Proposisjonen er en oppfølging av Stortingets vedtak 18. mai 2000 om å få lovfestet arbeidsmiljøbestemmelser for elever. Departementets lovforslag har som mål å forebygge og bedre forhold som innvirker på elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø. Skolen plikter å ta stilling til slike forhold. Brukermedvirkning og klagerett er styrket i forslaget. Skolemiljøet blir i siste instans underlagt statlig tilsyn.

Bestemmelsene om elevenes skolemiljø foreslås hjemlet i et nytt kapittel 9 a i opplæringsloven, ikke i arbeidsmiljøloven. Kravene gjelder alle grunnskoler og videregående skoler, samt godkjente private grunnskoler. Forholdet til privatskolene vil bli behandlet i en egen lovsak. Loven gjelder også skolefritidsordningen. Det er lagt inn en forskriftshjemmel som ikke bare gjelder elevenes skolemiljø, men også trygghet under skoleskyss.

Departementet foreslår som et overordnet krav i loven at skolen skal ha et fysisk og psykososialt miljø som har tilfredsstillende virkninger for elevenes helse, trivsel og læring. Med tilfredsstillende menes at skolemiljøet ikke skal forårsake eller forsterke helseplager eller mistrivsel, og heller ikke ødelegge, hindre eller forstyrre læringen. Det kan ikke dispenseres fra bestemmelsen.

Det fysiske skolemiljøet forutsettes å være i samsvar med anbefalte faglige normer til enhver tid. Dersom det på et område er avvik fra fagmyndighetenes norm, må skolen dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for elevenes helse, trivsel og læring. Departementet bruker termen "tilfredsstillende" som er kjent for kommunene fra forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, fra plan- og bygningsloven og annen HMS-lovgivning.

Departementet understreker at prinsippet om universell utforming er viktig og skal følges ved nybygg og påbygg. Men prinsippet bør ikke uten nærmere utredning av konsekvensene lovfestes som et absolutt krav overalt.

Lovutkastet pålegger skolen å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å oppfylle kravene til skolemiljøet. Dette arbeidet skal omfatte alt fra renhold til å forebygge mobbing slik at den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Det foreslås å lovfeste at skolens tilsatte snarest skal foreta undersøkelser og varsle skoleledelsen, dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Pålegget gjelder alle tilsatte. Er det nødvendig eller mulig, skal de selv gripe direkte inn.

Departementet ønsker å styrke elevenes og foreldrenes mulighet til å bli hørt. Skolen pålegges å ta stilling til en oppfordring fra en elev eller foresatt om tiltak for å rette på inneklimaet eller andre forhold ved skolemiljøet. Passivitet fra skolens og kommunens side skal ikke lenger hindre klagerett. Om skolen ikke tar stilling til en sak innen rimelig tid, kan det klages etter bestemmelsene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak.

Departementet vil styrke grunnlaget for elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet. Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet med internkontroll, f.eks. regler for sosial atferd. Elevrådet skal kunne oppnevne egne skolemiljørepresentanter. Disse skal fungere som talspersoner for elevene i skolemiljøsaker. Skolemiljørepresentantene skal også kunne møte og tale i arbeidsmiljøutvalget når saken angår elevenes skolemiljø. Departementet foreslår lovfestet rett til informasjon, opplæring og fritak fra undervisningstimer i den forbindelse.

Departementet foreslår å lovfeste skolens informasjonsplikt. Elevråd, foreldreråd, samarbeidsutvalg og skoleutvalg skal holdes løpende underrettet om alle forhold - hendelser, planer og vedtak - som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Disse rådene og utvalgene skal så tidlig som mulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved den enkelte skole. De har rett til å få framlagt dokumentasjon for skolens arbeid med skolemiljøet, og rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Departementet foreslår også å lovfeste at elever og foreldre snarest mulig skal varsles dersom skolen blir klar over forhold som kan ha negativ virkning for elevenes helse.

Departementets forslag åpner for direkte statlig tilsyn med elevenes skolemiljø. Departementet ønsker å beholde et kommunalt primærtilsyn med skolemiljøet etter forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det statlige tilsynet er ment å fungere mest som en etterprøvings- og kontrollinstans, som konsentrerer seg om kommuner og skoler der problemene er størst, og som driver rettledning. Departementet vil i samarbeid med Helsedepartementet se nærmere på arbeidsdelingen mellom kommunalt og statlig tilsyn.

Departementets forslag legger ingen nye økonomiske plikter på kommunene og fylkeskommunene, ettersom lovutkastet ikke innebærer innholdsmessig endring av dagens krav til det fysiske og psykososiale skolemiljøet eller nye standardkrav til skolebygg.