Straffelovrådet har vurdert standardiserte oppreisningsbeløp, slik praksis i dansk rett er, men mener en slik regulering ikke vil fange opp den variasjon man kan finne for slike erstatningskrav.

Blant høringsinstansene er Frostating lagmannsrett inne på at det kanskje er mer nærliggende å innføre regler om minimumserstatning for ikke-økonomisk skade enn for økonomisk tap.

Departementet er kommet til at hvor siktede frifinnes etter fullbyrdet straff, bør utmålingen av oppreisning fortsatt skje på grunnlag av hva som fremstår som rimelig i det konkrete tilfellet. Hvor siktede frifinnes etter ordinær rettergang eller hvor saken innstilles og han får rettskrav på oppreisning, dvs. hvor han har vært pågrepet eller varetektsfengslet, foreslår departementet derimot at oppreisning tilkjennes etter nærmere bestemte satser. Dette legger forholdene til rette for en effektiv administrativ behandling. Også hvor siktede ikke har vært frihetsberøvet, og oppreisning tilkjennes etter en rimelighetvurdering, gis hjemmel for at Kongen skal kunne foreta en viss standardisering av reglene.

Riksadvokaten uttaler at også ménerstatning bør inngå som en ordinær erstatningspost dersom det har oppstått varig invaliditet, og viser til skadeserstatningsloven § 3-2. Departementet viser for sin del til at ménerstatning som følge av straffeforfølgning i dag tilkjennes etter straffeprosessloven § 446. Denne regelen antas å gi rett til ménerstatning i minst like stor utstrekning som det som ville følge av skadeserstatningsloven.