Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjørgulv Froyn, Martin Kolberg, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, slutter seg til Regjeringens forslag om endring av § 23 i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne- og farvannsloven). Endringen vil gi departementet hjemmel til å fastsette at eiendommer og andre eiendeler som inngår som en del av en havnekasse, i særlige tilfelle og på nærmere fastsatte vilkår, kan disponeres eller for øvrig benyttes til investeringer til andre formål enn havneformål. Dette vil gjøre det mulig å omdisponere bruken av havnearealer som ikke lenger skal brukes til havnevirksomhet. Forutsetningen er imidlertid at investeringene fortsatt inngår som en del av midlene i havnekassen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at bakgrunnen for forslaget er knyttet til vedtaket om bygging av opera i Bjørvika og byutvikling i tilknytning til dette. Dette vedtaket innebærer at arealer som i dag benyttes til havneformål i Oslo Havn, vil bli omregulert til andre formål. Oslo Havns havnekasse er en betydelig grunneier i området, og etter Regjeringens oppfatning bør Oslo Havn gis anledning til å opptre som ordinær grunneier i den byutvikling som vil finne sted i Bjørvika for å kunne realisere den potensielle verdien eiendommene har.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at lovforslaget har vært ute til høring i ulike departementer og organisasjoner. De fleste av høringsinstansene har uttrykt seg positivt til lovforslaget. Det er etter flertallets oppfatning at de kritiske kommentarene som er kommet inn er vel ivaretatt i forslag til lovtekst.

Flertallet legger vekt på at det i begrunnelsen for lovforslaget blir understreket at endringen ikke på noen måte skal legge grunnlag for et system for "tapping" av havnekassen til fordel for andre formål enn havneformål. Det er viktig å gjerde inn risikoen knyttet til langsiktige engasjementer i byutviklingsprosjekter for å hindre at slike engasjementer ikke forplanter seg til selve havnevirksomheten og svekker det økonomiske grunnlaget for framtidig havnevirksomhet. Flertallet oppfatter derfor at bruk av aksjeselskapsformen er vesentlig for å oppnå et varig rettslig bindende skille når det gjelder økonomisk risiko, mellom det engasjementet det gjelder og den fortsatte havnevirksomheten. Forslaget til lovendring innebærer ingen unntak fra prinsippet i gjeldende havne- og farvannslov om at midler som inngår i en havnekasse skal forvaltes forsvarlig og holdes atskilt fra havnekommunens økonomi.

Flertallet er innforstått med at forslaget til lovendringen er framkalt av den spesielle situasjonen som er oppstått for Oslo Havn etter vedtaket om opera i Bjørvika, men viser til at lovendringen vil kunne ha betydning for andre havner med havnestyre oppnevnt av departementet etter havne- og farvannsloven § 12 første ledd.

Etter lovforslaget vil Oslo Havn få muligheter til å etablere et eget eiendomsselskap eiet av Oslo Havn og undergitt havnestyrets forvaltning som en del av havnekassen. Havnestyret vil bli det nye selskapets generalforsamling og vil innenfor rammen av Fiskeridepartementets vedtak om bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål få en juridisk partsrolle i den framtidige utviklingen i Bjørvikaområdet.

Flertallet vil ellers foreslå at loven trer i kraft straks.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Kenneth Svendsen, viser til at departementet foreslår en endring slik at midler fra havnekassen kan investeres i prosjekter eller virksomhet med andre formål enn havneformål.

Disse medlemmer vil vise til at havnelovens nåværende § 23 slår fast at:

"Avgifter som kommunen oppebærer etter loven her, skal bare benyttes til havneformål."

Disse medlemmer vil videre vise til at i lovens forskrifter gis en definisjon av havnekassen som alle eiendommer, bygninger, havneanlegg, havneinnretninger og andre verdier som er bygget eller anskaffet over en offentlig havns regnskap, tilhører havnekassen.

Årsaken til denne begrensningen er at havnekassens midler er opparbeidet ved brukernes betaling for havnetjenester. Brukernes betaling for dette er en del av sluttprisen til kunden for varer som transporteres gjennom en havn, og for produksjon av persontransporttjenester (ferjedrift). Brukerbetalingen går ikke bare til drift og administrasjon av havnen, men også til kjøp, opparbeidelse og vedlikehold av havnearealer og -innretninger.

Å ta verdier ut, slik at de går tapt for havnekassen, vil bety at det blir dyrere å transportere varer og passasjerer gjennom en havn. Konsekvensene av dette er begrensninger i havnens evne til å foreta nyanlegg og nyinvesteringer, eller at andre transportformer (først og fremst vegtrafikk) blir mer konkurransedyktig overfor sjøtransport. Dette siste bidrar til at de økte utgiftene blir fordelt på færre brukere, og blir dermed enda høyere.

I St.meld. nr. 28 (2001-2002) foreslås at store verdier tilhørende havnekassen til Oslo Havn investeres i byutviklingsprosjektet Bjørvika. Lovendringen i Ot.prp. nr. 90 (2001-2002) må ses på som en spesiallaget lovendring for å få ut verdiene av Oslo Havn slik at disse kan anvendes til virksomhet som ikke har noe med havnetrafikk å gjøre, og som Oslo Havn ikke ønsker å delta i.

Regjeringens forslag kan derfor bli en ekstraskatt på varer som omsettes til forbrukere i Oslo-området. Disse medlemmer vil motsette seg en lovendring som kan gi en slik ekstraskatt.

Årsaken til Oslo Havns skepsis til utviklingsselskapet er først og fremst prinsippet om at havnebrukernes midler ikke skal brukes til annet enn havneformål. I tillegg står havnen overfor store investeringer og flytteprosjekter for tiden.

Foruten bulk og passasjerferjetrafikk er Oslo Havn tungt inne i godstrafikk med store anlegg for containertrafikk. Dette er både ro-ro-anlegg ("roll on, roll off", der containerne losses og lastes med kjøretøyer, og lo-lo-anlegg ("load on-load off" der containerne blir losset og lastet med containerkraner). Containerhavnene (lo-lo) på Filipstad og Ormsund er under ombygging/modernisering. Containerhavnen (ro-ro) på Sørenga skal legges ned. Nytt kombianlegg for lo-lo og ro-ro er planlagt etablert på Sjursøya. Bystyret sluttet seg i november 2001 til disse planene.

Alt er forutsatt finansiert av havnekassens midler. Disse medlemmer mener planene for flytting av containertrafikken til Sjursøya er svært viktig, og bør gis høyeste prioritet.

Det er også på tale å flytte eller samle passasjerferjeterminalene, som i dag befinner seg på Revierhavna v/Akershus (STENA og DFDS), og på Hjortnes (Color Line). Hvordan dette skal gjøres er imidlertid langt fra avklart.

Disse medlemmer frykter at Regjeringens opplegg kan true det økonomiske grunnlaget for de lokale flytte- og moderniseringsplanene for Oslo Havn, og at de verdiene som er blitt tilført Oslo Havn fra brukerne, ved tvang vil bli investert i et svært risikabelt byutviklingsprosjekt.

Disse medlemmer kan derfor ikke slutte seg til proposisjonen.