1.1 Arbeidsmiljølova § 50, lengda av overtids- arbeid

Bakgrunnen for forslagene til endringer i overtidsbestemmelsene er å oppnå økt fleksibilitet og derigjennom blant annet gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. Endringsforslaget er også i tråd med Regjeringens målsetning om et enklere regelverk.

Departementet foreslår følgende endringer i arbeidsmiljølovens regler om overtid:

• 1. Lovens rammer for tillatt overtid for en uke og fire sammenhengende uker oppheves.

• 2. Det innføres adgang til å inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om overtid på inntil 400 timer per kalenderår.

• 3. Det innføres en begrensning i adgangen til gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, inkludert overtid på 48 timer regnet over en periode på fire måneder (seks måneder på visse vilkår), med adgang til å utvide denne perioden til maksimum 1 år gjennom avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale.

• 4. Som følge av punkt to blir dagens adgang til å inngå avtale med tillitsvalgte om utvidet overtid, samt Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang overflødige. Disse foreslås derfor opphevet. Det samme gjelder særregelen for jordbruket i arbeidsmiljøloven § 50 nr. 1 siste setning.

Det foreslås ikke endringer i rammen for samlet tillatt arbeidstid, inkludert overtid, pr. dag. Det gjøres heller ikke endringer i vilkårene for å jobbe overtid.

Forslaget til endringer i arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser og stillingsvernet for toppledere ble sendt ut i et felles høringsbrev. Departementet har mottatt over 50 høringsuttalelser. Av disse har ca. 40 kommet med merknader.

Arbeidsgiverorganisasjonene støtter forslaget om å myke opp dagens overtidsbestemmelser fordi de mener dette vil bidra til økt fleksibilitet.

Arbeidstakerorganisasjonene støtter ikke forslaget med den begrunnelse at det vil innebære økt press på arbeidstakerne, og at vernet av disse burde gå foran bedriftenes konkurranseevne.

De foreslåtte endringene for reglene om overtid antas å få små økonomiske konsekvenser.

1.2 Arbeidsmiljølova § 56, stillingsvern for toppleiarar med etterlønsavtale

Etter dagens regler er toppledere omfattet av stillingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår at toppledere med etterlønnsavtale unntas fra stillingsvernsreglene. Bakgrunnen for dette er at en avtale om etterlønn skal være en kompensasjon dersom de må fratre. Dagens stillingsvernsregler kombinert med det behov en virksomhet vil ha for å skifte ut en toppleder som ikke har styrets eller eiernes tillit, har i en del tilfeller medført at etterlønnsavtaler i hast har blitt reforhandlet til fallskjermer av betydelig størrelse, og med uheldig signalvirkning i arbeidsmarkedet. Forslaget omfatter kun toppledere med etterlønnsavtale, og medfører ikke at det innføres noen plikt til slik avtale. For ledere uten etterlønnsavtale vil stillingsvernsreglene gjelde fullt ut. Endringsforslaget omfatter heller ikke ledere i statlig sektor som omfattes av tjenestemannsloven eller embetsmenn.

Arbeidsgiverorganisasjonene støtter i hovedsak forslaget om å oppheve stillingsvernsreglene for toppledere med forhåndsavtalt etterlønnsavtale, mens arbeidstakerorganisasjonene støtter ikke det fremlagte forslaget.

Når det gjelder forslaget om endringer i stillingsvernsreglene for toppledere med etterlønnsavtaler, mener departementet at det er grunn til å tro at prisen på slike avtaler vil øke på kort sikt, men at dette vil stabilisere seg etter hvert. Departementet antar at de administrative konsekvensene av forslagene vil være små.