1. Sammendrag
- Innledning
- Begrunnelsen for lovforslaget
- Høringsuttalelser
- Økonomiske og administrative konsekvenser
I proposisjonen fremmes et forslag om endring av § 23 i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne- og farvannsloven).
Bestemmelsene i § 23 inneholder bl.a. regler for anvendelsen av de midler og verdier, herunder faste eiendommer, anlegg og andre eiendeler, som inngår i en havnekasse.
Bestemmelsene innebærer at havnekassen skal holdes atskilt fra havnekommunens øvrige økonomi, og ikke kan anvendes til investeringer eller brukes på annen måte til andre formål enn havneformål. Avkastning av midler og eiendeler som inngår i havnekassen, skal tilføres havnekassen.
Fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen at det i havne- og farvannsloven § 23 inntas et nytt siste ledd hvoretter departementet gis hjemmel til å fastsette at eiendommer og andre eiendeler som inngår som del av en havnekasse, i særlige tilfelle og på nærmere fastsatte vilkår skal kunne disponeres eller for øvrig benyttes til investeringer til andre formål enn havneformål.
Slike engasjementer fra en havnekasses side forutsettes å skje innenfor rammen av eget aksjeselskap.
Departementet legger til grunn at de verdier som slik bruk eller investeringer fører til, fortsatt skal inngå i havnekassen, og at all avkastning skal tilføres havnekassen.
Den bestemmelse som foreslås vil bl.a. gjøre det mulig å omdisponere eiendommer fra havneformål til andre formål uten at transaksjonen har direkte økonomiske konsekvenser for havnekassen.
Bestemmelsens virkeområde er avgrenset til større havner med egne havnestyrer oppnevnt av Fiskeridepartementet etter havne- og farvannsloven § 12.
Den lovbestemmelse som foreslås gjør ikke unntak fra prinsippet i gjeldende havne- og farvannslov om at midler som inngår i en havnekasse skal forvaltes forsvarlig og holdes atskilt fra havnekommunens økonomi. Forslaget åpner imidlertid for at eiendeler og andre midler i havnekassen kan investeres i prosjekter og annen virksomhet som ikke direkte gjelder havnevirksomhet, forutsatt at engasjementet medfører en økonomisk sett forsvarlig forvaltning av midlene i havnekassen.
Ved utformingen av vilkårene i tillatelse til engasjement skal Fiskeridepartementet påse at engasjementet rettslig sett utformes slik at det holdes atskilt fra selve havnevirksomheten. Det er vesentlig at det etableres rettslige skranker som sikrer at risiko knyttet til et engasjement til annet enn havneformål ikke vil kunne overføres til og belaste fremtidig havnevirksomhet. Et havnefremmed engasjement bør således gjennomføres via et datterselskap eller via aksjeinteresser i annet selskap uten at havnekassen påtar seg øvrige forpliktelser knyttet til det prosjekt eller den virksomhet det gjelder.
Regjeringen anser det som avgjørende at beslutninger vedrørende bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål treffes av departementet. Særlig gjelder dette for havner med havnestyre opprettet etter havne- og farvannslovens § 12 første ledd, deriblant Oslo Havn, da denne bestemmelsen gjelder havner som har vesentlig betydning utenfor egen kommune.
Beslutningen om byggingen av opera i Bjørvika og byutviklingen i tilknytning til dette, medfører at arealer som i dag benyttes til havneformål i Oslo Havn, vil bli omregulert til andre formål. Oslo Havns havnekasse er en betydelig grunneier i området.
Regjeringen mener at Oslo Havn må gis anledning til å opptre som ordinær grunneier i byutviklingen i Bjørvika for slik å kunne realisere den potensielle verdi eiendommene har. Også i andre storbyområder kan forholdene ligge til rette for tilsvarende omregulering av enkelte arealer som hittil har vært benyttet til havneformål.
Lovendringen vil imøtekomme det behov for rettslig avklaring i forhold til havne- og farvannsloven som foreligger som følge av de aktuelle planer vedrørende bruk av visse havnearealer i Oslo til byutviklingsformål.
En avgjørende forutsetning for lovforslaget er at investeringer til annet enn havneformål ikke medfører en tapping av havnekassens midler.
Etter Regjeringens mening må de verdier som ligger i havnekassen for Oslo Havn i dag, herunder avkastning fra investeringer til annet enn havneformål, bevares og reserveres til bruk ved gjennomføring til beste for Oslo Havn og brukerne av havnen av eventuelt alternative havneløsninger i Oslofjordregionen.
Fremdriften i operaprosjektet i Bjørvika, og byutviklingsplanene for Oslo i tilknytning til dette, har ført til behov for rask endring av havne- og farvannsloven på nåværende tidspunkt. Det vises i denne forbindelse til omtalen i St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika. Lovforslaget må derfor fremmes uavhengig av arbeidet i Fiskeridepartementet med en alminnelig revisjon av gjeldende havne- og farvannslovgivning.
Lovforslaget med Fiskeridepartementets begrunnelse og merknader har vært sendt på høring til departementer og organisasjoner, jf. nærmere omtale i kap. 3 og kap. 4 i proposisjonen.
De fleste av høringsinstansene finner å kunne gi sin tilslutning til lovforslaget. Samtidig understreker næringslivsorganisasjonene at havnekassens eiendeler og øvrige midler først og fremst bør benyttes til havneformål og utvikling av infrastruktur for sjøtransport, og viser til at midlene i hovedsak er bygget opp via avgifter pålagt skipsfartsnæringen og transportbrukere.
Departementet er i og for seg enig i dette, men vil fremheve at det vesentlige må være at de verdier som på denne måten er bygget opp, blir forvaltet på en måte som ut fra vanlige forretningsmessige vurderinger må anses betryggende, slik at verdiene over tid vil kunne komme havnevirksomheten til gode.
Forslaget forventes ikke å ha nevneverdige administrative konsekvenser, verken for stat eller kommune. De administrative prosedyrer som denne bestemmelsen legger opp til vil ikke berøre havnens brukere i nevneverdig grad.
For å sikre klare skillelinjer mellom havnens aktiviteter og havnekassens disposisjoner er det hensiktsmessig at havnen gis anledning til å opprette selskaper, hvorfra de ulike aktiviteter kan drives.
I forbindelse med utviklingen av Bjørvika tas det sikte på å etablere et eget eiendomsselskap eiet av Oslo Havn og undergitt havnestyrets forvaltning som del av havnekassen. Den formelle hjemmelsoverføringen til eiendomsselskapet vil utløse krav om dokumentavgift til staten. Denne ekstrabelastning vil Regjeringen kompensere.
I brev av 4. juni 2002 fra fiskeriministeren til Stortinget opplyses at odelstingsproposisjonen skulle hatt et eget forslag til vedtakets II med følgende ordlyd: Loven trer i kraft straks.