8. Innstramming i reglene om særfradrag for usedvanlig store utgifter ved sykdom
Regjeringen foreslår å sette en øvre beløpsmessig grense for særfradrag for store sykdomsutgifter. Den øvre grensen skal tilsvare fullt særfradrag for alder, det vil si 12 månedsfradrag for alder, jf. skatteloven § 6-81 første ledd bokstav a. Dette utgjør 18 360 kroner. Endringen foreslås gjennomført lovteknisk ved en endring i skatteloven § 6-83 første ledd annet punktum.
Lovforslaget er ikke ment å endre gjeldende praksis med å innrømme et standardisert fradrag tilsvarende seks månedsfradrag for skattytere som har godkjente utgifter mellom to tredeler av seks månedsfradrag og seks månedsfradrag. Særfradrag ut over dette standardiserte fradraget gis til skattytere som har godkjente utgifter ut over dette fradragsbeløpet, men fradraget skal da tilsvare de faktiske godkjente utgiftene, oppad begrenset til 18 360 kroner. Bestemmelsen inneholder etter dette en øvre grense for fradrag for faktiske utgifter på tolv ganger månedsbeløpet samt et standardisert fradragsbeløp på seks ganger månedsbeløpet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, går imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 6-83 første ledd annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 6-83 første ledd annet punktum og fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-83 første ledd annet punktum skal lyde:
Særfradraget kan ikke overstige tolv ganger månedsfradraget etter § 6-81 første ledd a og skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringens forslag om å innføre en øvre grense i særfradraget for sykdomsutgifter, rammer funksjonshemmede og kronisk syke hardt. Disse gruppene har gjennomsnittlig godt over dobbelt så høye sykdomsutgifter som den øvrige befolkningen. Mange har årlige utgifter som langt overstiger det foreslåtte taket på 18 360 kroner. Innføringen av et tak 2 for enkelte typer sykdomsutgifter reduserer effekten av dette taket noe, men disse medlemmer understreker at dette allikevel rammer svake grupper hardt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår å begrense fradraget for store sykdomsutgifter til 18 360 kroner. Disse medlemmer mener dette er et urimelig forslag. Etter disse medlemmers oppfatning slipper staten billig unna ved å bare dekke 28 pst. av slike sykdomsutgifter. Forslaget vil medføre at en rekke personer får en skatteskjerpelse, for eksempel uføre som bygger om egen bolig for å få den tilpasset til egne bevegelsesvansker, foreldre med funksjonshemmede barn eller andre med alvorlige sykdommer. Disse medlemmer vil derfor stemme imot denne endringen.