Regjeringen foreslår i proposisjonen å tilføye en ny § 9 b i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. Bestemmelsen skal gi hjemmel for innkreving av en avgift av fangstverdien, til et strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Midlene i et slikt fond skal nyttes til tilskudd ved kondemnering av fiskefartøy. Tildeling av tilskudd vil skje på grunnlag av prioriteringer mellom ulike fartøygrupper og på nærmere vilkår, fastsatt av Fiskeridepartementet bl.a. etter drøftelser med Norges Fiskarlag.

I havfiskeflåten ble det særlig fra 1980-tallet innført virkemidler for å redusere kapasiteten gjennom kondemneringsordninger i fiskeristøtteavtalene. Dette bygget opp under lønnsomhetseffekten av de adgangsbegrensningene som allerede var innført, og har blitt fulgt opp ved innføring av ulike sammenslåings- og strukturordninger, særlig enhetskvoteordninger. Dette har bidratt til bedre kapasitetstilpasning og god lønnsomhet for store deler av denne flåten, de siste årene særlig innenfor pelagisk sektor.

Etablering av et strukturfond skal sikre stabil tilgang på midler til kondemnering, og dermed legge til rette for en nødvendig strukturering også i kystflåten. Fondet foreslås finansiert ved innkreving av en avgift på førstehåndsomsetning av fangst. Ytterligere adgangsbegrensninger, videreutvikling av kvoteordningene, en stabil ressursfordeling og etablering av et strukturfond der formålet er å kjøpe ut kapasitet, vil samlet sett kunne bidra til større forutsigbarhet, økt lønnsomhet og sikre arbeidsplasser i kystflåten.

Departementet mener at man med dette vil oppfylle merknaden fra næringskomiteens flertall i Innst. O. nr. 73 (2000-2001), hvor flertallet i komiteen fremholdt at "det må leggjast til rette for ordningar som sikrar ei berekraftig og kostnadseffektiv utnytting av alle fiskeressursane, og som bidrar til å auke verdiskapinga og lønsemda i næringa".