4. Arbeidsgivers dekning av ansattes helseutgifter
Departementet foreslår å innføre en fullmaktshjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd til å gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer for sine ansatte.
Foranledningen til forslaget er at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) varslet at Finansdepartementet ville komme tilbake med forslag om at en arbeidsgiver innenfor visse rammer skal kunne tilby sine ansatte dekning av kostnader til behandling av sykdom, uten at dette kommer til beskatning på den ansattes hånd og uten at det skal svares arbeidsgiveravgift av ytelsen. Videre fattet Stortinget 21. juni 2002 på bakgrunn av Innst. S. nr. 271 (2001-2002) følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 2003 legge frem forslag om å unnta private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt med virkning fra 1. januar 2003."
Skattefrihet for premie til privat behandlingsforsikring bør ses i sammenheng med spørsmålet om skattefri direkte dekning av helseutgifter, ettersom dette i prinsippet er to parallelle måter arbeidsgiver kan dekke ansattes helsekostnader på. Det er videre mest hensiktsmessig å utforme et felles regelverk for de to ordningene.
Reguleringen må bli så detaljert at den ikke vil passe direkte inn i en lovtekst. Problemstillingene som må vurderes er mange, og et forslag til forskrift vil sendes på høring. Forslaget her går derfor ut på å innføre en forskriftshjemmel. Departementet vil arbeide videre med detaljutformingen av reglene utover høsten, men slik at ordningen vil få virkning fra 1. januar 2003. Ordningen vil innebære at både arbeidsgivers direkte dekning av behandlingsutgifter for pådratt skade/sykdom og arbeidsgivers dekning av premie til arbeidstakers behandlingsforsikring innenfor visse rammer skal være skattefrie på arbeidstakers hånd og fritatt fra arbeidsgiveravgift.
Gjeldende rett og Finansdepartementets vurderinger og forslag er omtalt nærmere i hhv. punkt 4.2 og 4.3 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget til skatteloven § 5-15 annet ledd fjerde punktum.
Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å gi skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer for sine ansatte. Flertallet viser til at dette vil bidra til at syke og skadede arbeidstakere raskere kan bringes tilbake i arbeid og at det offentliges utgifter til sykepenger kan reduseres.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ynskjer ei helseteneste som er tilgjengeleg for alle etter kva trong ein har, og ynskjer ikkje eit skattesystem som oppmuntrar til skeiv fordeling av helsetenester.
Desse medlemene vil peike på at det er sannsynleg at det er velutdanna, høgtlønte, mannlege arbeidstakarar som vil nyte godt av dei ordningane Regjeringa legg fram forslag på. Desse medlemene synest det er svært dårleg fordelingspolitikk å gi skattelette til denne gruppa. I USA og Tyskland ser vi meir reindyrka variantar av eit slikt system, slik at personar med sjukeforsikring får prioritet framfor andre. Dette har heilt klart skapt eit klassesystem innan medisinsk handsaming. Desse medlemene vil òg peike på at ei slik ordning vil føre til at det er arbeidsgivar, og betalingsevna til arbeidsgivar, som avgjer kven som skal få medisinsk handsaming, og ikkje helsepersonell etter ei medisinskfagleg vurdering av tilstanden til ein person.
Desse medlemene vil hevde at forslaget bryt med etablerte reglar for skattlegging, der hovudregelen er at alle typar inntekter skal skattleggjast. Desse medlemene vil òg peike på at ordninga fører til ulik handsaming av skattytarar. Ein skattytar som får behandlingsforsikring, eller behandlingsutgifter dekka av arbeidsgivar vil få skattelette, medan ein skattytar som teiknar denne forsikringa sjølv ikkje får slik skattelette.
Desse medlemene vil gå imot dei endringane som er foreslått i skattelova § 5-15 andre ledd.
Desse medlemene viser til at det allereie er etablert ei ordning med kjøp av helsetenester for sjukepengar i regi av Trygdeetaten. Denne vart landsdekkjande frå 2000 og 6 608 menneske vart dette året hjulpen av ordninga. I denne ordninga er det ikkje teikn til at personar med høg inntekt og høg status vert prioritert. Desse medlemene vil understreke at det er svært viktig at ordninga er universell, og ikkje avhengig av lommeboka til den enkelte, eller kor den enkelte bur i landet.
Desse medlemene vil peike på at mangelen på helsepersonell vil føre til at all oppbygging av private helsetenester utanfor planane i helseforetaka, vil føre til skjerpa konkurranse om, og prisen på, helsepersonell. Ei slik oppbygging vil òg forsterke mangelen på helsepersonell. Desse medlemene ser at private tilbod i hovudsak vert etablert i dei største byane, og at det fører til enno større vanskar med å fordele personell til det regionale og desentrale helsevesenet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 250 (2000-2001) hvor Senterpartiet gikk imot å fjerne beskatningen av utgifter til behandling av sykdom, samt Innst. S. nr. 271 (2001-2002) hvor Senterpartiet gikk imot å unnta arbeidsgivers dekning av private behandlingsforsikringer fra skatteplikt. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet både for inneværende år og for 2003 har fremmet forslag om økt bevilgning til trygdeetatens kjøp av operasjoner. I tillegg har Senterpartiet foreslått økte bevilgninger til sykehusene for å fjerne de uverdige og unødvendige behandlingskøene.