Samandrag

Justisdepartementet bad i høyringsbrevet om synspunkt på om det bør innførast ein regel som pålegg långivaren å opplyse skyldnaren om gjeldsordningslova ved overdraging av visse fordringar.

Høyringsinstansane er delte i spørsmålet om det bør innførast ei plikt til å opplyse om gjeldsordningslova ved overdraging av visse krav.

På bakgrunn av innspela i høyringsrunden har Justisdepartementet valt å ikkje foreslå ei føresegn som pålegg finansinstitusjonar å opplyse om gjeldsordningslova ved overdraging av mishaldne krav. Det er fleire grunnar til at departementet ikkje gjer framlegg om ein slik regel:

For det første set departementet spørjeteikn ved om det er tilstrekkeleg behov for å påleggje finansinstitusjonane ei plikt til å informere om gjeldsordningslova.

For det andre er Justisdepartementet ikkje overtydd om at det ein kan oppnå ved å innføre ei lovpålagt opplysningsplikt står i forhold til ulempene ved ei slik ordning. Ulempene knyter seg i første rekke til det meirarbeidet ei slik ordning vil medføre for finansinstitusjonane.

For det tredje meiner Justisdepartementet at det er andre tiltak som kan vere betre eigna dersom det er behov for å spreie kunnskap om gjeldsordningslova. Etter departementet sitt syn står det offentlege nærare til å informere om gjeldsordningslova enn det finansinstitusjonane gjer. Det naturlege vil vere at slik informasjon vert ytt av offentlege instansar som er i kontakt med personar med betalingsvanskar.

For det fjerde vil Justisdepartementet vise til problema med å utforme ein treffsikker regel, dvs. ein regel som fører til at dei som har behov for informasjon om gjeldsordningslova får det, samtidig som dei som skal yte informasjonen ikkje vert pålagt ei plikt som rekk lenger enn nødvendig.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om ikke å innføre en opplysningsplikt om gjeldsordningsloven for finansinstitusjoner ved overdragelse av misligholdte krav. Det bemerkes at dette dog ikke er noe forbud mot slik opplysning, og at det i flere tilfeller selvfølgelig vil være hensiktsmessig og i tråd med god inkassoskikk å gi slike opplysninger som kan lette situasjonen for skyldneren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at finansinstitusjonene må informere om gjeldsordningsloven ved overdragelse av misligholdte krav. Departementet fremhever at det vil være arbeidskrevende for finansinstitusjonene å sende ut informasjon om gjeldsordningsloven. En informasjon om hovedinnholdet i gjeldsordningsloven, og en henvisning til steder der den enkelte skyldner kan få nærmere veiledning og informasjon om ordningen, kan neppe være særlig arbeidsbelastende. Dette medlem finner det viktigere å informere befolkningen om gjeldsordningsloven, enn at slik informasjon kanskje kan virke støtende overfor noen av dem som ikke trenger gjeldsordning. Dessuten vil en tidlig informasjon om gjeldsordningsloven til dem med betalingsproblemer, lettere kunne resultere i frivillige ordninger, noe som i sin tur også kan være en bedre løsning for kreditorer og det offentlige enn den tvungne ordningen. For dette medlem er det i denne sammenheng viktig å fremheve at de høringsinstansene som har nærmest erfaring med gjeldsofre, går inn for at finansinstitusjonene må tillegges en informasjonsplikt om gjeldsordningsloven.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen med hjemmel i inkassoloven § 27 utforme en forskriftsbestemmelse som medfører at finansinstitusjonene ved overdragelse av misligholdte krav informerer skyldneren om gjeldsordningslovens hovedregler, og hvilke myndigheter som bistår ved søknad om gjeldsordning."