforberedelsen, kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige myndigheter. Og endelig blir Politidirektoratet pålagt en bistandsplikt etter at tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger er gitt.

Et særskilt problem oppstår i forhold til trygde­etaten når det gjelder overføring av opptjente rettigheter. Dette vil bli avklart med Rikstrygdeverket. Den samme problemstillingen gjør seg i stor grad gjeldende også for ligning og innkreving. Videre forutsetter skattemessig kontinuitet, det vil si at alle skatteposisjoner skal videreføres til ny identitet, at det lages en skattemessig historikk som inneholder alle relevante transaksjoner mv. For å unngå at historikken blir for påfallende, kan det være nødvendig å modifisere historikken, noe som igjen vil ha materiell betydning for senere ligningsvedtak.

De praktiske problemer som vil oppstå når en person gis rett til å benytte fiktive personopplysninger, vil variere fra person til person avhengig av vedkommendes tidligere liv. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å søke å løse alle sider av dette i lov eller forskrift.