Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, merker seg at Regjeringen i Ot.prp. nr. 108 (2001-2002) fremmer forslag om videreføring av forbudet med forskning på befruktede egg, og at Regjeringen i tillegg fremmer forslag om forbud mot terapeutisk kloning.

Flertallet vil påpeke at bioteknologiloven allerede inneholder et forbud mot forskning på befruktede egg (dagens § 3-1), men at Regjeringens forslag til ny lovtekst (§ 3-1) innebærer en presisering av at lovforbudet også gjelder menneskeembryoer, altså også celler som er differensiert videre slik at det befruktede egget begynner å anta formen av et menneskelig foster. Flertallet merker seg at Regjeringen i forslaget også presiserer at lovforbudet gjelder cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer.

Flertallet merker seg at bioteknologiloven i dag ikke inneholder et forbud mot terapeutisk kloning, og at årsaken til dette er at det til nå ikke har eksistert noen teknologi som har gjort terapeutisk kloning av menneskelige celler mulig. Flertallet merker seg at Regjeringen fremmer forslag om ny § 3-2, som innebærer et slikt forbud, og at forbudet omfatter både framstilling av menneskeembryoer, forskning på cellelinjer fra slike, og framstilling av embryoer ved bruk av arvemateriale fra menneske som settes inn i en eggcelle fra dyr.

Flertallet viser til sosialkomiteens merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi, og da særlig til de merknader som omfatter spørsmålene omkring forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning.

Flertallet viser til at komiteens flertall, bestående av medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, i sine merknader til St.meld. nr. 14 (2001-2002) konkluderte med følgende:

"... (nevnte partier) … går inn for en videreføring av forbudet mot forskning på befruktede egg."

Flertallet viser til at et mindretall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmet forslag om å åpne for terapeutisk kloning. Forslaget ble forkastet av Stortinget med 60 mot 38 stemmer.

Flertallet viser til at komiteens flertall har gitt sin begrunnelse for å gå inn for såvel en videreføring av forbudet mot forskning på befruktede egg som forbud mot terapeutisk kloning i innstillingen til St.meld. nr. 14 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 238 (2001-2002), og standpunktene gjentas ikke her. Flertallet oppfatter Regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven, slik disse framkommer i Ot.prp. nr. 108 (2001-2002) å være helt i tråd med flertallets syn i de samme spørsmål, slik standpunktene framkommer i Innst. S. nr. 238 (2001-2002).

Flertallet vil på denne bakgrunn støtte forslagene i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, og fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, viser til at det er knyttet store forventninger til fremtidens muligheter for genterapi. Forskningen er intens over hele verden, og forhåpningene til hva det kan bety, er store. Sykdommer som til nå har vært uhelbredelig, ser en behandlingsmuligheter for.

Disse medlemmer mener det er en etisk forpliktelse å bidra til kunnskapsutvikling på områder som kan gi behandlingsmuligheter til svært syke mennesker. Disse medlemmer viser i den forbindelse til hvilken betydning stamcelleforskningen har i forhold til å finne mulig helbredelse av sykdommer som parkinson, alzheimer og av ulik type kreft- og hjertesykdommer.

Disse medlemmer viser til at stamcellelinjer kan utvikles på grunnlag av adulte stamceller, på grunnlag av befruktet egg og på grunnlag av somatisk kjernetransplantasjon. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig og uheldig at Regjeringen foreslår forbud mot forskning på befruktet egg og forbud mot somatisk kjernetransplantasjon (terapeutisk kloning), nettopp det grunnlaget som til nå har gitt best resultater og som også synes å ha det største potensial for videre utvikling.

Disse medlemmer konstaterer at noe av begrunnelsen flertallet ga i Innst. S. nr. 238 (2001-2002) for å gå imot at det skulle kunne forskes på befruktede egg, er blitt svekket gjennom departementets fremstilling av nåværende status for forskning på adulte stamceller, og viser i denne forbindelse til følgende vurdering (s. 3 i Ot.prp. nr. 108 2001-2002)):

"Men dette er en forskning på et tidlig stadium. Det er framleis usikkert korleis desse forskningsresultata skal tolkast, og det står att mykje forskning før ein kan ta stilling til i kva grad denne typen stamceller kan takast i bruk i klinisk arbeid. Nyleg er det vist at adulte stamceller kan smelte saman (fusjonere) med embryonale stamceller og dermed vise større fleksibilitet. Forfattarane har vore inne på at fusjon mellom adulte stamceller og den celletype som stamcellene blir ført saman med, kan ha blitt mistolka som "omprogrammering." Dersom denne teorien skulle stemme for tidligare rapporterte omprogrammeringar av adulte stamceller, ville det vere eit tilbakeslag for planar om å utnytte slike celler i medisinsk behandling. Fusjonerte celler har dobbelt mengd DNA, og kan truleg ikkje nyttast i medisinsk behandling."

Disse medlemmer forstår Regjeringens forbudslinje dithen at den baserer seg på en holdning om at livet starter ved unnfangelsen, og at det befruktede egg har sitt eget menneskeverd med krav om beskyttelse. Disse medlemmer har samtidig merket seg at den samme regjering legger et annet syn til grunn ved praktiseringen av vår abortlovgivning, og finner dette lite konsistent.

Disse medlemmer legger til grunn at utgangspunktet for bioteknologisk forskning må være at hvert enkelt menneske er unikt og aldri kan betraktes som et middel. Disse medlemmer mener imidlertid at det er forskjell på et befruktet egg, et embryo og et individ. Disse medlemmer viser i så måte til norsk abortlovgivning. Disse medlemmer finner det etisk vanskelig å skulle forby kunnskapsutvikling basert på overtallige befruktede egg når dette kan bidra til å hjelpe meget syke levende mennesker.

Disse medlemmer har merket seg at det gjennom høringer har fremkommet ulike syn på spørsmålet om forskning på befruktet egg og på terapeutisk kloning. Disse medlemmer viser imidlertid til at et flertall av høringsinstansene vil åpne for forskning på befruktet egg og tillate terapeutisk kloning. Disse medlemmer deler flertallets syn og viser samtidig til at norsk lovgivning vedrørende stamcelleforskning er mer restriktiv enn lovgivningen i de fleste land det er naturlig å sammenlikne seg med. Disse medlemmer er derfor bekymret for at Norge vil sakke akterut i forhold til et internasjonalt viktig kunnskaps- og forskningsområde. Disse medlemmer finner det etisk problematisk at vi i vårt helsevesen skal nyttiggjøre oss og bruke resultatene av en forskning som vi gjennom lovverket forbyr.

Disse medlemmer vil i likhet med flertallet i Bioteknologinemnda og Det departementale råd gå inn for at det tillates forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning for fremstilling av stamceller. Disse medlemmer er glad for at det er en positiv utvikling når det gjelder forskning på bruk av stamceller fra fødte mennesker, men det er for tidlig å ha noen sikker formening om dette kan føre til målet. Det er derfor etter disse medlemmers mening viktig at en ikke fraskriver seg muligheten til videre forskning på fremskaffelse av stamceller fra offentlige befruktede egg. Et forbud vil forhindre de norske fagmiljøene i å delta i denne type forskning, og det vil være svært uheldig etter disse medlemmers mening. Disse medlemmer viser også i denne sammenheng til at befruktede egg etter en viss tid skal destrueres, og disse medlemmer kan vanskelig se at destruksjon av befruktede egg er mer etisk enn å gjøre bruk av dem til behandling av alvorlig syke mennesker.

Disse medlemmer viser til at Norge bruker relativt lite ressurser i forhold til sammenlignbare land når det gjelder medisinsk forskning, også forskning innen gen- og bioteknologien. Disse medlemmer mener derfor at det i fremtiden må bevilges langt større pengemidler til denne type forskning. Det gjelder både forskning for å fremskaffe stamceller fra fødte mennesker, og det gjelder ikke minst forskning når det gjelder å fremskaffe stamceller ved terapeutisk kloning ved utgangspunkt i overtallige befruktede egg.

På denne bakgrunn kan disse medlemmer ikke gå inn for de foreslåtte forbudene og vil stemme mot de foreslåtte lovendringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at forskning på befruktede egg er etisk problematisk. Flertallet er glad for å kunne konstatere at et forbud mot forskning på befruktede egg i dag framstår som et mindre etisk dilemma enn da stamcelleforskningen tok til, fordi de store gjennombruddene innen forskningen ikke har kommet på bruken av celler fra befruktede egg, men ved bruk av adulte stamceller, altså celler fra fødte individer, der det etiske dilemmaet med liv som middel i stedet for mål helt unngås. Derfor er flertallet imot at det åpnes for forskning på befruktede egg.

Flertallet mener at Norge gjennom sitt forbud mot forskning på celler fra befruktede egg har et særlig ansvar for å bidra med forskningsmidler og -miljøer for forskning på adulte stamceller. Flertallet vil be om at Regjeringen følger opp flertallets syn om at dette skal være et prioritert satsingsområde gjennom at det i de kommende årene bevilges særlige midler til stamcelleforskning, slik at Norge kan være av de land i verden som ligger i front når det gjelder denne typen forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har isolert sett stor respekt for Regjeringens standpunkt, men disse medlemmer må imidlertid bemerke at vi gjennom abortloven har en lovgivning i Norge som gjør at det ufødte liv frem til 12. svangerskapsuke er uten rettsvern, og at rettsvernet og fosterets moralske status og menneskeverd gradvis øker i takt med den biologiske utviklingen frem til fødselen.

Disse medlemmer vil videre bemerke at faktum er at det blivende menneske eller fosteret ikke har fulle menneskerettigheter i henhold til norsk lovgivning fra unnfangelsen, men at rettsvernet og dermed også menneskeverdet øker i takt med den biologiske utvikling av fosteret.