1. Innledning
Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer i gjeldsordningsloven samt i foreldelsesloven, panteloven og finansavtaleloven.
Gjeldsordningsloven er et av flere tiltak som på begynnelsen av 1990-tallet ble iverksatt for å motvirke gjeldsproblemene i private hushold. Lovens formål er å gi privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal også sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samtidig som det skjer en ordnet og rettferdig fordeling av skyldnerens midler mellom kreditorene. Gjeldsordningsloven har, med et mindre unntak, stått uendret siden vedtakelsen.
Departementet har foretatt en gjennomgang av hvordan gjeldsordningsloven har fungert siden den trådte i kraft 1. januar 1993. Hovedkonklusjonen er at gjeldsordningsinstituttet stort sett har fungert godt, men at det på enkelte områder er behov for forbedringer. Departementet har i denne sammenhengen særlig festet seg ved ulikheter i praktiseringen av sentrale lovbestemmelser. Ulik praktisering antas å være svært uheldig ved at det kan bidra til at loven oppfattes som urettferdig både av de involverte parter og av samfunnet for øvrig, noe som igjen kan undergrave dens legitimitet. Departementet har også vurdert de offentlige kreditorenes stilling, herunder behandlingen av skatte- og avgiftskrav. Endelig har en også merket seg at enkelte sentrale spørsmål ikke er lovregulert, samt at saksbehandlingstiden i en del tilfeller har vært lenger enn ønskelig.
I proposisjonen går departementet inn for en rekke lovendringer som tar sikte på å avhjelpe de svakheter som er avdekket.
Bakgrunnen for lovforslaget er nærmere omtalt i kapittel 3 i proposisjonen.
Barne- og familiedepartementet sendte 1. februar 2000 høringsnotat med forslag om endringer i gjeldsordningsloven. Dette er i innstillingen referert til som "høringsnotatet".
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at innstillingen er avgitt på grunnlag av beriktiget avtrykk av proposisjonen.
Komiteen viser videre til rettebrev fra barne- og familieministeren til Stortingets presidentskap 18. oktober 2002. Brevet er trykt som vedlegg.
Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt lov nr. 67/2002 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.). Etter vedtak i statsråd 30. august 2002 trer loven i kraft 1. januar 2003. Komiteen foreslår at slike endringer implementeres i det foreliggende forslag til endringslov og viser i den forbindelse til punkt 5.1 nedenfor.
Komiteen viser til at lovens formål er å gi privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal også sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samtidig som det skjer en ordnet og rettferdig fordeling av skyldnerens midler mellom kreditorene.
Komiteen viser videre til at gjeldsordningen, med et mindre unntak, har stått uendret siden ikrafttredelsen 1. januar 1993 og at en gjennomgang har vist at gjeldsordningsinstituttet stort sett har fungert godt. Gjennomgangen viser likevel at det er behov for forbedringer som tar sikte på en presisering av enkelte sentrale lovbestemmelser, åpning for større fleksibilitet i forhold til offentlige kreditorer og større klarhet på områder som i dag ikke er lovregulert. Komiteen støtter at det gjøres endringer i loven med disse siktemålene. Komiteen viser ellers til at det er foreslått relativt inngripende prosessuelle endringer med sikte på å forkorte saksbehandlingstiden, herunder en betydelig utvidelse av namsmannens kompetanse både i forbindelse med åpning av gjeldsforhandlinger og i saker om endring av gjeldsordning. Komiteen er også enig i at det gjøres endringer med sikte på å forkorte saksbehandlingstiden.