16. Vurdering av "lønnstilskuddsordning" for fergerederier
På grunnlag av merknad fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) er to mulige norske "nettolønnsordninger" vurdert i proposisjonen. En skatte- og avgiftsfritaksordning, og en ordning med refusjon av forskuddstrekk. Ordningene er nærmere beskrevet i kap. 16 i proposisjonen.
De generelle rammebetingelsene for næringslivet bør være så gode at bedrifter, kapital og arbeidskraft ønsker å være i Norge. Samtidig må en unngå å uthule og overbelaste skatte- og avgiftssystemet med lettelser rettet mot enkeltnæringer eller grupper, slik som en "nettolønnsordning" for fergerederiene vil være. Slike selektive lettelser vil både gå på bekostning av generelle lettelser, og føre til at skatte- og avgiftssystemet samlet blir mindre effektivt og mer komplisert. En "nettolønnsordning" vil, uansett modell, føre til økte administrative kostnader.
Særskilte skatte- og avgiftsordninger bryter med prinsippet om skattemessig likebehandling av ulike næringer, investeringer og spareformer. Skattesystemet bør være enkelt og forutsigbart for å redusere omfanget av og mulighetene for skattemotiverte tilpasninger. Dessuten er særskilte skatteordninger generelt et lite presist virkemiddel for å oppnå spesielle næringspolitiske mål.
Det er en rekke konkurranseutsatte virksomheter i Norge som står overfor utfordringer som følge av bl.a. økt kronekurs, økt lønnsnivå og negativ markedsutvikling. Lønnsomhet gjennom markedstilpasning og effektiv ressursbruk, er grunnlaget for et sterkt næringsliv. For å bidra til en mest mulig effektiv ressursbruk er det viktig at de omstillingsimpulsene som økt bruk av oljeinntekter gir, rettes mot en så bred del av konkurranseutsatt sektor som mulig.
I lys av behovet for en stram prioritering i finanspolitikken har Regjeringen valgt å vektlegge gode generelle rammebetingelser for næringslivet fremfor næringsspesifikk støtte. Det er videre Regjeringens oppfatning at en "nettolønnsordning" for fergerederier vil bli komplisert, og at den vil medføre økte administrative kostnader. Etter en samlet vurdering kan ikke Regjeringen se at det er ønskelig å subsidiere bruk av arbeidskraft i fergenæringen gjennom en "nettolønnsordning". Det vises for øvrig til at Regjeringen også foreslår å fjerne dagens tilskuddsordninger for sjøfolk, dvs. refusjonsordningen for sjøfolk i NIS og NOR samt tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR. Forslagene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen foreslår imidlertid at den maksimale beløpsgrensen for sjømanns- og fiskerfradraget økes med 10 000 kroner til 80 000 kroner fra inntektsåret 2003. Forslaget er nærmere omtalt punkt 2.3 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, går imot Regjeringens forslag om å fjerne dagens nettolønnsordning for ferjerederier. Flertallet mener det er svært uheldig at det skapes en slik usikkerhet for en tradisjonsrik og viktig næring. Flertallet viser til at det er riktig med en målrettet satsing på samfunnsnyttige og framtidsrettede næringer. Regjeringens målsetting om næringsnøytralitet bidrar på dette området til å skape stor usikkerhet for flere næringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om endret rederibeskatning og nettolønnsordning under punkt 21.6 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen presenterer en rekke svært gode argumenter for ikke å innføre nettolønnsordning for sjøfolk. Ulempene ved en selektiv næringsstøtte, hensynet til effektiviteten i skattesystemet, og behovet for en stram prioritering av hva man bruker fellesskapets ressurser på, gir til sammen en klar anbefaling om å ikke foreslå nettolønnsordninger. Dette er disse medlemmer enige i.
Disse medlemmer påpeker at dette innebærer at ansatte på fergene skal slippe all skatt (inntektsskatt og trygdeavgift), mens rederiene skal slippe å betale arbeidsgiveravgift. Skatteteknisk kan dette ordnes på flere måter som alle har det til felles at de i stor grad bidrar til å forkludre det norske skattesystemet, og som også reiser en rekke problemstillinger i tilknytning til det sosiale sikkerhetsnettet.
Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom på at bakgrunnen for forslaget er den internasjonale skattedumpingen vi har sett på dette området de seinere årene. Lenge sto Norden samla mot denne trenden, men Danmark ga etter for et par år siden, og siden har også Sverige innført denne typen skattedumping.
Disse medlemmer understreker at alle næringer som utsettes for konkurranse vil ønske spesialordninger som gjør det lettere for dem å klare seg i konkurransen. Men for Norge som nasjon er det svært viktig at vi anvender våre ressurser, både kapital og arbeidskraft, der de skaper størst verdi. Gir vi enkeltnæringer spesielle fordeler - billigere arbeidskraft gjennom nettolønnsordninger eller refusjonsordninger, direkte støtte eller skattesubsidier - betyr det at de får en større andel av ressursene enn de bør få. Det betyr at vi ikke utnytter ressursene våre på best mulig måte. Disse medlemmer påpeker at et annet ord for dette er sløsing.
Disse medlemmer ser ingen holdbare argumenter for fortsatt subsidiering av redernæringen. Verken miljøhensyn, distriktshensyn eller fordelingshensyn skulle tilsi dette, snarere tvert imot. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringen når de går mot forslaget om nettolønnsordning for ansatte på ferger i utenriksfart. Disse medlemmer går også mot forslaget om refusjonsordning for sjøfolk, og de øvrige særordningene i rederibeskatningen. Disse medlemmer støtter økningen av sjømannsfradraget.
Disse medlemmer ser imidlertid et behov for å se på muligheter for å gjøre norske sjøfolk mer attraktive. Dette dreier seg om kompetanse og kvalitet. Disse medlemmer vil komme tilbake til tiltak som kan stimulere nordmenn til å velge en maritim karriere.