15. Tilbakesøking
I de tilfeller straffeforfølgningen innstilles eller siktede frifinnes, og erstatning utbetales, men forfølgningen senere tas opp igjen og ender med domfellelse, oppstår spørsmålet om staten skal kunne kreve erstatningen tilbakebetalt. I dagens regler er statens rett til tilbakesøking ikke særskilt regulert for denne typen krav. Tilbakesøkning må da bygge på ulovfestede regler. Verken Straffelovrådet eller høringsinstansene har uttalt seg om dette spørsmålet.
Departementet foreslår en særskilt bestemmelse om dette, jf. lovutkastet § 451. I de tilfeller erstatning er utbetalt siktede fordi straffeforfølgningen ble innstilt eller endte med frifinnelse, men saken senere gjenopptas og ender med domfellelse, kan det normalt sluttes at erstatningen var utbetalt på feilaktige premisser. Dersom andre typer etterfølgende omstendigheter tilsier at staten kan ha et tilbakesøkingskrav, kan dette løses etter de ulovfestede regler om tilbakesøking.
Det organet som har avgjort siktedes krav om erstatning i første runde, avgjør også om det skal reises krav om tilbakebetaling. Avgjørelsen får virkning som tvangsgrunnlag.
Komiteen støtter forslagets regulering av mulighetene for staten til å kreve tilbakebetalt erstatning.