Vedlegg 1: Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomitéen til Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden, datert 22. oktober 2002
For å kunne behandle Ot.prp. nr. 107 om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting, konvergens mv, ønsker komiteen å få svar på nedenforstående spørsmål.
De tekniske muligheter for kringkasting og øvrig formidling av digitalt innhold har gjennomgått en rivende utvikling de siste år. Det er lite som tyder på at denne utviklingen vil bremse opp eller stoppe. Derimot er det mye som tyder på at den vil fortsette med uforminsket styrke og uten at noen er forunt å se i hvilken retning. Det kan synes som om proposisjonen ikke tar tilstrekkelig hensyn til de gråsoner som allerede har oppstått, og kanskje vil oppstå, som følge av de tekniske muligheter.
a) Hva med signaler som utsendes over trådløse optiske nettverk (infrarøde, etc)?
b) Er signaler egnet til samtidig mottak hvis de blir sendt ut raskere enn de kan forbrukes?
c) Er signaler egnet til samtidig mottak hvis den teknologiske standarden gjør alminnelig utsending av innhold for lokal lagring før eventuell avspilling? Utviklingen går så fort at her kan vi forestille oss at brukeren mottar hundrevis, kanskje tusenvis av programmer samtidig med andre, men at alle forbruker innholdet når de selv ønsker.
d) Når må det være samtidighet for at det skal være kringkasting? I utsending fra sender, ved mottak til sentrale servere, ved mottak til lokale servere (kanskje plassert i borettslag og lignende), ved mottak til brukeren, eller ved avspilling av brukeren?
e) Hvor går grensen mellom samtidighet og på bestilling? Det kan tenkes at mange mottakere bestiller et program for leveranse samtidig. Hva om sender begrenser antall tidspunkt de sender program til de som har bestilt?
f) Er signalene ment for allmennheten hvis de sendes ut over et VPN (Virtual Privat Network)? Mange firmaer og andre virksomheter har eller er forventet å opprette slike over åpne nettverk.
g) Hvor godt må VPN være skjermet fra allmennheten for å ikke rette seg mot allmennheten? Er det godt nok med abonnementsordning, eller må VPNet krypteres? Og i tilfelle hvor god må krypteringen være? Hvordan definerer man krypteringen - i antall bits - og hvordan kan en slik definisjon fungere over tid når krypteringsteknikk forandrer seg samtidig med en kontinuerlig økning i datakraft?
a) I hvor stor utstrekning må den virksomheten som antas registreringspliktig ha sin virksomhet i Norge? Er det avgjørende hvor virksomheten har sin eventuelle redaksjon, sin øvrige stab, sitt teknisk utstyr (og i tilfelle hvor mye av det, eller hvilke komponenter av det: produksjonsutstyr, sendere, PCer, routere, LAN, WAN, etc), sitt Internett domene registrert, sitt publikum, sin juridiske tilhørighet?
b) Hva for eksempel med en ideell organisasjon, hjemhørende i Norge, som sender medlemmenes digitale film direkte på nett, uten å redigere, fra en server plassert i utlandet?
a) Trådløse, bakkebaserte senderanlegg som ellers ikke er konsesjonsbelagte? Eksempler her er Bluetooth, WLAN (802.llb og 802.lla), og andre nye standarder. Selv med kort rekkevidde kan disse brukes til "kringkasting".
a) Gjelder denne paragrafen kun elektroniske programguider som sendes ut fra samme sender, sammen med programsignalene? Hva med programguider som har uavhengig redaksjon, men blir distribuert sammen med programsignalene av en uavhengig distributør?
b) Gjelder denne paragrafen elektroniske programguider som kun dekker deler av de signaler som sendes fra norske kringkastere?
c) Gjelder denne paragrafen elektroniske programguider som er individuelt programmerbare (altså at brukeren selv kan bestemme innhold i guiden, formen på den, funksjonaliteten i den, etc)?
Komiteen ber for øvrig om statsrådens kommentarer til brev fra Norsk Forbund for Lokal-TV til statsråden av 14. oktober 2002, med kopi til komiteen.
Av hensyn til sakens framdrift bes det om svar så snart som mulig. Vi kan opplyse at saksordfører tar sikte på å legge frem 1. utkast til innstilling i saken 5. november 2002.