7. Stemmerett og manntall
Alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utløpet av valgåret har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Ved disse valgene har også utenlandske statsborgere stemmerett på ellers like vilkår, hvis de har vært registrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. For statsborgere i de andre nordiske land er det tilstrekkelig at man er registrert som bosatt i Norge senest 31. mars i valgåret.
Utvalget diskuterer om stemmerettsalderen ved lokalvalg bør settes ned til 16 år. Flertallet går imot en slik endring.
Utvalget mener at det bør settes en grense ved ti års sammenhengende opphold i utlandet for å kunne delta ved lokalvalg i Norge.
En god del høringsinstanser uttaler seg positivt til mindretallets forslag om å senke stemmerettsalderen til 16 år ved lokalvalg. Videre støtter de fleste av dem som uttaler seg, forslaget om å oppheve retten til å stemme ved lokalvalg etter ti år utenlands.
Når det gjelder spørsmålet om senket stemmerettsalder ved lokalvalg, viser departementet til Valglovutvalgets drøftelse. Departementet slutter seg til utvalgets konklusjon, og finner ikke at det er grunnlag for å fremme forslag om nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg. Departementet ser det heller ikke hensiktsmessig å innføre lovhjemmel som ville åpne for forsøk med nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg. Etter departementets oppfatning bør ungdoms deltakelse i lokalpolitikken stimuleres på andre måter.
Departementet stiller seg tvilende til forslaget om å la personer som har bodd ute i mer enn ti år miste stemmeretten ved lokalvalg. Departementet legger avgjørende vekt på hensynet til at regelverket bør være så ensartet som mulig, og foreslår at gjeldende rett videreføres på dette punkt.
Komiteen vil understreke viktigheten av at unge mennesker stimuleres til samfunnsdeltakelse og interesse for politikk. Her har partiene et viktig ansvar.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er likevel enig med departementet i at det ikke er aktuelt å gjøre forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Myndighetsalderen i Norge er på 18 år og flertallet anser det lite hensiktsmessig å skille mellom valgbarhets-, myndighets- og stemmerettsalder.
Komiteen ønsker å understreke de politiske partiers ansvar for å sikre at ungdom under stemmerettsalder gis muligheten til å delta i politiske fora som ikke omfattes av valgbarhetsbegrensningene i kommunelovens § 14.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til mindretallet i Valglovutvalget sin argumentasjon i spørsmålet om stemmerettsalder. Det vises til mindretallets argumentasjon slik den er gjengitt på side 103 i utredningen.
Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:
"§ 2-2 første ledd skal lyde:
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår: vedkommende vil ha fylt 16 år innen utgangeren av valgåret."
For å kunne utøve stemmeretten, må man, i tillegg til å fylle de alminnelige vilkår for stemmerett, være innført i manntallet på valgdagen. Det er valgstyret i kommunen som har ansvaret for at det føres et manntall over alle med stemmerett i kommunen.
Utvalget diskuterer forslag til endringer i regelverket på tre områder:
1. Om ansvaret for manntallsføringen bør overføres fra kommunene til staten.
2. Om fristene kan forkortes og reglene for valgstyrets behandling av manntallet forenkles.
3. Om det bør skje endringer i prosedyrer som gjelder for manntallsføring av personer under utdanning.
Utvalget konkluderer med at de beste grunner taler for at manntallsføringen fortsetter å være en kommunal oppgave, som valgstyret har ansvaret for.
Uansett hvem som har ansvaret for manntallsføringen, mener utvalget man bør se om det er mulig å forenkle dagens system, og å endre fristene.
Utvalget foreslår at kjennelsesmøtet oppheves som obligatorisk møte i valgstyret. I de tilfelle det kommer klager over manntallet bør disse behandles av valgstyret, med mindre det dreier seg om tilfelle der det må anses unødvendig med behandling på politisk nivå i kommunen.
Tidspunktet for når man må være registrert som bosatt i en kommune for å ha stemmerett der, bør kunne flyttes atskillig nærmere valgdagen enn det som følger av dagens system. Utvalget foreslår 30. juni i stedet for 31. mars.
Utvalget foreslår at valgstyret skal sørge for at manntallet legges ut til ettersyn så snart det er mottatt, på de steder valgstyret bestemmer. Manntallet bør ligge ute frem til valgdagen. I tidsrommet fra manntallet er mottatt og lagt ut, og frem til valgdagen, ser utvalget for seg at valgstyret kan foreta løpende oppdatering av manntallet.
Utvalget mener det er viktig at manntallet er mest mulig korrekt på valgdagen. Oppdateringer bør derfor kunne skje helt frem til dagen før valgdagen.
Folkeregisterforskriften har lagt til grunn at studenter ikke kan melde flytting til studiekommunen, men har måttet stå registrert som bosatt der vedkommende hadde sitt bosted før studiene tok til. Utvalget går i sin innstilling inn for å løsne det bånd som har vært mellom folkeregisteret og manntallet. Derved kan den enkelte student etter eget ønske velge om han eller hun vil la seg registrere i manntallet i den kommunen utdanningsinstitusjonen ligger, uavhengig av registrert bostedsadresse.
Mange høringsinstanser har uttalt seg om forslagene fra utvalget som gjelder praktiske rutiner for arbeidet med manntallet.
Departementet viser til utvalgets drøftelse, og slutter seg til de vurderinger som er gjort angående spørsmålet om hvorvidt staten bør overta ansvaret for manntallet.
Departementet legger til grunn at ansvaret for og arbeidet med manntallet fortsetter å ligge hos kommunene.
Departementet er enig med utvalget i at dagens system kan forenkles og at dagens frister bør kunne justeres. Når det gjelder forslag til forenklinger, er departementet enig med utvalget og flertallet av høringsinstansene i at det obligatoriske kjennelsesmøtet, hvor valgstyret skal ta stilling til klager og eventuelt vedta endringer og gi manntallet sin formelle godkjenning, kan utgå.
Departementet er videre enig med utvalget i at utøvelse av stemmerett er en så viktig rettighet at velgerne må gis anledning til å kunne kontrollere at denne rettigheten ikke er blitt fratatt dem ved en feil. Manntallsutkastet bør derfor fortsatt legges ut til gjennomsyn for velgerne.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å flytte skjæringsdatoen for manntallet til 30. juni.
Departementet følger også opp utvalgets forslag når det gjelder å skyve på tidspunktet for starten av forhåndsstemmeperioden, slik at denne starter 10. august, ikke 15. juli som i dag.
På bakgrunn av at ansvaret for forhåndsstemmegivningen foreslås tilbakeført fra Posten til kommunene, foreslås det også at ordningen med obligatorisk utsending av valgkort til alle velgerne ikke blir videreført. Kommunene kan imidlertid på frivillig basis sende ut valgkort til velgerne dersom de ønsker det.
Når det gjelder situasjonen for studentene, har det skjedd endringer i regelverket siden utvalget avga sin innstilling i januar 2001. I dag kan alle studenter som ønsker det, melde flytting til studiekommunen og således bli folkeregisterført og manntallsført der. Etter eget ønske kan de altså avgi stemme og velges til politisk verv i studiekommunen. Departementet anser at den endringen som er skjedd som følge av endringen i folkeregisterforskriften, er en tilfredsstillende løsning. Departementet foreslår derfor ikke endringer i gjeldende rett, men går inn for at folkeregisteret fortsatt legges til grunn for manntallsføringen.
Komiteen er enig i at manntallsføringen fortsatt skal være en kommunal oppgave.
Når det gjelder tidspunktet for når man må være registrert som bosatt i en kommune for å ha stemmerett der, er komiteen enig i at dette flyttes fram. På bakgrunn av de opplysninger som fremkom under komiteens høring om valgloven, vil komiteen foreslå at fristen settes til 31. mai i stedet for 30. juni. Dette er begrunnet i praktiske problemer valgsekretariatene i kommunene står overfor når kandidater på listene skal bekreftes mv. Ved frist for registrering pr 30. juni vil utsendelse til kandidatene først kunne skje fra begynnelsen av juli, dvs. midt i ferietiden.
Komiteen fremmer følgende forslag til endringer:
"§ 2-4 første ledd skal lyde:
(1) Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der de var folkeregisterført som bosatt den 31. mai i valgåret.
§ 2-2 annet ledd bokstav b) skal lyde:
b) er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret. "
Komiteen viser til at ordningen med valgkort har hatt betydelig effektiviseringseffekt for valgavviklingen. Velgerne har visst hvor de skulle stemme og antall henvendelser om stemmested har gått betydelig ned. Likeledes har avviklingen av stemmegivningen i selve valglokalet latt seg gjennomføre langt raskere. Komiteen vil imidlertid understreke at hvorvidt man ønsker å benytte valgkort bør være opp til den enkelte kommune å avgjøre.