3. Generelt om pensjonsmessig lik handsaming og kjønnsnøytralitet i private pensjonsordningar
Den grunnleggende forsikringstanken er å kompensere økonomisk ved uforutsette hendelser, ikke (primært) å endre sannsynligheten for hendelsen. Det er selskapets premieinntekter som danner grunnlaget for utbetalingene. Premien må således stå i forhold til de økonomiske forpliktelser selskapene påtar seg. Dette innebærer at selskapene må ha informasjon om risiko for å kunne tilpasse premienivået til fremtidige krav om utbetalinger etter forsikringsavtalene.
Sett fra et forsikringsmessig ståsted kan det knyttes en objektiv dødssannsynlighet til risikofaktorene alder og kjønn. Det er viktig å skille slike faktorer fra risiko som den enkelte selv har større kontroll over, men som statistisk sett også kan ha sammenheng med dødeligheten, som f.eks. kosthold mv., utdanning, bosted og yrke. Differensieringsparametere som er midlertidige eller problematiske å innhente opplysninger om, er i liten grad egnet som kriterier for fastsetting av innbetalinger til og utbetalinger fra en forsikring som løper over mange år. Kjønn og alder er imidlertid to karakteristika som det er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god evne til å forklare den risiko selskapet påtar seg ved livsforsikring.
I kollektive pensjonsforsikringer er hovedregelen at alle som er arbeidsdyktige ved opptak i pensjonsordningen er med i forsikringen, uten noen ytterligere helsevurdering. Dette er rimelig ut fra at den enkelte ansatte ikke selv velger å være medlem eller ikke, siden medlemskap er obligatorisk på den enkelte arbeidsplass. Sannsynligheten for uønskede seleksjonsvirkninger knyttet til for eksempel livsstil eller helsetilstand (skjevt utvalg) er dermed langt mindre enn for individuelle forsikringer. Etter departementets vurdering er det likevel viktig at det også innenfor kollektive avtaler er en klar sammenheng mellom kostnadene ved ordningene og de økonomiske fordelene ordningene innebærer for de ansatte. Kollektive forsikringsordninger basert på overføringer mellom kvinner og menn kan føre til at arbeidsgivere med relativt mange mannlige ansatte blir skeptiske til forsikringsprodukter, og heller velger spareprodukter uten slike overføringer.
Reduksjonen av forskjellene i forventet levealder for kvinner og menn, slik det er observert i Norge siden midten av 1980-tallet, og som Forbrukerrådet påpeker i sin høringsuttalelse, forventes av SSB å fortsette. Utviklingen går imidlertid langsomt, og det er høyst usikkert om de statistiske forskjellene noen gang vil viskes ut. Prognoser fra SSB, og som er gjengitt i utvalgets utredning, viser at differansen i forventet levealder for nyfødte i 2050 vil være på 4,5 år. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Den forventede utviklingen skyldes flere forhold, bl.a. endringer i folks røykevaner. De statistiske forskjellene i dødelighet og uførhet blant de forsikrede avviker for øvrig noe fra tilsvarende statistikk i befolkningen.
På bakgrunn av de statistiske egenskapene som kan knyttes til de to kjønn, vil en årlig alderspensjon for kvinner med større sannsynlighet komme til utbetaling, og er derfor også forventningsvis dyrere å finansiere for et livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, enn samme årlige alderspensjon for menn, dersom det er dødelighetsarv knyttet til pensjonen. For at disse pensjonsinnretningene skal fungere etter hensikten er det derfor behov for å sikre innretningene inntekter som reflekterer kjønnssammensetningen hos de forsikrede.
Høyere premier for kvinner enn for menn medfører, alt annet likt, at kvinner vil ha en større oppspart pensjonskapital enn menn i samme ordning. Dette kan gi grunnlag for like store årlige utbetalinger for begge kjønn, og derigjennom at kvinner i gjennomsnitt oppnår en høyere samlet alderspensjon enn menn. Dersom det gis like innbetalinger til pensjonsordningen for de to kjønn, vil årlig alderspensjon være forskjellig, mens gjennomsnittlig samlet pensjon over hele pensjonsperioden vil være lik.
Spørsmålet om likebehandling av kvinner og menn i pensjonsforhold ble også drøftet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000). I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) til innskuddspensjonsloven ga komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, sin tilslutning til Regjeringens vurderinger når det gjelder forholdet mellom kvinner og menn, og sluttet seg til Regjeringens forslag til § 5-3 (2).
I de ytelsesbaserte ordningene fastsettes medlemmenes årlige pensjonsytelser av foretaket i ordningens regelverk. I disse ordningene skal medlemmene likebehandles i forhold til årlige ytelser, uavhengig av kjønn. I de innskuddsbaserte ordningene, hvor medlemmene ikke har rett til en bestemt årlig alderspensjon, men til bestemte årlige innskudd, likebehandles medlemmene i utgangspunktet i forhold til innskuddenes størrelse. Like årlige innskudd innebærer at kvinnelige og mannlige ansatte i gjennomsnitt vil få utbetalt like mye i samlet pensjon fra ordningen. Foretaket har imidlertid etter gjeldende regler i innskuddspensjonsloven anledning til å betale høyere innskudd til kvinner enn til menn slik at de to kjønn beregningsmessig får lik årlig pensjon, uten at dette kommer i konflikt med kravet om likebehandling av de ansatte.
Som det framgår ovenfor innebærer likebehandlig i innskuddsbaserte pensjonsordninger i utgangspunktet lik rett til pensjonsinnskudd, mens likebehandling i de tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsordningene har vært vurdert i forhold til årlig pensjon. Den vanligste kombinasjonen av alders-, uføre- og etterlattepensjoner i de ytelsesbaserte ordningene i dag gir om lag lik premie for kvinner og menn i disse ordningene. Situasjonen fremover er imidlertid påvirket av flere forhold. Blant annet vil andelen gifte/samboere kunne være av betydning for tegningen av etterlattepensjoner. Videre vil kanskje muligheten til å opprette innskuddsbaserte alderspensjonsordninger med gunstig skattemessig behandling bidra til at andelen ordninger med kun alderspensjon vil øke.
Utvalget (omtalt i proposisjonen kapittel 2) anser i NOU 2001:27 at kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold hvor årlig innbetaling er lik for de to kjønn, og dette leder til like årlige ytelser, er de eneste ordninger som faller inn under hva som kan forstås som pensjonsmessig likebehandling. Utvalget uttaler videre at ordninger der ulike årlige innbetalinger gir like årlige utbetalinger er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn enn ordninger der like årlige innbetalinger gir ulike årlige utbetalinger for de to kjønn. Departementet legger for det etterfølgende i proposisjonen, og for forslag som her fremmes, til grunn utvalgets vurdering av pensjonsmessig likebehandling og akseptabel forskjellsbehandling av de to kjønn.
Departementet registrerer at like årlige ytelser for produkter med dødelighetsarv kun kan oppnås gjennom at det innbetales forskjellig premie (eller innskuddspremie) for kvinner og menn. For rene spareprodukter vil imidlertid like innskudd kunne gi like årlige ytelser for de to kjønn. Slike produkter tilfredsstiller således det utvalget karakteriserer som pensjonsmessig likebehandling. Departementet slutter seg derfor til utvalgets vurdering av at spørsmålet om kjønnsnøytralitet er særlig relevant i tilknytning til produkter med dødelighetsarv (dvs. i en engangsbetalt alderspensjonsordning eller en innskuddspensjon som er konvertert til forsikring).
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Senterpartiet, viser til at departementet legg vurderingane i NOU 2001:27 frå Kvidalutvalet til grunn for forslaget i proposisjonen. Utvalet uttaler at kollektive pensjonsordningar i arbeidsforhold der årleg innbetaling er lik for dei to kjønna, og dette leier til like årlege ytingar, er dei einaste ordningar som fell inn under det ein kan forstå som pensjonsmessig lik handsaming. Utvalet uttaler vidare at ordningar der ulike årlege innbetalingar gir like årlege utbetalingar er meir akseptable ut frå omsynet til likestilling, enn ordningar der like årlege innbetalingar gir ulike årlege utbetalingar for dei to kjønna. Fleirtalet deler dette synet.
Fleirtalet vil vise til at Likestillingsombodet hausten 2000 handsama spørsmålet om ulike premiar i livsforsikring på grunn av kjønn er i strid med likestillingslova. Konklusjonen frå Likestillingsombodet var at ulike premiar vil føre til ei ulik handsaming av kjønn, men at dette kan sjåast som sakleg, og dermed ikkje i strid med likestillingslova. Vidare viser Likestillingsombodet i si høyringsuttale til at Kvidalutvalet har lagt Likestillingsombodet sin konklusjon frå hausten 2000 til grunn for si vurdering av alternativ for kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar.
Fleirtalet vil likevel vise til høyringsuttala frå Forbrukarrådet. Her heiter det m.a:
"Forsikring er et kollektivt tilbud, bygget på tanken om solidaritet. Dvs. at det ikke er risikoen til den enkelte som blir lagt til grunn for premieberegningen, men for gruppen som helhet. Forbrukerrådet har imidlertid sett at solidaritetstanken innen forsikring er i ferd med å bli utvannet. Det er blitt mer og mer vanlig å lage mindre grupper som man kan beregne risiko ut i fra. Utviklingen aktualiserer problemstillingen i forhold til hvor langt selskapene skal få lov til å gå i å individualisere risiko og premie ved at selve forsikringsideen, dvs risikoutjevning undergraves."
Fleirtalet viser til dette og ber Regjeringa følgje utviklinga.
Fleirtalet vil understreke at spørsmålet om kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar er eit viktig likestillingspolitisk spørsmål, og fleirtalet er opptatt av å finne fram til ordningar som ikkje handsamar kvinner og menn ulikt som pensjonistar, og som heller ikkje fører til at kvinneleg arbeidskraft vert dyrare enn mannleg. Høgare innskott for kvinner enn for menn vil kunne ha negative konsekvensar for kvinner i arbeidsmarknaden, fordi det isolert sett fører til relativt sett høgare arbeidskraftkostnader for kvinner. Fleirtalet vil vise til at departementet og Kvidalutvalet likevel vurderer faren for utstøyting av kvinneleg arbeidskraft i verksemder med pensjonsordningar etter lov om innskottspensjon, som følgje av eventuelle krav om eit høgare tilskott for kvinner enn for menn, til å vere liten.
Fleirtalet vil likevel be Regjeringa følgje utviklinga nøye.
Fleirtale arbeider for kjønnsmessig likestilling for pensjonistar, på alle område. Kjønnsnøytralitet er løyst i Folketrygda som omfattar alle, i kommunesektoren ved at ordninga ligg i eigne selskap som står for utjamninga, og for statstilsette er det løyst ved eiga lov som utløyser like rettar for kvinner og menn. Fleirtalet viser til at lov om innskottspensjon opna for ein direkte forskjellshandsaming av kvinner og menn, som til då hadde vore ukjend i Noreg. Forslaget byggjer på at kvinner og menn, som har nøyaktig same løn ved pensjonsalder, same oppsparte pensjonskapital, og same faktiske livslengde, ikkje har krav på den same årlege pensjonsutbetalinga fordi kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn. Kvinna sin oppsparte pensjonskapital vert fordelt på fleire år enn menn sin, slik at dei årlege utbetalingane til kvinna vert mindre. Ei slik ulik handsaming, konkluderte Likestillingsombodet i si høyringsuttale til utkast til lov om innskottspensjon i arbeidsforhold, 4. februar 2000, til ikkje å vere rimeleg med tanke på likestillingsomsyn. Med bakgrunn i dette sette regjeringa Stoltenberg ned Kvidalutvalet i desember 2000.
Fleirtalet viser til at Likestillingsombodet peikar på at ulike premiar vil føre til ei ulik handsaming av kjønn, men at dette kan sjåast som sakleg, og dermed ikkje i strid med likestillingslova. Vidare viser Likestillingsombodet i si høyringsuttale til at Kvidalutvalet har lagt Likestillingsombodet sin konklusjon frå hausten 2000 til grunn for si vurdering av alternativ for kjønnsnøytralitet i pensjonsordningar. Fleirtalet vil peike på at problemstillinga ikkje er enkel å sjå noko løysing på, så lenge den årelange praksisen til livsforsikringsselskapa med å bruke kjønn som variabel ved risikorekning, står ved lag. Likestillingsombodet peikar på fleire alternativ i sitt brev av 4. februar 2000 til Finansdepartementet, mellom anna forslaget som no ligg føre frå Regjeringa. Ombodet omtalar forslaget om å pålegge arbeidsgivar å betale større innskott for kvinnelege tilsette, for å syte for at dei årlege pensjonsutbetalingane vert like for kvinner og menn, må sjåast på som positiv særhandsaming som fremjar likestilling mellom kjønna, jf. likestillingslova § 3 tredje ledd første punktum.
Fleirtalet viser til at kommunalt tilsette har tariffesta kjønns- og aldersnøytrale premiar i sin tenestepensjon, men at det til no berre har vore Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som har hatt høve til å tilby tenestepensjonar med slike premiar. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa har varsla organisasjonane i arbeidslivet at den ynskjer å gi alle livsforsikringsselskap høve til å tilby kjønns- og aldersnøytrale pensjonspremiar i offentleg sektor, og vil peike på at dette er positivt.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar kan føre til auka likestilling mellom kvinner og menn, og til at færre eldre arbeidstakarar vert støytt ut av arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke at òg privat sektor bør ha høve til å velje tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar. Fleirtalet vil difor be Regjeringa komme attende til Stortinget med eit forslag til nye reglar for forsikringsverksemd, som opnar for at forsikringsselskap og pensjonskasser kan tilby pensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar, både i privat og offentleg sektor.
Fleirtalet vil difor fremje følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa komme attende med endringar i verksemdsreglane for livsforsikringsselskap, som opnar for ein generell rett til å tilby tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gi sekundær støtte til dette forslaget og viser til sin merknad nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Finansdepartementet i brev til Kredittilsynet 6. september 2002 har vist til at det er behov for en ny vurdering av livsforsikringsselskapenes adgang til å forvalte pensjonskapitalen i innskuddsordninger uten dødsarv, og at departementet vil vurdere spørsmålet nærmere når Kredittilsynets vurdering foreligger. Disse medlemmer viser også til at Finansdepartementet har bedt Banklovkommisjonen i brev av 21. mars 2002 utarbeide forslag til eventuelle tiltak når det gjelder problemstillinger knyttet til premieberegning i, og flytting fra, KLP.
Disse medlemmer regner derfor med at Stortinget på bakgrunn av disse vurderingene får seg forelagt en ny sak i løpet av 2003 og vil avvente departementets vurderinger før en eventuelt ber om nye utredninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er uenig i Kvidal-utvalgets konklusjon om at faren for utstøting på grunn av høgere pensjonspremier for kvinner og eldre er liten. Dette medlem viser til undersøkelse foretatt av MMI for Kommunal Landspensjonskasse der 600 arbeidsgivere ble spurt. Nesten halvparten av disse svarte at de mente ulike pensjonspremier ble vektlagt ved ansettelse. 14 pst. av de spurte innrømmet at de selv vil legge stor vekt på at kvinner er dyrere å forsikre enn menn. Bare halvparten sa at de ikke ville ta hensyn til dette i ansettelsesprosessen. Dette medlem anser disse observasjoner som fakta som må legges til grunn for komiteens behandling. Dette medlem mener derfor det er uakseptabelt å lovfeste en ordning som vil føre til at kvinner fortsatt blir forbigått av menn ved ansettelser.
Dette medlem vil vise til at proposisjonen i kapittel 7 dokumenterer den betydelige forskjell i premieinnbetalinger som kreves når det forutsettes like årlige utbetalinger av pensjon. F.eks. kreves det 27 pst. høgere premie for kvinne enn for mann når begge er 30 år og skal ha like store årlige ytelser fra 67 år. Dette medlem mener at en slik ekstrakostnad ikke kan være i samsvar med god likestillingspolitikk og derfor bør forbys.
Dette medlem vil vise til at kvinner fortsatt tjener bare 60 pst. av menn i gjennomsnitt. Noe av denne forskjellen kan skyldes at kvinner velges bort ved ansettelser pga. høgere pensjonspremier, og at de følgelig må velge dårligere betalte jobber, og at de vanskeligere får vist sine kvalifikasjoner i ledende stillinger. Dette medlem mener den manglende likestilling i arbeidslivet representerer en meget stor tapspost i vårt samfunnsregnskap. Dette medlem mener det er Stortingets ansvar å fjerne ethvert grunnlag for kjønnsmessig forskjellsbehandling så langt vi har mulighet til det.
Dette medlem mener at det er nødvendig å lovfeste en plikt for forsikringsforetak å tilby forsikringsalternativ med kjønnsnøytrale premieinnbetalinger og -utbetalinger. Dette medlem vil vise til at Kvidal-utvalget ikke har utredet hvordan dette kan gjøres rent praktisk og lovteknisk, og beklager dette. Departementet har i brev til finanskomiteen datert 22. oktober 2002 meddelt at man ikke har grunnlag for å medvirke med forslag til lovtekst. Derved foreligger det ikke grunnlag for å få til en slik lovfesting ved denne behandling. Dette medlem mener at prinsippet om full kjønnsmessig likebehandling av pensjonspremier har brei tilslutning både i arbeidslivet og på Stortinget. Bl.a. er prinsippet programfestet av flere politiske partier. I tilknytning til behandling av Senterpartiets private forslag om å lovfeste kjønnsnøytrale pensjonspremier, skrev ledelsen i Arbeiderpartiets kvinneutvalg i Dagsavisen 3. juni i år at de oppfordret Regjeringen til å foreslå og lovfeste kjønnsnøytrale pensjonspremier. På denne bakgrunn mener dette medlem det er kritikkverdig at Regjeringen ikke legger fram grunnlag for at forslag om dette kan fremmes. Dette medlem vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen snarest legger fram en ny utredning som gir grunnlag for å lovfeste kjønnsnøytrale pensjonspremier og pålegge livsforsikringsselskap å tilby pensjonsordning som sikrer dette."
Dette medlem vil også minne om at Pensjonskommisjonen skal legge fram sin innstilling neste år. Det er ventet at spørsmål om kjønnsnøytralitet blir vurdert nøye. Dette medlem mener det vil være uheldig om det nå gis signaler om at Stortinget vil nøye seg med at prinsippet om kjønnsnøytrale utbetalinger legges til grunn for kommisjonenes utredninger.
Dette medlem vil vise til at et bredt utvalg av høringsinstanser til NOU 2001:27 har uttalt seg til fordel for prinsippet om kjønnsnøytrale premier. Det gjelder bl.a. Landsorganisasjonen i Norge, Norsk bedriftsforbund, Norsk Helse- og Sosialforbund, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Barne- og familiedepartementet og Rikstrygdeverket. Alle disse uttalelser er gitt etter at Kvidal-utvalget har forkastet prinsippet til fordel for en modell som bedre tar vare på forsikringsforetaks internasjonale konkurranseevne.
Dette medlem vil stemme imot de lovendringer som legges fram i proposisjonen.