5. Merknader til de enkelte bestemmelser
- 5.1 Til § 2-1 annet ledd nr. 5
- 5.2 Til § 2-25
- 5.3 Til § 2-35
- 5.4 Til vedtak II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
EØS-komiteen innlemmet 28. februar 2001 europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til at starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon (det konsoliderte bankdirektivet) i EØS-avtalen. Direktivet samler flere tidligere gjeldende direktiver om kredittinstitusjoner i ett nytt bankdirektiv. Direktiv 2000/12/EF inneholder ikke materielle endringer. På bakgrunn av at lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-1 annet ledd nr. 5 inneholder henvisninger til tidligere gjeldende direktiver, foreslår Finansdepartementet en teknisk lovendring i nevnte bestemmelse for å sikre korrekt henvisning til EØS-regler som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF.
Komiteen slutter seg til forslaget om endring av finansvl. § 2-1 annet ledd nr. 5.
Etter fjerde ledd skal ihendehaverobligasjonene angi at obligasjonslånet er sikret. Dette kan gjøres i teksten i lånedokumentet eller ved at det innarbeides egnede betegnelser på obligasjonene.
Forskriftshjemmelen i femte ledd gir en mulighet til å kreve ensartet sammensetning av utlånsporteføljene. Dette kan bli aktuelt dersom det skulle vise seg et behov for på denne måten å sikre obligasjonseierne ensartet risikoeksponering. Departementet vil vurdere å fastsette at fartøyshypoteklån ikke kan inngå i portefølje med andre typer lån. Dette av hensyn til muligheten får å oppnå god kredittvurdering («rating») hos anerkjente kredittvurderingsbyråer.
Komiteen slutter seg til forslaget til finansvl. § 2-25 femte ledd. Når det gjelder fjerde ledd viser komiteen til punkt 3.3 om fartøyshypoteklån og fremmer følgende forslag:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-25 fjerde ledd skal lyde:
Ihendehaverobligasjonene skal angi at obligasjonslånet er sikret og om sikkerheten er knyttet til bolighypoteklån, eiendomshypoteklån eller offentlige lån."
I første ledd skal foretak der finansinstitusjonen har betydelig innflytelse alltid omfatte selskaper der institusjonen kontrollerer mer enn 20 pst. av stemmene. Bestemmelsen skal forstås på tilsvarende måte som i regnskapsloven § 1-4. Personkretsen etter første ledd er videre enn etter annet ledd ut fra en avveining av hva som er nødvendig for å sikre spesialforetaket uavhengighet fra den overdragende finansinstitusjonen.
Med "det fastsatte beløp" i første ledd nr. 1 bokstav b siktes det til at det er den maksimale ramme for ytet kreditt eller stilt garanti etter avtalen som skal komme til fradrag, og ikke hva som til enhver tid faktisk er trukket på eller stilt som garanti.
Dersom kravene i bestemmelsen ikke oppfylles anses porteføljen etter fjerde ledd fortsatt å være på overdragers bøker når ansvarlig kapital skal beregnes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til dette, og viser også til merknader under punkt 2.3 ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader under punkt 1 og 2.1, og går derfor imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at finansnæringen har gitt uttrykk for at av de to nye ordningene som foreslås innført, er det ordningen med obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje som er den klart mest aktuelle. Disse medlemmer mener derfor at arbeidet med å få denne ordningen på plass bør prioriteres, og foreslår derfor en åpning for at de lovreglene som er aktuelle for slike obligasjonslån kan tre i kraft tidligere enn reglene om verdipapirisering. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet) skal vedtak II første ledd annet punktum lyde:
De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid."